OBOS: Ny nettleie kan ta knekken på ladeanlegg i borettslag

– Hvis får en sikringsbasert nettleie vil prisen for elbillading i et stort ladeanlegg bli 5 kr/kwh i årsgjennomsnitt. Så hvis den modellen går gjennom, er det slutten på ladeanlegg i borettslag. Det vil bli så dyrt å lade at det blir billigere å kjøpe bensin, sier Nils Hagness.

Han er elektroingeniør i OBOS Prosjekt og jobber blant annet med hovedkabler, trafostasjoner og ladeanlegg i borettslag i Oslo.

OBOS har signert et opprop mot ny nettleie i Norge. NVE har foreslått at nettselskapene får velge mellom minst tre forskjellige modeller. En av dem går ut på å betale nettleie ut fra hvor stor hovedsikring man har.

Betalte tre ganger mer for ladestrøm

– Det vil ta knekken på ladeanlegg i borettslag som er dimensjonert for at alle biler blir elektriske i fremtiden, sier Hagness.

Han har gjort regneeksempler ut fra et borettslag tilrettelagt for 250 ladeplasser. Da anlegget ble tatt i bruk tidlig i 2019 var bare 32 av ladeboksene i bruk.

– I februar betalte beboerne 3,30 kroner per kilowattime, så dagens effektledd er allerede hemmende, sier Hagness.

Han har regnet ut at den samme ladingen ville kostet én krone hvis den skjedde i en enebolig. Borettslag regnes nemlig som næringsvirksomhet, og store næringskunder har allerede effekttariffer mange steder. På grunn av et forbud fra 2010 kan ikke parkeringsplassene være knyttes til leilighetene som bruker dem med en felles måler.

– Forbruket i slike anlegg er lavt i dag, for det tar tid før hele bilparken er elektrifisert. Fordi effektleddet og fastleddet i nettleia er høyt for store anlegg, blir regningen høy per kilowattime, sier Hagness.

Etter hver som bruken av anlegget økte, gikk gjennomsnittsprisen året ned til 1,6 kr/kWh.

– Ikke en rushtidsavgift

Hensikten med å legge om nettleien, er å få ned de største forbrukstoppene og unngå å bygge for mye nytt kraftnett, og når Norge får stadig flere elbiler. Forbrukstoppene i Norge er om morgenen og ettermiddag/kveld i vinterhalvåret.

– Men dette er ikke en rushtidsavgift for strøm, slik det blir presentert som. Det er mer som om busselskapet skulle pålegge alle å kjøpe månedskort fordi det er trangt på bussen i rushtiden, sier Hagness.

Han ønsker heller en modell som får ned forbruket i de verste periodene om vinteren.

– Det er riktig å få incentiv til å ikke sette på all varme og elbilladeren på hytta samtidig på palmefredag. Men om man er oppom fjellhytta si en hverdag utenom sesong, er det ingen grunn til å ta samme hensyn. Så denne målrettingen faller fullstendig i fisk, mener Hagness.

Kan ikke styre strømforbruket i blokk

OBOS mener at beboere i store borettslag har mindre mulighet enn andre til å styre strømforbruket for å unngå forbrukstopper, fordi det ikke lenger er lov å ha en fellesmåler i et helt bygg.

– Mens villaeiere kan installere styringssystemer som skrur av varmtvannsberederen eller elbilladeren mens man lager middag, kan ikke folk i borettslag styre forbruket i vaskeri og garasje i motfase til leiligheten. NVE taler med to tunger. De hevder at de vil ha effektutjevning, men gjør det dyrt og komplisert å få til for våre medlemmer, sier Hagness.

Han mener de foreslåtte effekttariffene vil gjøre det dyrere å bruke strøm for dem som bor i blokk, samtidig som det er billigere for nettselskapene å levere strøm til 20 leiligheter i en boligblokk enn til 20 eneboliger i spredt bebyggelse.

– Så rettferdighetsbegrepet til NVE er litt merkelig, sier Hagness.

NVE: – Relevant i diskusjonen

Direktør for reguleringsmyndigheten for energi i NVE, Ove Flataker, vil ikke kommentere regnestykkene fra OBOS, men oppfordrer dem til å benytte høringen til å komme med sine innspill.

– Høringen er reell, og vi ønsker konkrete og begrunnede innspill. De må gjerne komme med sine tall, så vil det bli lyttet til, sier Flataker.

– Det finnes mange modeller og man kan velge ulike forutsetninger, så vi kan ikke si nå hvordan et spesifikt borettslag vil komme ut. Men det må de gjerne fortelle oss gjennom høringen, for det er relevant i diskusjonen om sikringsbasert tariff eller andre tariffmodeller, sier han.

Han sier at borettslag som har dimensjonert anlegget for mye mer elbillading i fremtiden, ikke vil bli straffet hvis nettselskapet velger en modell med målt effekt eller abonnert effekt.

– Da vil det handle om hva man faktisk bruker og ikke hvor stor sikringen er, sier Flataker.