Oljedirektoratet: – Barentshavet er et geologisk puslespill vi fremdeles jobber med

Etter 40 år med oljevirksomhet i Barentshavet, er det fortsatt en umoden petroleumsregion. Under ti prosent av letebrønnene på norsk sokkel er boret her, og det er fortsatt kun to felt i drift, med et tredje under utbygging.

Området beskrives som geologisk vanskelig å forstå, og det har vært gjennomført flere borekampanjer i havområdet med skuffende resultater. I tillegg er det flere steder vanskelige grunnforhold, som gjør at selv der man har gjort større funn, så sliter man med å få oljen opp av bakken på en lønnsom måte.

Samtidig fortsetter oljeselskapene å investere milliarder for å lete etter olje i dette området. For det er her Oljedirektoratet mener de store gjenværende volumene olje og gass på norsk sokkel befinner seg.

65 prosent av de uoppdagede ressursene

Det er boret totalt 157 letebrønner i Barentshavet. Omkring halvparten av dem har vært boret de siste 10 årene. Fra 2010 til i dag er det boret 76 lete- og avgrensingsbrønner. 40 av dem er boret de siste 5 årene.

I 2017 ble det boret hele 17 letebrønner i Barentshavet. Det året ble halvparten av alle letebrønnene på sokkelen boret her, og det er også året det har vært boret flest letebrønner i det nordligste havområdet.

Så er det trolig i nord at de store gjenværende ressursene på norsk sokkel befinner seg.

I sitt nyeste ressursregnskap skriver Oljedirektoratet at de anslår at det er i underkant av 4000 millioner standard kubikkmeter (Sm³), like over 25.000 millioner fat, olje og gass igjen på hele norsk sokkel. Av det igjen befinner 1135 millioner Sm³ (7100 millioner fat) seg i Barentshavet sør, mens 1370 millioner Sm³ (8600 millioner fat) befinner seg i Barentshavet nord, som ennå ikke er åpnet for oljevirksomhet.

Oljedirektoratet mener like i underkant av 63 prosent av de totale uoppdagede ressursene på norsk sokkel befinner seg i Barentshavet. Tallet er noe nedjustert fra tidligere, fordi letebrønnene som er boret i Barentshavet sørøst ikke har gitt de resultatene man håpet på.

Ifølge OD er det også her sannsynligheten for å gjøre nye storfunn er størst, samtidig som det også er her usikkerheten rundt hva som befinner seg under havbunnen er størst.

Geologisk puslespill

Underdirektør for leting i Oljedirektoratet, Stig- Morten Knutsen, forklarer at OD mener det finnes store mengder hydrokarboner i Barentshavet. Det gjelder bare å finne dem.

– Barentshavet er et geologisk puslespill vi fremdeles jobber med. Vi mener at det finnes mye olje og gass her, men geologene sliter fremdeles med å finne ut akkurat hvor, hvordan vi skal finne den og utvinne den. Men borer vi ikke brønner, så kommer vi ikke videre, understreker underdirektøren.

Som i andre havområder vil sannsynligvis fremtidig funnstørrelse i Barentshavet variere, noe vil trolig komme fra små funn, men OD tror også at det skal være muligheter for å finne giganter i Barentshavet.

Goliat, som er det første og foreløpig eneste oljefeltet i produksjon i Barentshavet, inneholder i underkant av 200 millioner fat olje og gass. Johan Castberg, som er under utbygging, inneholder betydelig mer, rundt 560 millioner fat. Selv om det er gjort noen større funn, er det langt opp til de store feltene i Nordsjøen.

Skuffende leting og vanskelige funn

Equinor er blant selskapene som har lett mest i Barentshavet de siste årene. Både i 2014 og 2017 hadde de større borekampanjer, uten de helt store resultatene. I 2013 og 2014 boret selskapet totalt 12 brønner i nord. I kun én av brønnene ble det gjort et funn av kommersiell størrelse, og daværende letesjef omtalte kampanjen som skuffende.

I 2017 boret de fem brønner, med noen mindre funn, men ingen som kunne forsvare en egen utbygging. Den største skuffelsen var nok knyttet til Korpfjell-prospektet, den første letebrønnen i Barentshavet Sørøst, området lengst nord og øst på norsk sokkel. Her ble det på forhånd vurdert at det kunne ligge en «elefant», men resultatet ble kun et mindre gassfunn.

Heller ikke i de andre brønnene i dette området, Gjøkåsen, Gjøkåsen Deep og Korpfjell Deep, som ble boret i årene etter, ble det gjort noen funn.

Wisting er et eksempel på et felt som sliter med vanskelige grunnforhold. Reservoaret ligger så grunt at det er vanskelig å bore horisontale brønner. Alternativet er å bore flere brønner, noe som vil være svært kostbart. Det er en av grunnene til at Equinor og OMV sliter med å gjøre utbyggingen lønnsom.

Fortsatt interesse

Til tross for en del skuffende resultater, så mener Oljedirektoratet det fortsatt er god interesse for norsk sokkel nordligste område.

– I forrige tildelingsrunde var det en del nye lisenser som ble tildelt i Barentshavet, det tenker jeg er et hint om at det fortsatt er god interesse for området, sier Knutsen, og viser til TFO 2019 (tildeling av forhåndsdefinerte områder).

Da de nye utvinningstillatelsene ble delt ut i januar, var 13 av 69 tildelinger i Barentshavet.

Også i konsesjonsrundene har det blitt delt ut nye lisenser i Barentshavet de siste årene.

I 23. konsesjonsrunde ble det tildelt leteblokker i 10 helt nye områder, deriblant tre i de uutforskede områdene i Barentshavet Sørøst. Denne tildelingen er bakgrunnen for det såkalte klimasøksmålet, som Høyesterett skal behandle i høst. I 24. konsesjonsrunde ble det tildelt leteblokker i ni utvinningstillatelser, noen av dem helt inntil 65-kilometersbeltet rundt Bjørnøya, et område som er skjermet for petroleumsvirksomhet.

Høyere terskel

Etter 40 år med oljevirksomhet er det fremdeles bare boret 157 lete- og avgrensingsbrønner i Barentshavet.

Noe av forklaringen ligger i at det fortsatt finnes relativt lite infrastruktur. I Nordsjøen er det aldri langt mellom plattformer og rørledninger, men dette er så godt som fraværende i Barentshavet. Det gjør at inngangsprisen for kommersielle funn er høyere.

Knutsen påpeker at det er gjort en del funn i Barentshavet, men samtidig har man boret en del brønner hvor det ikke er funnet så mye som man håpet på. Mange av brønnene inneholder spor av petroleum, men ikke i kommersielle mengder. I tillegg er det langt til markedet.

– Når man da som oljeselskap skal velge hvor på norsk sokkel man skal investere, kan det for noen være mer attraktivt i andre områder enn Barentshavet. Lite infrastruktur og usikkerhet om hva som finnes under havbunnen gjør terskelen høyere for at en investering skal bli økonomisk lønnsom. For å finne hva som er attraktiv må man bore, og for å bore må man mene at det er attraktivt. Det blir litt høna og egget, påpeker Knutsen.