Papirbaserte systemer gir lang saksbehandling hos NVE

Det kan ta opptil ti år fra planprosessen starter til en ny trafo, ledning eller kabel er i drift, i hvert fall for de større prosjektene. Av dette er opp til fire år saksbehandling av konsesjonssøknaden.

Nå skal tiden ned.

– Vi fikk midler fra Olje- og energidepartementet i fjor, da startet vi planprosessen for nettutvikling og skaffet oss en god oversikt. I år skal vi komme i mål med digitalisering av konsesjonsprosessene, håper Inga Nordberg, direktør for energi- og konsesjonsavdelingen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Papirbaserte systemer

Hun frykter at det vil ta noen år før hele prosessen er i mål. I november i fjor mottok Nordberg et brev fra Statnett med tittelen «Oppdatert investeringsplan». Der skriver konserndirektør Gunnar G. Løvås at «Kraftsystemet må settes i stand til å levere mer kapasitet langt raskere enn hva vi trodde for bare få år siden.»

Brevet treffer midt i kjernen av problemet hele kraftbransjen sliter med: papirbaserte brev, e-poster og en mengde unødvendige telefonsamtaler. Men Statnett er forpliktet til å sende brevet, det går klart frem i Forskrift for energiutredninger, som også stiller krav om flere typer rapporteringer.

– Jeg ser for meg at vi får på plass et slags nettselskapenes «Min side». En av utfordringene med digitalisering er at det foreløpig mangler gode standarder. Der samarbeider vi med bransjen. Det trengs også noe utvikling av programvare og systemer, sier Nordberg.

Opprettet selskap for digitalisering

På Fornybar Norges årskonferanse i Bergen i mars i år ble de fem nettselskapene BKK, Elvia, Glitre nett, Lede og Tensio enige om å opprette selskapet ElBits, etter mal fra banknæringens Bits. Statnett og Elnett har signet en intensjonsavtale og kan bli med på eiersiden.

Øivind Askvik, administrerende direktør i Lede og styreleder i ElBits, forteller at de allerede har fått på plass tjenesten wattapp.no, der kunder kan finne ledig kapasitet og også se planlagte utbygginger. Over sommeren er planen å teste en nasjonal tilknytningsportal der bedrifter kan fylle inn informasjon, og deretter går søknaden automatisk til rett selskap, både for produksjon og nett.

– Det kan sammenlignes med banktjenester, alle kan betale eller ta ut penger uavhengig av hvilken bank de er kunde hos. I dag snakker ikke nettselskapene samme språk, nå har vi fått på plass en grunnplattform som skal utvikles, forteller Askvik.

Det samme systemet skal benyttes overfor NVE. Askvik tror at jobben for saksbehandlerne blir lettere når alle gjør alt på samme måte med de samme standardene.

Bedre søknader

– Nettselskapene må levere gode søknader. Vi kan ikke kun kritisere NVE for lang behandlingstid, vi må også kunne levere søknader som gir færre frem- og tilbakerunder.

På vegne av bransjen tar Askvik noe selvkritikk og sier at kvaliteten på konsesjonssøknadene har variert for mye.

– NVE og ElBits kan utvikle en løsning der søknaden ikke går til NVE før den er komplett og kvalitetssikret. Det vil gi en hurtigere behandling fra NVEs side, vi må spille hverandre gode, sier Askvik.

I mellomtiden må konsesjonssøknadene behandles på gamlemåten. Det er kø, og behandlingen tar lang tid. Inntil i fjor var det 13 personer i NVE som håndtere søknader, både for produksjon og distribusjon. Det økte til 20, og for inneværende år er det bevilget midler til ytterligere 17 stillinger, altså mer enn en dobling på to år.

– Vi har ennå ikke klart å kutte køen, men vi har klart å holde den stabil selv om antallet søknader har økt, sier Nordberg.

Flere måneder i ventekø

Nå er omtrent 100 søknader om nettanlegg i køen, og det tar fra syv til ti måneder fra NVE har mottatt en søknad til behandling starter. Nordberg forteller at enkle og godt forberedte søknader går gjennom på tre måneder. Om det kreves høringer, øker tiden til 6 – 12 måneder og videre opp jo mer komplekse og store utbygginger det er snakk om.

Det tok virkelig av i 2018 og 2019, da antallet søknader vokste kraftig. Behovet for bedre overføringskapasitet og økt produksjon har vært kjent lenge. Likevel vil ikke Nordberg legge skylden på noen.

– Nei, fordi behovet for elektrifisering av samfunnet kom omtrent samtidig som behovet for fornying og oppgradering av et gammelt nett. Både vi i NVE og Statnett lager jevnlig analyser, men vi kan ikke be noen om å oppgradere.

NHO-foreningen Norsk industri har gitt uttrykk for at dagens situasjon, der det ikke bygges ut før det foreligger et behov hos en industribedrift, bør endres, slik at det bygges god elkraftkapasitet til industriområder selv før en industribedrift ber om det. Det kan fort gi dyrere strøm og nettleie, tror Nordberg.

– Det vil i så fall kreve en politisk beslutning. Å bygge ut før industrien ber om kraften, er det samme som å bygge ubrukt kapasitet. Det er dyrt og vil gi dyrere strøm og nettleie.