Offshore Norge om industriplanene i Nord-Sverige: – Melkøya blir en dråpe i havet

– Det er en grunn til at Sverige har bygget ut så mye kraft. Det er ikke for å være snille med Nord-Norge, de har planer om å bruke den, sier Håkon Knudsen Toven, samfunnskontakt i Offshore Norge.

I dag nyter Norge godt av rikelig med vind- og elvekraft fra Nord-Sverige. Det har bidratt til å holde kraftprisene i nord lave, selv i en tid med energikrise i resten av Europa.

Men dette kan komme til å endre seg om bare noen få år, helt uavhengig av elektrifiseringen på Melkøya, sier Offshore Norge.

– Vil suge kraft ut av regionen

Kraftnettet i Nord-Norge og Nord-Sverige er svært tett knyttet sammen, og har som regel lik kraftpris. I dag har Norrbotten og Västerbotten til sammen ett kraftoverskudd på 20 TWh. Men det kan endre seg brått. De neste årene planlegges nemlig flere svært kraftkrevende prosjekter nord i Sverige:

• Hybrit: SSAB, LKAB og Vattenfalls satsning på fossilfri stålproduksjon
• H2 Green Steels: fossilfri stålproduksjon i Boden
• LKAB: produksjon av CO2-fritt jern
• Northvolt batterifabrikk i Skellefteå

Ser et stykke frem i tid kan disse fire prosjektene alene trenge 85 TWh strøm, ifølge SVT. Det er godt over halvparten av Sveriges strømforbruk, på 150 terrawattimer.

– Hvis alt dette realiseres, vil det suge kraft ut av den svenske regionen som Nord-Norge har nytt godt av. Melkøya blir en dråpe i havet av den kraft som skal brukes i regionen, bare på andre siden av grensa, sier Toven.

Feil å si at Melkøya velter kraftbalansen

Selv om Nordland, Troms og Finnmark (prisområde NO4) har samme strømpris, har Finnmark og Troms vanligvis effektunderskudd om vinteren.

– Man har bare ikke merket det på lommeboka. På grunn av import fra Sverige har man vært helt skjermet. Men vi må ikke lure oss selv til å tro at dette er normalsituasjonen og at det går bra hvis vi sitter stille i båten, sier Toven.

Han poengterer at Nord-Norge har vært i en heldig mellomfase, hvor svenskene har bygget opp kraftproduksjon, med planer om å elektrifisere industrien sin.

– Vi forstår at folk er bekymret for strømprisen, men det er feil å si at Melkøya velter kraftbalansen i dette området, fortsetter han.

– Når Sverige skal bruke så mye strøm, er ikke det et argument for å holde igjen strømforbruket på Melkøya?

– Det argumentet er ikke så gyldig når krafta er på vei ut av Norge. Det blir feil å ikke elektrifisere norsk industri som vil ta vare på hundrevis arbeidsplasser i Hammerfest, mens kraften går over svenskegrensa. Det er ikke en god måte å forvalte norsk vannkraft på, sier Toven.

Vil uansett få høyere strømpriser

Han viser til at Equinor selv sier at de ikke garantere videre drift av LNG-anlegget etter 2030 hvis de ikke får strøm til elektrifisering og mer gasskomprimering.

– Etter 2030 blir kvoteprisene for høye, og da står mange hundre arbeidsplasser i fare. 3,6 TWh er mye strøm, men man vil uansett få høyere strømpriser hvis man ikke bygger ut ny kraft, sier Toven.

Han presiserer at Offshore Norge har forståelse for at folk er bekymret for strømregningen når man nå skal i gang med elektrifisering av landanlegg og plattformer.

– Det tror jeg vi alle er når vi ser de investeringene som gjøres i Sverige.

Statnett: Sverige og Finland har stor betydning

Martha Hagerup Nilson, kommunikasjonssjef i Statnett, sier at de ikke har noen noen beregninger på hvor mye elektrifiseringen av Melkøya alene vil øke strømprisen.

– Dette skjer ikke før i 2030, og da er det så mange faktorer som påvirker prisutviklingen. Mer produksjon har stor betydning, også det som skjer i Sverige og Finland. Finland bygger veldig mye vindkraft nå og kjernekraftverket Olkiluoto har påvirket kraftprisen positivt.

Nilson påpeker at det ikke bare er Melkøya som har fått kapasitet i dette nettområdet. I det nordligste prisområdet (NO4) har Statnett reservert 1800 MW, hvorav 1100 MW nord for Ofoten.

– Det som skjer i Sverge vil også påvirke prisen. Det samme vil kraftflyten nord-sør, både i Norge og Sverige, sier Nilson.

Lave priser tiltrekker seg industri

– Elektrifisering av Melkøya vil, alt annet likt, føre til at prisene i Nord-Norge stiger, sier Marius Holm Rennesund, partner i Thema Consulting.

Men alt annet er ikke likt. Rennesund peker på flere faktorer som bidrar til økte priser i nord fram mot 2030:

– De lave prisene vi har sett i nord over en tid nå, har bidratt til å tiltrekke seg industriprosjekter som vil øke forbruket. Videre vil også utbygging av nettet i Norge føre til at områdeprisforskjellene vil bli mindre over tid.

Også Rennesund sier det er viktig hva som skjer i Sverige.

– Også Nord-Sverige har hatt et stort kraftoverskudd som nå tiltrekker seg industriprosjekter slik at området over tid kan komme mer i balanse. Også i Sverige oppgraderes nettet mellom nord og sør. Alt i alt vil vi derfor i begge land få mindre områdeprisforskjeller mellom nord og sør, og høyere priser i nord enn det vi har sett de siste årene.

Rennesund skriver at høyere kraftpriser i nord kan gjøre det mer attraktivt å investere i kraftproduksjon i området, noe som igjen bidrar til at prisene går ned.