Ørsted-sjefen: – Det er dette vi har lengtet etter

Stavanger: Administrerende direktør i danske Ørsted, Rasmus Errboe, mener glasset nå er halvfullt for havvind i Europa. Han snakker da spesifikt om bunnfast havvind.

– I alle de årene jeg har gjort det jeg gjør nå, så har jeg aldri sett et skifte med denne farten og i denne størrelsesordenen jeg ser nå for offshore vind, sa han i et intervju på scenen under oljemessa i Stavanger.

Han peker blant annet på politiske mål, fulgt opp av konkrete planer, og en rekke nye anbud som skal komme i løpet av de neste 12 månedene.

Fra Dong til havvind

Errboe overtok som leder av fornybarselskapet for omkring halvannet år siden, etter å ha jobbet i selskapet siden 2012.

Ørsted har siden 2009 vært gjennom en omfattende omlegging – hvor de gikk fra å være Dong, det danske olje- og gasselskapet, til å bli et nesten rendyrket havvindselskap.

Det er de blant de første som har gjort. November i fjor kunne selskapet melde at de var det første selskapet i verden som hadde fullført en fullstendig grønn overgang, med 98 prosent reduksjon i utslipp.

Men det har ikke skjedd uten skjær i sjøen.

De er fortsatt midt i en omfattende nedbemanning, hvor de skal kvitte seg med 2000 ansatte, de har gjennomført en emisjon for å hente inn 100 milliarder kroner i ny kapital, og de har solgt seg ut av en rekke bransjer.

Ørsteds havvindprosjekter i USA, Revolution Wind og Sunrise Wind, ble også en verkebyll, etter stoppordre fra Trump-administrasjonen i fjor høst. Selskapet måtte gå rettens vei for å få fortsette å bygge prosjektene, og Revolution Wind startet produksjonen i mars i år. Stansen kostet selskapet flere millioner kroner.

Equinor med eierandel

Errboe erkjenner at selskapet har vært gjennom en utfordrende periode. Han er likevel ikke i tvil om at det var den veien de måtte gå.

– Når jeg ser på hva som har skjedd i verden, og i Europa spesielt, de siste 18 månedene siden jeg tok over, så er jeg bare mer overbevist om at den strategiske grepet vi tok for Ørsted var det rette for oss.

Det er den danske stat som er største eier i Ørsted, med en andel på 50 prosent.

Equinor ble nest største eier da de i 2024 kjøpte i underkant av 10 prosent av aksjene i selskapet. De gikk også inn med mer penger, da emisjonen ble gjennomført, for å beholde den posisjonen.

– Så på fakta

– Det startet ved at vi så på fakta om klimaendringer. For oss, som for de fleste, så var skriften på veggen ganske klar.

Da ble avgjørelsen tatt om et strategisk skifte, bort fra å være et fossilselskap.

– Vi visste at vi hadde en veldig lang reise foran oss, og jeg er veldig stolt over at vi fullførte transformasjonen i fjor. Alt etter når du startet klokka, så tok det mellom 15 og 20 år, sier Errboe.

– Dette er en historie om to-tre gode strategiske avgjørelser og så gjennomføring, gjennomføring, gjennomføring. Ikke bare snakke om det, men faktisk gjøre det.

Siden har de i tillegg spisset selskapet mot bunnfast havvind, bort fra flytende havvind og grønt drivstoff, og de har solgt seg ut av all landvind i Europa.

– Slik kan vi konsentrere innsatsen vår på de områdene hvor vi har konkrete evner og hvor vi kan levere på visjonen vår – som er havvind.

Han påpeker at han er fornøyd med der selskapet er nå, samtidig som han har i bakhodet at de kun er halvveis i en treårig snuplan.

Kostnadsplatå

Havvindindustrien har hatt noen tøffe år, med kostnadsvekst, mangel på turbiner og flere anbudsrunder i Europa uten en eneste budgiver.

Errboe trekker også frem det han beskriver som et usunt konkurransemiljø innad i bransjen, hvor tilbud og etterspørsel ikke sto i forhold til hverandre.

At hvert land valgte hver sin modell for havvindanbud, gjorde det heller ikke enkelt for industrien, og på toppen av dette kom den voldsomme kostnadsøkningen innen havvind fra 2020 til 2025.

– Det var ikke bærekraftig, sier Errboe.

– Nå har kostnadsnivået nådd et platå, og vi har mye mer forutsigbarhet. Og det er det vi trenger, legger han til.

– Kjennes annerledes ut

For fremtiden trekker han frem mål om 300 gigawatt havvind i EU innen 2050. I dag finnes det 38 gigawatt.

– Men jeg har sett mange mål i mitt liv, og jeg har sett mange mål som ikke nås. Dette kjennes annerledes ut, fordi beslutningstakerne er mer eksplisitte på hvordan det skal gjennomføres, sier Errboe.

Det neste året kommer det ut anbud på i flere europeiske land, inkludert Danmark, Storbritannia, Tyskland, Belgia og Nederland.

– Denne forutsigbarheten og forpliktelsen, det er dette vi har lengtet etter i lang tid. Nå må industrien ta ballen og levere, poengterer han.