Om Green Mountain legger ned i dag, vil det ikke gi Nammo mer strøm i morgen

Nammo-sjef Morten Brandtzæg gikk hardt ut i Dagens Næringsliv i begynnelsen av mars, og sa at det fortsatt ser ut som om «staten mener kattevideoer er viktigere enn ammunisjon til Ukraina og vårt eget forsvar».

Selskapet trenger mer strøm, men kapasiteten er ikke tilstrekkelig inn til fabrikken i Raufoss. I samme strømområde legger datasenteret Green Mountain beslag på 150 megawatt.

Flere aktører har søkt om strøm til datasentre i Innlandet.

Men om Green Mountain på Hamar legger ned i morgen vil det ikke ha noen som helst betydning for Nammo Raufoss og strømbehovet deres, ifølge nettselskapet Elvia.

Selv om både Nammo og Green Mountain ligger i Innlandet, forsynes de av to helt forskjellige deler av strømnettet, bekrefter Elvia til TU.

Begrensninger vest for Mjøsa

Det er i utgangspunktet ikke mengden tilgjengelig strøm i nettet som er utfordringen.

– Det er begrensninger i regionalnettet vest for Mjøsa, som gjør at det ikke ville ha vært kapasitet i Elvias nett til det forbruket som er meldt av Nammo – selv om Green Mountain skulle stenge i dag, sier Cecilie Gregersen, kommunikasjonsrådgiver i Elvia.

Det er selve strømnettet inn til industriparken på Raufoss som skaper begrensninger. Det må oppgraderes og forsterkes for at det skal være dimensjonert for den kapasiteten Nammo trenger.

Dette er et arbeid som NVE nylig meldte at skal settes i gang. I første omgang skal Elvia etablere en koblingsstasjon inn til industriparken, slik at Elvia kan overføre mer strøm dit. Transformatorstasjonen skal utvides slik at nytt forbruk raskt kan kobles til nettet.

Dette er flaskehalsene for Nammo

Sammenhengen forklares i et dokument TU har fått tilsendt av Elvia.

Strømnettet består av flere nett som til sammen overfører strømmen fra der den produseres, og stasjoner som transformerer den til lavere spenning.

Strømmen produseres, fraktes i transmisjonsnettet til Statnett, overføres til nettselskapets regionalnett, videre til et distribusjonsnett og leveres deretter til forbruker med 230 eller 400 volt.

I disse leddene er det flaskehalser. Om vi forutsetter at det leveres nok kraft gjennom Statnetts transmisjonsnett, så betyr det at flaskehalsene først og fremst oppstår i de lavere nivåene.

For store industriprosjekter som krever mye kraft er det ifølge Elvia i distribusjonsnettet det som regel må gjøres tiltak. Det kan være å fysisk føre frem 11/22 kV (kilovolt) høyspentledninger til stedet det skal kobles til nytt forbruk.

Men det må også være kapasitet i transformatorstasjonene som distribusjonsnettet er koblet til. Det kan ta opp til seks år å gjennomføre en økning i kapasiteten i en slik stasjon, avhengig av om eksisterende kapasitet skal forsterkes eller om det må bygges ny transformatorstasjon.

Neste flaskehals kan ligge i regionalnettet. Det skal være nok overføringskapasitet i ledningene. Selv nevner Elvia at deres 132 kV-ledning mellom Vardal og Gjøvik er en flaskehals i dagens nett.

Nett og trafo bremser Nammo

For Raufoss industripark hvor Nammo har sin produksjon er det regionalnettet og kapasiteten i transformatorstasjonene i distribusjonsnettet som er utfordringen.

De får strøm fra Statnetts nettstasjon vest for Mjøsa, som leverer 132 kV til Elvias transformatorstasjon på Gjøvik. Der transformeres spenningen til 66 kV, og overføres til tre transformatorer i industriparken.

Det er overføringskapasiteten i 66 kV-kablene mellom Raufoss og Gjøvik, og kapasiteten i transformatorene i industriparken som begrenser økt forbruk av strøm der i dag.

Samtidig er det ingen strømproduksjon i dette 66 kV-nettet i Gjøvik. Det betyr at økning i strømforbruk må hentes fra 132 kV-nettet som forsyner Gjøvik. Det er spesielt ledningene som går mellom Dokka og Gjøvik som er en flaskehals her.

I praksis trengs nye trafoer og en ny ledning inn i parken. Det utløser behov for at Statnett gjør tiltak. De bygger blant annet en ny nettstasjon i Skyberg i Gjøvik som skal stå klar i 2027.

Green Mountain ligger ved siden av nettstasjon

Datasenteret til Green Mountain er til sammenligning ikke forsynt gjennom samme del av regionalnettet.

De får strøm via regionalnett direkte fra Statnetts transformatorstasjon øst for Mjøsa. Datasenteret ligger 300 meter fra denne transformatorstasjonen på Vang, og ledningene er dimensjonert for datasenterets forbruk.

Den flaskehalsen som eventuelt kan oppstå må da skje på et høyere nivå, i Statnetts transmisjonsnett eller i selve kraftproduksjonen.

Med andre ord: Så lenge forutsetningen er at det kommer nok strøm gjennom Statnetts transmisjonsnett vil ikke Green Mountains strømforbruk legge noen som helst begrensning på Nammos muligheter til å øke sitt strømforbruk.

Nammo skal prioriteres

Energiminister Terje Aasland har tidligere sagt at det viktige er at Nammo konkretiserer sitt behov for strøm, og søker om dette.

– Det er viktig at Nammo viser at de er modne til å gjennomføre den kapasitetsutvidelsen. Og så skal vi finne gode løsninger på det.

Han sier han er opptatt av at det skal legges til rette for et velfungerende kraftsystem inn til de som trenger økt kapasitet i en situasjon hvor det handler om samfunnskritiske og viktige oppgaver.