Omstridt batteri skal sikre strøm til Røros: – Kastet bort millioner

Batteriet skal etter planen stå klart før jul, men før lanseringen har det kommet mye kritikk mot prosjektet. 

Røros er avhengig av én nettforbindelse. Batteriet skal bidra til mer stabil strøm, rask tilgang på kraft ved avbrudd og bedre beredskap for industrien og lokalsamfunnet.

Problemet er at løsningen det kommuneeide selskapet Ren Røros har valgt, er altfor dyr, ifølge Per Morten Hoff, medeier og tidligere IKT Norge-leder. 

– Jeg synes prosessen har vært preget av ekstremt hastverk, sier Hoff til TU.

Han har innhentet tilbud fra flere batterileverandører og laget en rapport som tyder på at batteriet kunne vært flere titalls millioner kroner billigere dersom det hadde blitt lagt ut på anbud, noe anskaffelsen ikke ble. 

Avisene Fjell-Ljom og Arbeidets Rett har fulgt saken tett.

Ren Røros driver både kraftproduksjon, kraftnett og it-tjenester i tillegg til batteri. Kommunen eier 67 prosent av selskapet. Hoff har tidligere vært styreleder i Ren Røros. Han er også lokallagsleder for partiet Venstre.

Røros-batteriet har 5 MW effekt og 12 MWh kapasitet. Systemet leveres av japanske Hitachi via norske TNG Energy. Battericellene er fra kinesiske CATL. 

Hoff har på vegne av de andre eierne utenom kommunen laget en rapport der han har hentet inn tilbud på lignende batterier fra andre leverandører og konsulenter. 

• Ultimati Energie tilbyr ferdige batterisystemer for mellom 190 og 290 euro per kilowattime. Et ferdig europeisk batterianlegg ville kostet mellom 24 og 38 millioner kroner, ifølge tilbudet.

• Kinesiske Polinovel Tech tilbyr nøkkelferdige 20-fots containere til 19,2 millioner kroner.

• Kinesiske Elecnova tilbyr battericontainer klar for nettilkobling for 20,1 millioner kroner. Denne prisen inkluderer ikke frakt fra Kina.

Konsulentselskapene anslår også priser langt under 60 millioner kroner for batterisystemet. Batteriet kunne dermed vært mellom 25 og 35 millioner kroner billigere, mener Hoff.

«Ren Røros har etter beste skjønn kastet bort millioner på ikke å gjennomføre en anbudsrunde. Hastverket har kostet svært mye og står ikke på noen måte i forhold til en eventuell gevinst», konkluderer Hoff.

Juridisk trygt

Hilmar Fredriksen, daglig leder i Ren Røros, mener det er mye med Røros-batteriet som ikke er tatt med i tilbudene Hoff har hentet inn.

– Jeg har ikke brukt veldig mye tid på å gå dypt inn i Hoff sin rapport. Sammenligningen med tilbudene Hoff har fått er likevel feil. Det er veldig mange elementer som både rigging og grunnarbeider som driver prisene, sier Fredriksen.

I tillegg har Røros-batteriet et helt spesielt bryteranlegg som ikke er inkludert i pristilbudene fra de andre, påpeker han.

Fredriksen jobbet ikke i selskapet da batteriet ble bestilt og vil ikke si om han ville gjort ting annerledes i dag. Det var datterselskapet Ren Røros Batteri som bestilte batteriet. 

– Juridisk sett har Ren Røros Batteri ikke gjort noe feil. Ren Røros Batteri AS kan kjøpe inn det batteriet de selv vil. Det er heller ikke sånn at vi Ren Røros Batteri har kjøpt et batteri i blinde, sier Fredriksen.

Ren Røros har for tiden en gjennomgang av innkjøps- og anskaffelsesrutinene i alle selskaper, og disse vil følges fremover, legger han til. 

Anskaffelsen trenger ikke legges ut på anbud så lenge batteriet regnes som et kommersielt produkt for kjøp og salg av strøm. 

Spesiell løsning

Tommy Bønsnæs, daglig leder i TGN Energy, kan ikke si om kontrakten burde vært lagt ut på anbud eller ikke, men sier at de fikk kontrakten etter at Ren Røros tok kontakt. Da hadde de allerede levert lignende teknologi til Rørosmeieriene like ved.

– Det var tydelig for meg at de ville ha en teknologi som ikke mange andre kan levere, sier Bønsnæs.

Det spesielle med batteriet er ifølge ham inverteren, som gjør at batteriet detekterer og kobler seg inn veldig raskt dersom det skulle bli strømbrudd.

– En av funksjonene som denne har, som jeg tror få andre har, er at den ved strømbrudd leverer til høyspent i løpet av 50 millisekunder, sier han.

Ikke sammenlignbart

Bønsnes mener Hoffs rapport sammenligner epler og pærer. 

– Hvis det er snakk om en ren handelsmaskin for strøm, så kunne det sikkert vært billigere, men dette er noe annet. Man kan helt sikkert få billigere batterier, men det ville ikke vært et sammenlignbart produkt.

Hvorvidt billigere batterier faktisk er billigere blir først klart etter 20 år når driftskostnadene også er kjent, påpeker han, og legger til at bygget rundt batteriet får prosjektet til å framstå dyrt.

– Dessverre er det ikke regnet som samfunnskritisk infrastruktur. Dette er først og fremst en ren kommersiell investering, sier han. 

Også Fredriksen påpeker at batteriet er et rent kommersielt produkt. 

– Nå er dette er rent kommersielt produkt, som på sikt kan selge reserveforsyning, sier han. 

Forsvarets forskningsinstitutt har tidligere advart mot kinesisk utsyr i kraftbransjen.

Valget av leverandør er sånn sett viktig uansett om batteriet er rent kommersielt eller ikke, ifølge Fredriksen, som påpeker at det er utstyr mellom de kinesiske cellene og kraftnettet som gjør at det er full kontroll på sikkerheten.