Oljeindustrien vil ikke ha halvert utslippene før midt på 2030-tallet

Oljedirektoratets siste beregninger av utslipp fra petroleumsindustrien, viser at utsiktene til å kunne nå en halvering før 2030 er dårlige.

Beregningene er presentert i statsbudsjettet for neste år, hvor regjeringen redegjør for status på utslippskutt fra petroleumsvirksomheten.

Her kommer det frem at utslippene fra sokkelen er på vei ned, men at det per nå ligger an til at de kun vil være redusert med 37 prosent når vi går inn i det neste årtiet.

Målet er at CO2-utslippene fra sokkelen skal reduseres med 50 prosent innen 2030, sammenlignet med i 2005, noe Stortinget vedtok i 2020. Det målet vil trolig ikke nås før på midten av 30-tallet.

Lars Haltbrekken (SV) er ikke imponert.

– Er det noen vi bør forvente at når sine klimamål, så er det i alle fall oljeselskapene, sier han til TU.

Vil elektrifisere med havvind

– De har fått sydd så mye puter under armene de siste årene gjennom oljeskattepakken, at det er på høy tid at de leverer utslippskutt tilbake til samfunnet – minst i tråd med det Stortinget ba om, fortsetter SV-politikeren.

Haltbrekken vil ha fortgang i utslippskuttene, og mener de bør gjøres ved at oljeselskapene etablerer havvind for å elektrifisere installasjonene sine.

Samtidig er det foreløpig kun én havvindutbygging i Norge, Hywind Tampen, som forsyner Snorre og Gullfaks med strøm. Men også der dekker vindproduksjonen en relativt liten del av strømbehovet. Andre selskaper har vært inne på tanken, men slått det fra seg, som Conoco Phillips i Ekofisk-området.

Equinor lanserte også havvindparken Trollvind, som under et år senere var blitt for dyr og ble skrinlagt.

– Vi ser jo Equinor som med brask og bram lanserte Trollvind for halvannet år siden, og så legger det i skuffen. Man kan jo mistenke at de drar frem sånne store, flotte prosjekter for å grønnvaske seg selv, og så skrinlegge dem, sier Haltbrekken.

Han kritiserer også regjeringen, som han mener lar oljeselskapene få forurense på billigsalg, og viser til at det er foreslått at CO2-avgiften for petroleumsindustrien for første gang ikke skal få samme økning som for alle andre utslippskilder.

– Vi kan ikke fortsette på denne måten, poengterer han.

Kraft fra land

Det ligger likevel lite havvind i porteføljene til oljeselskapene. Reduksjonen av utslipp vil i hovedsak komme av at flere felt har fått godkjent en utbyggingsløsning med kraft fra land, som vil starte opp før 2030. I tillegg blir noen felt stengt ned.

I anslaget ligger også omlegging til full drift med kraft fra nettet til Hammerfest LNG, som ble godkjent av Olje- og energidepartementet (OED) i sommer. Omlegging av energiforsyningen til Draugen- og Njord-feltene, fra gasskraft til kraft fra land, er fortsatt til behandling i departementet.

Andre tiltak som nevnes er energieffektivisering og redusert fakling.

– Det er, som for alle anslag om fremtiden, usikkerhet om utslippsutviklingen frem mot og etter 2030, understreker regjeringen i statusoppdateringen.

Planen er at det skal legges frem en bredere gjennomgang av utslippsutviklingen neste år. Dersom det da er vesentlige avvik fra klimamålene, vil departementet komme med en vurdering av behovet for tiltak.

Krevende

Regjeringen viser også til Konkraft, som før sommeren la frem sine anslag for utslippskutt på sokkelen. Også her var konklusjonen at det vil bli krevende å nå 2030-målene. Skal det kuttes minst 50 prosent, må det modnes frem langt flere tiltak for utslippskutt enn i dag.

Rapporten peker på økte kostnader, et presset leverandørmarked, en mer krevende kraftsituasjon og utfordringer med tilstrekkelig nettkapasitet som årsaker til at det går sakte.

Elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner med kraft fra land vil være helt avgjørende.

Olje- og energiminister Terje Aasland har tidligere pekt på at elektrifisering med kraft fra land er den raskeste og enkleste løsningen for utslippskutt på sokkelen.

Tar til orde for stans i nye oljefelt

En rekke aktører har den siste tiden tatt til orde for sterkere klimagrep fra oljebransjen.

Nylig gikk Equinor-aksjonær KLP ut og sa at de mener det ikke bør bygges ut nye oljefelt på norsk sokkel, verken av Equinor eller andre oljeselskaper, og viste til at det var uforenlig med klimamålene. Det ble delvis støtte av en annen av de største, norske aksjonærene, Storebrand, som uttalte at de forventer at Equinor tar et tydeligere standpunkt til nye oljeutbygginger.

Også Klimautvalget, som nylig la frem sin rapport, mener det ikke bør tas beslutninger om bygging av ny infrastruktur som binder Norge til utslipp fram mot og forbi 2050, og vil sette leting på pause.

Også Eftas overvåkingsorgan ESA kritiserer Norges innsats for å nå klimamålene i en fersk rapport, og viser til at det er et betydelig gap mellom innmeldte klimamål og hva utslippskuttene faktisk ligger an til å bli.

Aasland har tidligere svart at han mener tiltak for å redusere etterspørselen av olje er mer treffsikkert for å redusere utslipp, enn å kutte i produksjon. Næringsministeren, som er statens representant som majoritetseier i Equinor, svarte via statssekretær Halvard Ingebrigtsen at de forventer at selskapet følger opp statens forventninger på klima.

En fjerdedel av norske utslipp

Totalt er klimagassutslippene fra olje- og gassutvinning nå på 12,2 millioner tonn i 2022. Det vil si at olje og gass står for en fjerdedel av de totale, norske utslippene.

Utslippene av klimagasser kommer fra utvinning av olje og gass på sokkelen, prosessering av gass i landanleggene Kollsnes, Kårstø, Nyhamna og Melkøya, og fra lasting, lagring og transport av råolje og andre petroleumsprodukter.

Den største utslippskilden er CO2 fra gassturbiner, som brukes til olje- og gassutvinning på sokkelen, transport av gass i rørledninger og prosessering av gass på land.

Nest størst er utslippene fra fakling, altså kontrollert avbrenning av gass. Fakling skjer av operative eller sikkerhetsmessige grunner – blant annet når produksjonen stanses, eller når det utføres vedlikeholdsarbeid.

I tillegg kommer metan og andre hydrokarboner, som damper av i forbindelse med produksjon, lagring, lasting og transport av olje. Bruk av rigger eller skip til leteboringer og produksjonsboringer gir også betydelige utslipp.