Ola Borten Moe vil ha kjernekraft her fra 2035

– Hei, Ola her, kom inn og få dere en kaffekopp. Jeg skal bare skrive ferdig en mail først, sier Ola Borten Moe der han står med en PC i hånda for å ønske oss velkommen inn i huset i Skjefstadbakkan.

Der ligger familiegården med strålende utsikt over Klett og Leinstrand, Gaula-vassdraget og Trondheimsfjorden. Borten Moe var bare 13 år da faren ble ufør etter en arbeidsulykke på gården. Gården driver han sammen med to yngre brødre. Høsthveten grønnes i disse dager, og i et stort, flatt bygg nedenfor gården produseres 20.000 kyllinger for Rema 1000.

Kona Anne Ceselie Brustad Moe er på jobb i NHO Trøndelag, den yngste datteren forbereder eksamen og russefeiring, mens den eldste bor i Oslo og er sykepleier.

Det store kjøkkenet er Ola Borten Moes kontor inntil videre. Fra nyttår har han vært ansatt som prosjektdirektør i Norsk Kjernekraft og daglig leder i Trondheimsleia Kjernekraft.

– Jeg er glad for at jeg fikk denne muligheten, for jeg hadde ikke noen klar plan da jeg gikk ut av Stortinget. Det er ikke så enkelt å søke jobber mens man er der og representerer sine velgere.

Plutselig reiser han seg fra bordet, går bort til en liten vedovn med kokeplate og legger inn en kubbe.

– Jeg elsker varme, og det får jeg flere ganger med ved. Både når jeg hogger, kapper og når jeg fyrer. Vi brenner ikke mindre ved nå enn vi gjorde for 200 år siden. Det utgjør 6–7 TWt og er en viktig spisslast, siden det fyres mest når forbruket er på det høyeste. På den måten reduseres systemkostnadene og vi tar vare på naturen – landet holder jo på å gro igjen!

Flis til kyllingene

Ola Borten Moe er glad i ved, men også i flis. Kyllingfjøset som har vært varmet opp med pellets skal nå fyres med flis. Før han tar oss med på en to timers kjøretur til kommunene Aure og Heim som har gjort klar en tomt for landets første kjernekraftverk, vil han inspisere et par hauger med løvtrær for å sjekke om de er kjørt til flismaskinen.

Er det egentlig realistisk med kjernekraft i et land som har over 90 prosent av sin energiforsyning fra vann?

– Ja, vi har ikke noe valg. Det gjelder tilgang på energi, pris på energi og mulighetene energi gir for å skape vekst og arbeidsplasser, svarer Borten Moe og kommer med en av flere analogier - og monologer:

– Det er jo ikke det at vi ikke har gjort store ting i Norge før. Se på Rjukan! Der bygde de verdens største kraftverk for 115 år siden – midt i fjellheimen. Så bygde de en nitrogenfabrikk for å produsere kunstgjødsel og sørget for logistikk med jernbane og båttransport for å få produktene ut. Nå tenker vi ikke lenger slik.

– Er ikke utbyggingen av olje- og gassproduksjon uttrykk for tilsvarende handlekraft?

– Jo, Troll og Gullfaks er noen av de største menneskeskapte strukturene i verdenshistorien. Fra det første oljefunnet til vi var i produksjon, gikk det bare noen måneder – fordi vi tenkte stort og lærte av de amerikanske oljeselskapene.

Norge har stoppet

Ola Borten Moe lager seg en kaffekopp, byr på sjokoladekuler og legger inn en snus fra en av de ti boksene som ligger på kjøkkenbordet før han fyrer løs mot dagens regjering:

– Vi er jo ikke vant til det småpirkeriet det surres med i dagens Norge. Vi er vant til å gjøre store ting. Nå driver vi med det jeg kaller marginalforvaltning. Hadde det vært sånn at at vi hadde hatt gode planer for å få nok kraft inn i systemene våre og det faktisk hadde skjedd, så hadde det vært bra, men faktum er jo at Norge har stoppet helt opp. Regjeringen har sluttet å gi tillatelse til kraftutbygging. Det er gitt konsesjon til 0,5 TWh de siste fem årene.

Tidligere statsminister Per Borten var Ola Borten Moes morfar. Bildet henger på kjøleskapet.

Kjærligheten traff Ola Borten Moe på Stortinget, der partifelle Anne Ceselie Brustad var møtende vararepresentant i 2006.

Ola Borten Moe ble olje- og energiminister i 2011. Her fotografert på Troll A-plattformen.

Som medgründer i oljeselskapet Okea utdannet han seg til å jobbe som plattformsjef på selskapets Draugen-plattform.

Som olje- og energiminister inviterte han flere utenlandske statsråder til middag på gården i Leinstrand. Her med kona Anne Ceselie Brustad Moe og mor Kari, som hilser på Canadas minister for urfolksrettigheter.

Ola Borten Moe holder innlegg på Enovas årskonferanse i januar 2013. – Det grønne skiftet ble det ikke noe av, sier han i dag.

Allerede i 2013 ble det utgitt en bok om Ola Borten Moe som han selv ikke ville bidra til. Forfatter var Elisabeth Skarsbø Moen.

16. oktober 2013 var det slutt for Ola Borten Moe som olje- og energiminister. Ettere valgnederlaget overtok Tord Lien fra Frp jobben.

4. august 2023 overtok partifelle Sandra Borch jobben som forsknings- og utdanningsminister etter Ola Borten Moe, som trakk seg på grunn av brudd på habilitetsreglene.

Borten Moe mener det er et paradoks at regjeringen ikke gir tillatelse til kraftutbygging når den samtidig karakteriserer situasjonen som en kraftkrise.

– Et av de største vindkraftprosjektene, Davvi i Lebesby i Finnmark, som kunne gitt et godt bidrag til å redusere kraftmangelen, fikk ikke bare avslag, men også et brutalt avslag der NVE heller ikke ville legge planene ut på offentlig høring.

Avslaget er anket av utbyggerselskapet Grenselandet AS. Det ble begrunnet med store konsekvenser for inngrep i natur og samisk kultur.

– Er det ikke frykten for lokale konflikter som ligger bak dette avslaget også?

– Jo, det er jo reelle konflikter, men da må man jo bestemme seg for hva man vil. Vil man ha et kraftløft slik man har sagt, eller vil man ha mer vern? NVE har jo est ut i størrelse og omfang. De har aldri hatt flere ansatte, aldri brukt mer tid og aldri sagt mer nei.

– Er du for mer vindkraft på land?

– Ja, jeg mener det er rom for mye mer, men jeg tror ikke det vil skje i stort monn. Det er kanskje et lite potensial for mer vindkraft, som det er for mer vannkraft, men det vil ikke være tilstrekkelig for å dekke kraftbehovet.

Subsidier

Ola Borten Moe var olje- og energiminister 1. januar 2012 da den svensk-norske ordningen med grønne sertifikater trådte i kraft. Begge land hadde et felles mål om å øke fornybar-produksjonen med 28,4 TWh. Ifølge NVE ble det innen utgangen av 2021, som var siste frist, iverksatt sertifikatgodkjent produksjon for tilsammen 19,1 TWh.

– Det viktige var at dette var en teknologinøytral ordning der statens rolle ikke var å komme opp med løsninger eller geografiske avgrensninger, men å gi tillatelser, slik at det oppsto et marked.

– Men det skjedde også med subsidier?

– Jada, subsidier er jeg ikke motstander av, så lenge de er fornuftige. Men i løpet av noen få år er det snudd helt opp-ned på det vi skal støtte. Med Norgespris stimulerer vi forbrukerne. Rotårsaken er at vi har for lite strøm, og det problemet løser vi med å subsidiere forbruk, sånn at vi får enda mindre strøm. Ordningen er heller ikke teknologinøytral.

– Hva med subsidieringen av flytende havvind?

– Man skulle jo tro at regjeringen ville være opptatt av at det kom mer kraft inn i systemene. Om det ble produsert med flytende havvind eller én milliard hamstere som springer på et hamsterhjul, spiller liten rolle, men på toppen av det hele bestemmer man at subsidiene skal gis til en bestemt teknologi og på bestemte plasser geografisk, mens man ikke gir tillatelse til annen produksjon. Vi har gått fra et fornuftig og forutsigbart system til noe som er dypt irrasjonelt.

Borten Moe kjører ikke elektrisk. Ennå. En nedstøvet Chevrolet Silverado LT med V8-motor, firehjulstrekk og et lite lasteplan er «gårdsbilen». Nå går ferden ut av det han kaller «Norges styggeste tettsted» på Klett, der man de siste årene har fått et hvilepunkt for tungtransport som eneste nye tilvekst.

Godt i gang på den tunneltette E39 blir det mye prat om energipolitikk.

– Kan kjernekraft i Norge bygges uten statlige subsidier?

– Ja, hvis vi får en kobling mellom kraftkrevende industri og kraftproduksjon. Vi snakker lite om det i Norge, men faktum er jo at strømmen i realiteten er rasjonert – med Statnett som portvokter. Mange nektes tilgang til strømmarkedet allerede på grunn av flaskehalser og mangel på infrastruktur.

– Men et kjernekraftverk koster mange milliarder, og dere kan vel ikke regne med at Trond Mohn og andre investorer i Norsk Kjernekraft skal finansiere det?

– Nei, men om du ser på den verdiskapingen som skjer innenfor datasenter-industrien, som er ekstremt kraftkrevende, bør det ikke være noe problem. Vi snakker om investeringer for flere hundre milliarder om man skal koble kjernekraft med datasenter og prosessindustri. Men da er vi tilbake til det vi har snakket om – vi som nasjon har vært vant til å tenke stort, og samfunnet må ønske det.

Ligger til rette

Ola Borten Moe mener Norge har spesielt gode forutsetninger for å satse på kjernekraft med tilgang på vann, et relativt kjølig klima store deler av året, mye bra infrastruktur på fiber og et noenlunde stabilt politisk system.

Han mener flere land i Europa var gode på kjernekraftutbygging fram til 1990-tallet, men at det kom en endring med ulykkene i Three Mile Island og Tsjernobyl og senere Fukushima.

I tillegg fant man på 80- og 90-tallet enorme mengder med olje og gass, som ga lavere priser.

– Men nå er jo rammevilkårene endret. Nå vil man avvikle olje- og gassindustrien av hensyn til klimaet og etablere bedre forsyningssikkerhet. Derfor vil mange land igjen bygge ny kjernekraft, sier Borten Moe som var medgründer da oljeselskapet Okea ble etablert i 2015. Han utdannet seg til plattformsjef og har fortsatt en liten eierandel.

Han mener Europa har en lang vei å gå sammenlignet med Kina, som aldri har sluttet med kjernekraft, men bare bygd mer og som nå klarer en kWh-pris på 50 øre.

– Etter hvert som vestlige land klarer å etablere nye verdikjeder og mer standardisering, vil enhetskostnadene gå ned. Vi mener det er et marked som er villig til å betale, men spørsmålet er jo også om vi har noe valg. Dette handler om hva slags samfunn Norge skal være. Skal vi bli et postindustrielt forvaltningssamfunn, eller skal vi bygge og utvikle landet vårt? Jeg velger det siste.

Må bygge stort

Borten Moe og Norsk Kjernekraft ser ikke for seg at et eventuelt kjernekraftverk i Aure og Heim skal forsyne Equinors petrokjemiske anlegg på Tjeldbergodden med strøm – eller silisium-produsenten Wacker Holla.

– Vi kan samarbeide med dem, selvsagt, for de vil også trenge mer strøm, men vi tenker at vi må satse på noe nytt og mye større. Hvis du har en kombinasjon av gass, prosessvarme og enorme mengder energi, kan vi få til hva som helst.

– Snakker du da om for eksempel datasenter?

– Det kan være datasenter, mer petrokjemi, oppdrett og andre industrier. Når energien finnes, blir den alltid brukt.

– Vi spør bare om lov til å få utrede kjernekraft her i Aure og Heim. Heller ikke kjernekraftutvalget kan si noe om behovet om 10, 20 eller 40 år.

– På de åtte årene jeg var utenfor politikken, fra 2013 til 2021, endret Norge seg. Nå handler altfor mye om å bevilge mest mulig oljepenger.

Konsekvensutredningen starter med en kartlegging av naturen og grunnforholdene. Borten Moe diskuterer med John Aune fra Heim kommune.

– Herregud, for en idyll. Se på Hitra, der står vindturbinene nå, sier Ola Borten Moe. Fra fjorden kan kjernekraftverket hente kjølevann og få leveranser med båttransport.

Borten Moe tar nok en analogi. Han har lest Trondheim Energiverks historie. Den startet i 1901 med etableringen av Trondhjems Elektricitetsværk og Sporvei, for da var det bare trikken som trengte strøm. Så måtte de folkevalgte bestemme seg for om de bare skulle lage et lite kraftverk fra Ilabekken, eller om de skulle bygge et større fra Nedre Leirfoss i Nidelva.

– Det endte heldigvis med at man bygde et stort kraftverk som skulle forsyne Trondheims utvikling i minst 100 år, men det var trikkens behov som var utgangspunktet. Man våget å tenke stort.

– I Sverige skal det nå utredes om det er behov for et statlig kjernekraftselskap som kan stå for nye utbygginger. Hva mener du?

– Jeg er ikke imot at staten skal ha en rolle når det gjelde reguleringer, kontroll og sikkerhet, men det må være private selskaper og industrielle aktører som bygger og driver kraftverkene. Hva har staten lyktes med som utbygger? Se på Statens vegvesen, Jernbaneverket eller Statsbygg. De er ineffektive og kostbare, mens vi har lyktes bra med hybridmodeller der staten har en andel, for eksempel i Equinor, Telenor og Hydro.

– Når kan et kjernekraftverk stå ferdig?

– Vi tror vi kan ta en investeringsbeslutning i 2030. Så tar det fem år å bygge. I 1946 klarte Norge å bygge en kjernekraftreaktor på fem år, og da var de pionerer på teknologien.

Eksperter fra Korea

Vi passerer Orkanger og silisiumprodusenten Elkem Thamshavn, og Borten Moe gir en minileksjon om gruvenes betydning for norsk industri. Nå er Løkken Verk historie, men flere smelteverk ivaretar tradisjonen for metallproduksjon.

– På 35 år har Norge fått fram ett eneste gruveprosjekt – Nordic Mining i Førdefjorden. De startet i 2007, fikk klarsignal til deponi i Førdefjorden i 2015 og kom i gang i 2025. Noen måneder senere ble de fratatt konsesjon i lagmannsretten. Se for deg at du har investert milliarder og fått alle offentlige tillatelser og at du så må gi opp alt etter 20 års innsats. Dette er et jo et resultat av miljøbevegelsens nye strategi. De finansieres med tilskudd fra staten og går til søksmål. Det er enda en form for amerikanisering av samfunnet.

Ola Borten Moe har mye på hjertet. Det går i ett kjør.

Han er innom Tysklands Energiwende, som han mener har rasert tyske husholdningers økonomi, og England som «vil drepe» sin egen sokkel og har lagt ned gasslagrene sine med skyhøye strømpriser som konsekvens.

Da vi kommer til Kyrksæterøra, blir vi påminnet om at regjeringen Solberg og politiet ville flytte Mulla Krekar dit.

Framme på Tjeldbergodden venter en delegasjon med kjernekraftbyggere fra Sør-Korea. De representerer energigiganten Kepco og Korea Hydro & Nuclear Power. De har fått en finansiering på ti millioner kroner fra den statlige banken for eksport og import og skal bidra med sin ekspertise til Trondheimsleia Kjernekrafts konsekvensutredning. De har bygd 26 kjernekraftverk og har to nye under bygging i Tsjekkia.

Ola Borten Moe tar på seg støvler og går i bresjen for å vise koreanerne den aktuelle tomta for et kjernekraftverk med flere såkalte små modulære reaktorer(SMR).

Den består av granitt og litt myr, så den tidligere statsråden frykter at det kan være nok til å stoppe prosjektet ettersom regjeringen har foreslått et forbud mot å bygge i myr.

Så går turen ned til Trondheimsfjorden, som skinner i sol og vindstille. Det er 12 varmegrader og T-skjorte-vær. Vi vet hva slags vær det kunne vært på denne tida av året.

– Å, så deilig, sier Borten Moe og myser mot sola og Hitra der vindturbinene står. Uten rotasjon.

– Det der gir ikke mye kraft, sier han og smiler sitt skjeve smil.