Oljefeltene Draugen og Njord skal få kraft fra land fra Fosen-området

Før jul leverte Okea og Equinor utbyggingsplaner for et felles elektrifiseringsprosjekt av feltene Draugen og Njord i Norskehavet.

Prosjektet vil redusere utslippene med totalt 330.000 tonn CO2 i året, fordelt på 200.000 tonn fra Draugen og 130.000 tonn fra Njord A, og vil koste nærmere 7,3 milliarder kroner fordelt på de to lisensene.

Feltene vil kreve en kapasitet på opptil 80 MW i året, og vil kobles til strømnettet i Åfjord kommune. Det er samme kommune som Fosen-vindparkene ligger i.

De to selskapene vil ikke kommentere situasjonen eller svare på hva en eventuell nedstengning av vindparkene vil si for kraft fra land-prosjektet.

Oljefeltene skal etter planen kobles på strømnettet i 2027.

Prisstigning på 4 øre per kilowattime

Det er fortsatt usikkert hva som vil skje med Norges to største vindkraftverk, Storheia og Roan på Fosen, etter at Høyesterett i oktober i forfjor slo fast at utbyggingene krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse, og at 151 vindturbiner på Fosenhalvøya i Trøndelag er ulovlige uten avbøtende tiltak.

Demonstrantene, som den siste uken har sperret inngangene til en rekke departementsbygninger, krever at vindparkene rives.

Dersom utfallet blir nedstenging og fjerning av vindparkene, betyr det et bortfall av i underkant av 2 TWh strøm i året. Det tilsvarer omtrent 7 prosent av produksjonen på 28 TWh i NO3.

Ifølge Volue vil det kunne føre til en prisstigning i området på 4 øre per kilowattime de neste to årene, og litt under 3 øre de påfølgende årene for NO3, som er Midt-Norge ned til Sognefjorden.

Tilstrekkelig med kraft

Kraft fra land-kabelen skal gå 143 kilometer fra Straum trafostasjon i Åfjord kommune ut til Draugen-plattformen og deretter 35 kilometer videre til Njord.

Okea, som er operatør for Draugen-feltet, vil ikke kommentere på om de tror det blir noen konsekvenser for kraft fra land-prosjektet, dersom vindturbinene rives. De vil heller ikke svare på om de er bekymret for eventuell økt strømpris i området som følge av dette.

– Det er Statnett og NVE som har gitt OED en anbefaling til hvilken nettløsning som bør velges, og det er Statnett og NVE som må svare på spørsmål om eventuelle endringer for kraftsituasjonen i de ulike regionene, svarer kommunikasjonsdirektør Anca Jalba i Okea.

Equinor på sin side viser til at Okea er operatør for elektrifiseringen, og henviser til dem.

Nettselskapet Tensio har tidligere uttalt at bortfall av produksjonen fra Storheia og Roan ikke vil påvirke deres evne til å levere 80 MW ut fra Åfjord, fordi strømmen uansett må tas fra sentralnettet.

Det er likevel trolig at man ikke kunne hatt noen tilkobling i Åfjord uten den nye sentralnettslinja, som er en direkte konsekvens av vindkraftutbyggingen på Fosen.

I konsekvensutredningen for elektrifiseringsprosjektet skriver Okea at det ifølge Statnett og Tensio er tilstrekkelig med kraft i regionen til å forsyne Draugen og Njord i henhold til tildelt nettkapasitet – også hvis man ser bort fra Roan og Storheia vindparker.

Kraft fra land til oljeinstallasjoner har blitt stadig mer kontroversielt, fordi det ligger an til et kraftunderskudd i Norge om få år. Det fører til at kraft som kunne gått til ny grønn industri, blir forbeholdt olje- og gassindustrien. Samtidig er det få alternativer til å kutte utslipp på sokkelen.

Refleksjoner fra en statsråd

I januar i fjor kastet tidligere olje- og energiminister (nå forsknings- og høyere utdanningsminister) Ola Borten Moe (Sp) seg uventet inn i ordskiftet om Fosen-dommen.

I en kronikk publisert på Trønderdebatt.no og TU.no argumenterte han for at det ikke er noen automatikk i at vindmøllene på Fosen må rives.

Han understreket at dette ikke er hans ansvarsområde lenger, men «siden det var jeg som i sin tid ga konsesjonene, bør det likevel være mulig å komme med noen refleksjoner».

Teksten ble publisert to uker etter at Okea søkte NVE om tilknytning for Draugen ut fra nettopp Fosen.

Ola Borten Moe er en av grunnleggerne av Okea, O-en i firmanavnet er hentet fra statsrådens fornavn. Borten Moe var også plattformsjef på Draugen fra 2019 til han ble statsråd i 2021. Han er ikke lenger ansatt i selskapet, men eier fortsatt Okea-aksjer gjennom sitt investeringsselskap Skjefstad Vestre. Han understrekte likevel til TU at han ikke har noe med elektrifiseringen av plattformen å gjøre i dag.

Forlenger levetiden

Selve kraft fra land-prosjektet blir et samarbeid, hvor Okea får ansvaret for kraftinfrastrukturen fra land til Draugen, mens Equinor får ansvaret for kabelen fra Draugen til Njord og for de nødvendige oppgraderingene av Njord A.

Njord A og lagerskipet Njord Bravo kom i fjor høst tilbake på feltet etter omfattende oppgradering, for at feltet skal kunne produsere i 20 nye år. Når de legger om til elektrisk kraft, vil de to eksisterende gassturbinene for hovedkraft på Njord A bli erstattet med elektrisk kraft fra land via Draugen. Med dette vil om lag 60 prosent av kraftbehovet til Njord A bli elektrisk, og lagerskipet Njord Bravo vil bli fullelektrifisert.

Draugen-lisensen har søkt om forlenget levetid til 2040. Selskapet mener elektrifiseringen vil resultere i lavere kostnader og bedre økonomi for feltet – som igjen vil gjøre det mer attraktivt å lete etter mer ressurser i området.

Aker Solutions har sikret seg kontrakten for ingeniørarbeid, innkjøp, konstruksjon og installasjon (EPCI) for elektrifiseringen av Draugen-plattformen, som har en verdi på mellom 2,5 og 4 milliarder kroner.