Oljeskattepakke-prosjektene har blitt mer enn 115 milliarder dyrere

I forbindelse med statsbudsjettet for neste år, kommer også oppdaterte kostnader for feltene som er under utbygging på sokkelen.

Spesielt Aker BPs Yggdrasil-prosjekt er blitt langt dyrere det siste året. Fra en planlagt pris på 128,5 milliarder kroner (i 2025-kroner) – er det nå forventet at det vil koste 177 milliarder.

Det er dette prosjektet som står for den største overskridelsen.

De fleste av de gjenstående utbyggingene på sokkelen er inkludert i oljeskattepakken, med spesielt gunstige skattevilkår.

Samlet har de økt med mer enn 115 milliarder kroner fra beregningene som ble gjort i utbyggingsplanene. Det er en 27 prosent økning (full oversikt lenger nede i saken).

Valuta og utvidelse

Yggdrasil-feltet består av de tre delene Hugin, Munin og Fulla, og var fra før det desidert største prosjektet i oljeskattepakken. Nå kommer det frem at det også ligger an til overskridelser på 49 milliarder.

Det er en prisøkning på 38 prosent fra utbyggingsplanen ble levert i 2022.

Ifølge statsbudsjettet handler kostnadsøkningen om valutaeffekter som følge av kontrakter i dollar og euro, verdiøkende prosjektendringer, inkludert integrering av Øst Frigg i prosjektet, og brønnoptimalisering.

Øst Frigg er en del av Yggdrasil-prosjektet og skal bygges ut med en havbunnsramme, som skal knyttes til Hugin A-plattformen. Å bygge ut Øst Frigg øker ressursgrunnlaget, men krever også økte investeringer. Det skal også gi økte inntekter.

De to årsakene samlet står for omkring 70 prosent av kostnadsøkningene. I tillegg vises det til et stramt leverandørmarked, geopolitisk uro og generell prisvekst.

Prosjektet følger fortsatt planen og ventet oppstart er fremdeles i 2027.

Dette er et av to prosjekter i oljeskattepakken som var store nok til at de måtte innom Stortinget for godkjenning.

Overskridelser på 129 prosent

Balder Future er en del av Vår Energis satsing på økt utvinning av olje fra Balder-feltet i Nordsjøen, og skal bidra med 150 millioner ekstra fat olje og gass fra feltet. Det hadde oppstart tidligere i år.

Oppgraderingen, som skulle ha kostet under 20 milliarder kroner (24 milliarder i 2025-kroner) – lander nå på 55 milliarder. Det er en sprekk på 129 prosent.

Da de fikk produksjonsskipet til land, ble det etter hvert klart at arbeidet som måtte gjennomføres ville være mer omfattende enn de trodde. Skipet var i langt dårligere stand enn ventet – og kostnadene ballet på seg.

Prosjektet er et av de rundt 30 prosjektene som får de gunstige skattevilkårene i oljeskattepakken. Utbyggingsplanen ble levert i 2019, men fordi godkjenningen først kom året etter, kom det akkurat inn under betingelsene.

Med en prislapp på 55 milliarder er det dessuten godt innenfor grensen for nye oljefelt som skal behandles i Stortinget for godkjenning.

Det ble likevel vedtatt direkte av Energidepartementet, fordi estimert pris i 2020 var på 19,8 milliarder kroner (23,6 milliarder i 2024-kroner), like under grensen for stortingsbehandling på 20 milliarder.

Til tross for den enorme kostnadsøkningen mener Vår Energi likevel at prosjektet skal kunne nedbetales i løpet av to år.

Vallhall-Fenris-sprekk

Halvparten av prosjektene som faller inn under oljeskattepakken, inkludert Balder, er ferdig utbygd og satt i produksjon.

Med unntak av nevnte Balder, er det ingen større overskridelser blant prosjektene som er fullført – og det er omtrent like mange utbygginger som endte på ventet, eller lavere enn ventet, pris, som høyere.

Av de som gjenstår har også Valhall-Fenris-utbyggingen en betydelig kostnadssprekk – på 13,5 milliarder kroner det siste året – og 19,7 milliarder totalt.

Dermed er prosjektet nå 35 prosent dyrere enn det Stortinget ble forespeilet i utbyggingsplanen.

Det er Aker BP som er operatør også på dette feltet. Årsakene til kostnadsøkningen er også her valutaeffekter, i tillegg til verdiøkende prosjektendringer.

Resten handler om markedsforhold, høyere prisvekst enn ventet, kapasitetsutvidelser og tiltak for å håndtere et stramt leverandørmarked. De bygger også på flere lokasjoner enn planlagt.

Også her følger fremdriften likevel planen, og ventet oppstart er i 2027.

– Vi har god kontroll på både kostnader og fremdrift, lover Karl Johnny Hersvik, administrerende direktør i Aker BP, i en melding fra selskapet.

11 milliarder

Finansdepartementet sa høsten 2022, før alle planene var levert inn, at skattepakken ville koste staten 11 milliarder kroner ekstra som følge av de midlertidige skattefordelene.

Etter at revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem i mai året etter kom meldingen om at de skulle oppdatere dette tallet, før departementet gjorde en helomvending med beskjeden om at det var «komplisert og lite meningsfylt å beregne provenyvirkningen av de midlertidige reglene».

Siden den gang har dessuten kostnadene for flere av prosjektene økt.

I forrige uke ble det dessuten klart at Equinor ikke vil gjennomføre to av de tre store kraft fra land-prosjektene som er planlagt på sokkelen. Uten dem når ikke oljebransjen klimamålene sine.

Men 50 prosent reduksjon av utslippene, var en av forutsetningene for at bransjen skulle få oljeskattepakken. SVs Lars Haltbrekken frykter nå at klimamålene ryker, mens selskapene likevel sitter igjen med milliarder i skattelette.