Ny Rystad-rapport: Kjernekraft ikke aktuelt for Norge

Høye energipriser de siste årene har gjort at en rekke europeiske land har begynt å se på kjernekraft som en mulig løsning. I dag legger Rystad Energy fram rapporten «Kjernekraft i Norge», som er laget på oppdrag fra Norsk Industri, NHO og Fornybar Norge.

– Når stadig flere peker på kjernekraft som en løsning, har vi vært nysgjerrige, men vi har savnet et faktagrunnlag for å diskutere kjernekraft i en norsk kontekst. Det har Rystad Energy levert, skriver viseadministrerende direktør i NHO, Anniken Hauglie, i en pressemelding.

Ukommersielt i Norge fram til 2050

I rapporten har analytikerne sett særlig på små, modulære reaktorer (SMR) og hva de kan ha å si for prisen og utbyggingen av kjernekraft i Europa – og i Norge.

I fjor sommer ble selskapet Norsk Kjernekraft etablert, med Trond Mohn og flere andre kjente investorer på eiersiden. De hevder å kunne bygge ut SMR-er i Norge uten statlig støtte.

Dette har Rystad ingen tro på: «Kjernekraft vil ikke bli bygd i Norge uten sterk statlig involvering, på grunn av kommersiell risiko», heter det i rapporten.

Artikkelen slår også fast at kjernekraft i Norge sannsynligvis vil være ukommersielt fram til 2050, og at SMR ikke er relevant for Norge før teknologien har hatt kommersiell suksess.

Selv med optimistiske kostnadsestimater har kjernekraft en total energikostnad på over 80 euro per megawatt-time, skriver Rystad i rapporten.

NHO: En avsporing fra løsninger vi trenger

Dermed er konklusjonen fra NHO tydelig:

– Rystad Energys analyse viser at kjernekraft ikke er svaret på kraftbehovet i Norge de neste to tiårene, skriver Hauglie.

NHO mener at Norge heller må satse på kraft som kan bygges ut raskere, som vannkraft, vindkraft, solkraft og energieffektivisering. De kaller kjernekraft-fokuset «en avsporing fra løsninger vi trenger for å unngå kraftkrise på 2030-tallet».

Hauglie legger til at man ikke kan utelukke at det kan bli aktuelt på lang sikt, og at tiden får vise om teknologien blir konkurransedyktig. Dette er i tråd med budskapet både NHO og regjeringen har kommet med før.

90 SMR-design under utvikling

Rystad-rapporten er likevel ikke ensidig negativ til de nye og mindre reaktortypene, hvor konseptet er å serieprodusere moduler som kan monteres der kraftverket skal stå.

De fleste satser på kjent teknologi (kokevannsreaktorer), og større grad av samlebåndsproduksjon kan redusere kostnads- og tidsoverskridelser, står det i rapporten.

Det er over 90 SMR-design under utvikling i verden i dag. Rystad skriver at GE-Hitachi er langt fremme med sitt pilotprosjekt i Canada, og at både de og Westinghouse har lovende teknologier. I tillegg trekker de fram Rolls-Royce og NuScale som lovende konsepter.

Samtidig mener Rystad at selskapene har ambisiøse anslag for kostnader og tidslinjer, og rapporten advarer om usikkerheter knyttet til kostnad, produksjonstidslinje, teknologi og godkjenningsprosesser for SMR.

Rapporten minner også om at NuScale nylig måtte skrinlegge sitt prosjekt i Idaho i USA på grunn av mangel på avtagere.

Minst 20 prosent dyrere i Norge

Hovedkritikken i rapporten går likevel på pris og økonomisk risiko. Prosjekter i uerfarne land forventes å være dyrere, og rapporten antar derfor at investeringskostnaden utenom finansiering vil være minst 20 prosent høyere i Norge enn internasjonalt.

Analytikerne skriver at kjernekraft også er sensitivt for renteøkning, da kjernekraft har store investeringskostnader før produksjonen kommer i gang.

– Rapporten viser at kjernekraft er dyrt, at ny kjernekraftteknologi (SMR) tar tid å utvikle og at den antagelig heller ikke vil bli billigere enn konvensjonell kjernekraft. Først når SMR er testet og bevist, kan vi si om det egner seg for Norge, mener NHO-topp Anniken Hauglie.

Hun mener at de landene som satser på kjernekraft i dag har andre behov enn Norge, som har vannkraften som en forutsigbar energikilde.

– En voldsom kampanje for å ta knekken på oss

Jonny Hesthammer i Norsk Kjernekraft AS reagerer sterkt på rapporten:

– Dette er en voldsom kampanje for å ta knekken på oss. Men vi gir oss aldri; det kan du sitere meg på, sier Hesthammer til TU.

Han sier at rapporten gir en grei teknisk beskrivelse av kjernekraft i verden.

– Men så kommer oppsummeringen, og den har ingenting med rapporten å gjøre. Hele premisset er feil. Dette er ment å være et slag i trynet for kjernekraft, sier Hesthammer.

Han viser til at grunnlegger av Rystad Energy, Jarand Rystad, tidligere har sagt til TU at det virker «veldig pussig å satse på kjernekraft i et land med så gode vannkraftressurser». I samme intervju sier Rystad om småskala kjernekraft at «Det er lett å lage fine power points».

Anniken Hauglie i NHO benektet under fremleggelsen at rapporten er et bestillingsverk:

– Vi har ikke bedt om en konklusjon. Tvert imot, NHO har ikke noe standpunkt i kjernekraftsaken per i dag, sa Hauglie.

– Truer ikke fornybar-satsingen

– Rapporten er altså skrevet på oppdrag fra Fornybar Norge – som ikke vil ha kjernekraft i Norge – og skal overleveres til et departement som ikke vil ha kjernekraft i Norge, oppsummerer Hesthammer.

Han tror det bygger på en frykt for at aktører som Norsk Kjernekraft skal ødelegge for satsingen på fornybar energi.

– Men kjernekraft løser ingenting på ti år, så vi kommer til å trenge en blanding av kjernekraft og fornybart. Jeg tror at vi i 2050 har 25 prosent kjernekraft og 75 prosent fornybart, sier Hesthammer.

Han er særlig uenig i anbefalingen om at Norge bør vente til bransjen har levert prosjekter i Europa på tid og kost. Det betyr oppstart tidligst på 2040 tallet.

– Det er tøvete av Rystad å foreslå å vente til kommersiell suksess er bevist, så staten ikke skal ta risiko. Da tar staten i stedet risiko med tanke på forsyningssikkerhet, grønt skifte og høye strømpriser, sier Hesthammer.

Han minner om at Norsk Kjernekraft legger opp til at private aktører skal ta risikoen, og at de ikke ønsker å vente, fordi de da mister oppside-potensialet.

Uenig om pris-estimater

Mens Rystad-rapporten sier at en pris på 80 euro per megawatt-time er et optimistisk estimat, tror Hesthammer på en «break even»-pris på 60–65 øre for de første SMR-ene. Det tilsvarer litt over 65 euro/MWh.

– Vi sitter i dialog med Westinghouse, Rolls-Royce og GE-Hitachi og har informasjon som Rystad ikke har tilgang til. I tillegg kan vi utnytte varmen, og da kommer vi under 50 øre og tjener penger.

– Nylig ble det kjent at USAs første SMR-prosjekt må avlyses på grunn av høye kostnader. Gir det bekymring i bransjen?

– Det er 90 SMR-prosjekter i verden, og de aller fleste skal feile. Utah-prosjektet havnet i trøbbel fordi de skulle bygge seks 77 megawatts reaktorer. Hver av dem blir som en prototyp. Det er mer fornuftig med 300 MW. Men ut over det er vi nøytrale til hvilken leverandør vi velger. Vi skal vente i 7–8 år og se hva som skjer. Da vil noen skille seg ut, sier Hesthammer.