energi
Nye rekorder: Mener IEA undervurderer solkraft
2023 ble det 22. året på rad med rekorder for fornybar energi. Kina er lederen, og produserte alene like mye solkraft i 2023 som hele verden gjorde i 2022. Erik Marstein mener at IEA undervurderer veksten vi vil se i bruken av solcellepaneler.
Om alle land følger sine planer og ambisjoner, vil vi nå en produksjonskapasitet for fornybar energi i 2028 på 7.300 GW, skriver Det internasjonale energibyrået (IEA) i rapporten «Renewables 2023» som nylih er utgitt. Det er ikke tilstrekkelig om behovet på 11.000 GW skal nås. Produksjonskapasiteten for fornybar energi økte med 507 GW i fjor, anslår IEA, endelige tall er ikke klare. Det er 50 prosent mer enn i 2022.
– Solkraft sto alene for tre fjerdedeler av all ny fornybar kraftproduksjon som ble bygget i fjor. Dette kan tyde på at solkraft er i ferd med å rykke fra i konkurransen, sier Erik Stensrud Marstein, forskningssjef ved Institutt for energiteknikk (IFE).
Kina på topp
Det er Kina som leder utviklingen. IEA skriver at kineserne bygget solcelleanlegg som økte kapasiteten med 116 prosent i fjor, og at vindkraft økte med 66 prosent i 2023. I fjor bygget kineserne ut like mye solkraft som hele resten av verden bygget i 2022.
IEA skriver også at i 2028 vil Kina stå for 60 prosent av verdens fornybare produksjonskapasitet. Til sammenligning har Kina ifølge Wikipedia 17,5 prosent av verdens befolkning.
For vind og sol fremstår likevel USA, EU, India og Brasil som lyspunkter, heter det. Alle disse landene er ventet å mer enn doble produksjonen av sol- og vindkraft i inneværende femårsperiode. En årsak er at disse er billigere enn både eksisterende og nye fossile kraftverk.
Venter mer solkraft i Norge
Også NVE venter vekst i sol- og vindkraft, ikke bare i Europa men også i Norge.
– I Norge tror vi veksten i ny produksjon mot 2030 hovedsakelig vil være fra vann- og solkraft. I dag er det adskillig billigere å bygge ut vindkraft på land og solkraft enn det er å bygge ut havvind. Samtidig kan arealkonflikter på land begrense utbyggingen av disse teknologiene i flere land, slik vi også har sett i Norge, skriver Ane Torvanger Brunvoll, fungerende direktør for energi- og konsesjonsavdelingen i NVE, i en e-post.
– Politikere er bremseklosser
IEA har sett på tall fra 130 land, og konkluderer med at om vekstraten holder seg, vil produksjonen av fornybar være 2,5 ganger dagens produksjon i 2030.
Behovet er 11.000 GW, om målet skal nås. Det er fire hindringer som må overvinnes for å nå målet, ifølge IEA. Den første er politisk usikkerhet og forsinkede politiske reaksjoner. Neste hindring er utilstrekkelige investeringer i nett som hindrer økt bruk av fornybar energi, melder IEA. Det tredje hinderet er tungvint byråkrati, administrative barrierer og sosial aksept. Det fjerde og siste hinderet er utilstrekkelige finansieringsordninger for fremvoksende økonomier og land med svakt utviklet økonomi.
Tilstrekkelig tilgang på finansiering kan alene føre til 21 prosent høyere vekst i produksjon av fornybar energi, og medvirke til å vippe verden over kanten og nå målet om tredobling innen 2030.
Krever raskere saksbehandling
– Ja, kritikken mot politikk og saksbehandling er vel begrunnet, sier forskningssjef Erik Stensrud Marstein.
Han venter at utviklingen i solkraft vil gå enda raskere enn IEA forutsetter i sin rapport, blant annet fordi utfordringer med både produksjonskapasitet og pris nå er løst.
– Da står vi igjen med spørsmålene om hvor vi kan bygge, og om det er nettkapasitet. Begge deler er regulatoriske spørsmål tett koblet mot politikk og saksbehandling, sier Marstein.
Han viser til at EU nå har vedtatt regler som, gitt at en søknad fyller visse krav knyttet til lokalisering, så er den automatisk godkjent om søker ikke har fått svar innen et år. For andre søknader er det to års frist.
– Norge bruker veldig lang tid, og det er lite som tyder på at dette er i rute i Norge. Saksbehandlingstiden må ned. Umiddelbart må vi også få ned tiden det tar å få svar fra nettselskapene knyttet til kapasitet og kostnader forbundet med nettilknytning.
Marstein legger til at solkraft og vindkraft begynner å lene seg tyngre på batterier for å gjøre teknologiene enklere å integrere i nett og energisystem. Med riktige rammebetingelser er det mulig å bygge ut betydelige mengder ny kraftproduksjon i dagens nett på en måte som bidrar til økt kraftkvalitet.
Brunvoll, og NVE, viser til NoU-en «Nett i tide», og skriver at en rekke tiltak er satt i verk, blant annet er det ansatt flere til å jobbe med konsesjonsbehandling, prosessendringer og hurtigspor, samt digitaliseringstiltak.
Vippes av tronen
I løpet av inneværende år vil vannkraften blir vippet av tronen som viktigste kilde for fornybar energi, sol og vind vil produsere mer enn verdens vannkraftverk. Neste år vil vi har mer vindkraft enn kjernekraft, og i 2026 vil også solkraft gi mer enn verdens kjernekraftverk.
Men det er langt igjen. I 2028 vil fornybar energi likevel ikke stå for mer enn 48 prosent av verdens energiproduksjon.
Bommer på fremskriving
Selv om Marstein karakteriserer rapporten som god, og anbefaler de som er opptatt av fornybar energi å lese den, har han noen kritiske punkter.
– IEA er veldig gode på å telle, de har god oversikt over politiske forhold, men de har bommet for mye når de skal spå. Jeg tror sol vil vokse mer og hurtigere enn IEA tror, sier Marstein.
Kritisk til norske myndigheter
Også norske myndigheter og kraftbransje får noe kritikk fra forskningssjefen. Han mener det legges for mye vekt på hva som skal skje i 2040, og på pilotprosjekter.
– Solen er her, og løsningene funker. Prising og struktur på kraftmarkedet vil se helt annerledes ut i 2040, derfor er det vanskelig å planlegge basert på prototyper nå, sier Marstein.