Ødelagte Nord Stream-rør inneholder store mengder gass – proppes igjen

En diamantskjærer og en undervannsdrone er blant verktøyene som skal brukes for å plassere to spesialtilpassede propper i det ødelagte Nord Stream 2-røret.

Det er fortsatt millioner av kubikkmeter gass igjen i røret. Havtrykket har holdt gassen tilbake etter sabotasjeangrepene mot både Nord Stream 1 og 2 i 2022.

Den danske Energistyrelsen anslår at det fortsatt er rundt 9–10 millioner standardkubikkmeter (Sm³) naturgass igjen i røret – en måleenhet som angir hvor mye gassen fyller ved 20 grader.

Denne mengden er nok til å dekke det årlige forbruket til over 7000 husstander med et typisk forbruk på 1400 kubikkmeter per år.

Gassen som fortsatt er igjen utgjør en miljøtrussel, og derfor starter nå arbeidet med å tette hullene i Nord Stream 2-ledningen for å hindre ytterligere utslipp.

Ingen reparasjon av rørledningen

Det er imidlertid verken snakk om en reparasjon eller en klargjøring av gassledningen, understreker Simon Bonnell, sjef for tillatelser i Nord Stream 2, selskapet som eier ledningen.

– Installasjonen av proppene er ikke en del av en reparasjon, siden de må fjernes hvis en reparasjon skal utføres. De sikrer at røret forblir i en trygg tilstand frem til en eventuell reparasjon, sier han til Ingeniøren.

Energistyrelsen har nylig gitt selskapet bak gassledningen grønt lys til å starte arbeidet. Det er forventet å ta mellom to og tre uker og vil bli gjennomført senere i år.

To hull på hver sin ende av det ødelagte rørpartiet skal tettes ved hjelp av spesialutviklede propper – såkalte plugs – som skal minimere utslippet av gass.

Simon Bonnell opplyser at selskapet ikke kan reparere røret slik situasjonen er nå. Det forestående arbeidet handler derfor kun om sikkerhetsmessige hensyn.

– Målet er å forebygge potensielle fremtidige miljøskader og redusere risikoen for at mer metangass slipper ut som følge av trykkendringer, forklarer han.

Temperaturforandringer rundt røret kan påvirke trykket, noe som kan føre til at små mengder gass fanget i endene av rørene frigjøres, legger han til.

Undervannsdrone og diamantskjærer

Energistyrelsen beskriver i tillatelsen mer detaljert hvordan arbeidet skal gjennomføres.

Før proppene kan installeres, må den ødelagte delen av rørledningen skjæres bort. Dette gjøres ved hjelp av en diamantskjære-enhet som senkes ned til havbunnen med en kran.

Deretter vil en fjernstyrt undervannsdrone guide skjæreenheten til rørledningen, hvor den vil skjære av en 12–16 meter lang seksjon med et rent og geometrisk presist snitt i begge ender av røret.

Når rørene er kuttet i et rent snitt, kan proppene installeres. Dette gjøres også med undervannsdronen, som sørger for at proppene kommer riktig på plass.

– Det er ikke nødvendig å ta målinger på forhånd, fordi vi allerede kjenner dimensjonene på røret. Proppene installeres i en del av røret som ikke er deformert, omtrent 100 meter fra det ødelagte området, forklarer Simon Bonnell.

Til slutt vil det legges stein mellom proppen og rørenden for ekstra beskyttelse. Rørstykkene som skjæres bort, blir liggende på havbunnen, med mindre selskapet vurderer at det er trygt å hente dem opp.

Én ledning er fortsatt intakt

Både Nord Stream og Nord Stream 2 består av to parallelle rør.

Begge rørene i Nord Stream og det ene av de to rørene i Nord Stream 2 ble ødelagt i eksplosjonene i 2022. Det siste røret er fortsatt intakt, men inneholder langt mindre gass enn før angrepet.

Det første som skal sikres nå, er det ødelagte røret i Nord Stream 2. Energistyrelsen opplyser til Ingeniøren at også Nord Stream 1-operatøren, Nord Stream AB, har søkt om å gjennomføre lignende arbeid på sine ødelagte rørledninger.

Denne søknaden er imidlertid ennå ikke godkjent.

Ingen har tatt ansvar for sabotasjeangrepet

Etter eksplosjonene i 2022 ble det satt i gang en etterforskning, som konkluderte med at det var snakk om forsettlig sabotasje.

Likevel ble etterforskningen avsluttet i 2024 av politiet og den danske etterretningstjenesten PET, fordi det ikke var nok bevis til å føre en sak. Det er fortsatt uklart hvem som sto bak angrepene.

Det russiske energiselskapet Gazprom eier majoriteten av både Nord Stream AB og Nord Stream 2 AB.

Simon Bonnell forventer at proppene som snart skal installeres i rørene, har en levetid på rundt ti år.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.