Ny rapport: Slik kollapset kraftsystemet i Spania og Portugal

Granskingen av det store strømbruddet i Spania og Portugal 28. april fortsetter. Nå har et uavhengig ekspertpanel publisert en faktarapport om hendelsen.

Rapporten er en omfattende gjennomgang av hendelsesforløpet, systemtilstanden før strømbruddet, og hvordan strømforsyningen ble gjenopprettet.

Selve faktarapporten er første del av granskingen. Den fastslår ikke rotårsakene og inneholder ingen anbefalinger. Dette kommer først i sluttrapporten i første kvartal 2026.

Panelet består av 45 eksperter fra systemoperatører og reguleringsmyndigheter i hele Europa.

Ekspertpanelet, oppnevnt av ENTSO-E, omtaler den iberiske blackouten som den mest alvorlige hendelsen i det europeiske kraftsystemet på mer enn 20 år. Millioner av mennesker ble rammet, og samfunnet ble satt ut av spill i timesvis.

Det tok sekunder fra stabil drift til kollaps

Rapporten dokumenterer i detalj hvordan situasjonen utviklet seg i løpet av sekunder.

12:32:00–12:32:57:

I løpet av 57 sekunder økte strømforbruket med rundt 317 megawatt, samtidig som nær 208 megawatt vind- og solkraft falt ut. Totalt tilsvarte det en endring på omtrent 525 MW. Rapporten understreker at årsaken til denne kombinasjonen ennå ikke er fastslått.

12:32:57–12:33:18:

Deretter fulgte de store utfallene i produksjon.

12:32:57 forsvant 355 megawatt i Granada.

12:33:16 falt produksjonen i Badajoz ut.

De neste to sekundene forsvant også produksjon i Sevilla og andre anlegg.

Til sammen forsvant mer enn 2,5 GW på under 20 sekunder.

12:33:19–12:33:29:

Klokken 12:33:19 mistet det iberiske nettet synkroniseringen med resten av Europa.

12:33:20: Linjen til Marokko koblet ut på grunn av underfrekvens.

12:33:21: Linjene til Frankrike koblet ut som følge av vern mot tapsynkronisme.

12:33:23: HVDC-forbindelsen til Frankrike stoppet overføringen.

Til tross for at forsvarssystemer som automatisk lastkasting ble aktivert, klarte ikke nettet å stabilisere seg.

Klokken 12:33:29 registreres som tidspunktet da hele Iberia var mørklagt.

Slik foregikk gjenopprettingen

Selv om det gikk mange timer fra blackouten var et faktum til kundene hadde strømmen tilbake, begynte gjenopprettingen ganske umiddelbart.

Rapporten beskriver at allerede 12:39, altså seks minutter etter blackout, ble 400 kilovolt-forbindelsen Argia-Hernani til Frankrike satt i drift. 12:43 begynte strømforsyningen delvis å komme tilbake på grunn av dette.

31 minutter etter blackout kom den første støtten fra Marokko, gjennom overføringslinjer derfra. Forbindelsen falt ut igjen 14:27, og ble gjenopprettet 14:34. Flere linjer ble koblet inn i løpet av ettermiddagen.

I Portugal ble det gjort flere forsøk på svartstart. Det lykkes først da et vannkraftverk startet opp klokken 15:40.

Klokken 22 hadde nærmere halvparten av kundene på Iberia fått strømmen tilbake.

I Portugal var transmisjonsnettet fullstendig gjenopprettet klokken 00:22, mens det spanske transmisjonsnettet var opp igjen klokken 04:00. Klokken 07:00 hadde så godt som alle kunder på halvøya strømmen tilbake.

Dette visste vi fra før

I juni pekte spanske myndigheter og systemoperatøren Red Eléctrica (REE) ut sine hovedfunn fra en etterforskning av hendelsen. Da gjorde de klart at strømbruddet ikke skyldtes mangel på kapasitet.

Det ble imidlertid hevdet at en viktig årsak var at REE ikke klarte å beregne riktig energimiks, noe som førte til økende spenning i nettet. Cyberangrep og vær ble utelukket som årsaker.

Det som tilføres i den nye rapporten er en presis tidslinje på sekundnivå, og en offisiell klassifisering av hendelsen som en «skala 3»-hendelse. Det vil si den høyeste alvorlighetsgraden i EU-regelverket.

Et hovedfunn er at blackouten ble drevet frem av en kaskade av overspenninger. Dette er et fenomen som ikke tidligere har vært knyttet til full blackout i Europa.

I kraftsystemet henger spenning og reaktiv effekt tett sammen. Kraftverk bidrar ikke bare med aktiv effekt (megawatt), men også reaktiv effekt som holder spenningen stabil. Når et anlegg kobles ut, faller denne reguleringskapasiteten bort.

Det gjør at nettet mister evnen til å absorbere eller levere reaktiv effekt der det trengs.

Mangel på synkrone kraftverk i drift

Tidligere rapporter har vist at spenningen økte fordi det var mangel på synkrone kraftverk i drift, altså kraftverk med nettdannende egenskaper til å bidra med å levere og absorbere reaktiv effekt.

I tillegg var det betydelig krafteksport til Frankrike denne dagen. Da det oppstod svingninger i frekvensen i nettet, ble eksporten redusert. Det førte til et overskudd av reaktiv effekt, som presset spenningen oppover.

Derfra begynte kaskaden av utfall i nettet å oppstå, og med bortfall av effekt, steg spenningen ytterligere, slik at kraftverk som kunne absorbere reaktiv effekt også falt ut. Dermed mistet systemet kontrollen i løpet av få sekunder.

Den nye rapporten viser at noen av de tidlige tiltakene, som å redusere eksporten til Frankrike for å stabilisere frekvensen, gjorde at nettet ble mer sårbart.

– Dette er første gang en kaskade av utkoblinger og overspenninger har vært en del av hendelsesforløpet som fører til en blackout i det kontinentale europeiske synkronsystemet, skriver ekspertpanelet i rapporten.

Dette er første del av granskingen fra ENTSO-E. Ekspertpanelet jobber nå med endelig rapport, som vil analysere rotårsakene, og gi anbefalinger.