Ny Melkøya-omkamp: Risikerer at ti milliarder går tapt

Denne saken ble først publisert 25. november 2025.

Sagaen om å bruke strøm til å produsere flytende naturgass i Finnmark er fortsatt ikke over – nærmere to og et halvt år etter at Equinors prosjekt ble godkjent og byggingen startet.

Torsdag skal saken nok en gang opp i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Prosjektet er nå mer enn 50 prosent fullført.

Trond Bokn, direktør for prosjektutvikling i Equinor, sier til TU at mer enn 10 milliarder kroner nå er er bundet opp i kontrakter.

– Vi har forpliktet mer enn halvparten av midlene i prosjektet, mer enn 10 milliarder kroner. Med et omgjøringsvedtak ser vi ikke at noe av det vil være mulig å gjenbruke, og det blir da en tapt investering, påpeker han.

I høringen på Stortinget kom det frem at hele 14 milliarder kroner nå er forpliktet i kontrakter. Hele prosjektet er nå ventet å koste 20 milliarder kroner.

Sofie Marhaug i Rødt, som står bak det nye stortingsforslaget, mener det finnes alternativer som ikke går på bekostning av de inngåtte kontraktene.

Risikerer stans

Bokn understreker at de ser alvorlig på at godkjenningen av prosjektet er i spill igjen.

Han sammenligner med at kommunen gir tillatelse til å bygge hus i hagen til svigers. Du har gravd ut tomten, du har bygget grunnmuren og tømrere er i ferd med å reise huset.

– Det er egentlig status på Snøhvit-prosjektet nå. Vi er over halvveis, og så får vi beskjed om at vi kanskje må rive huset, sier han.

Prosjektet består av to deler, en elektrifiseringsdel og en gasskompresjonsdel. Sistnevnte er nødvendig for å opprettholde produksjonen fra feltet. De to er tett knyttet sammen.

– I verste fall, med en sen endring på dette, så kan det bety en midlertidig stans av anlegget. Vi klarer ikke å få inn andre tiltak for å opprettholde produksjonen på samme måte som en kompressor, sier han.

Ingen plan B

– Hvis vi skal driste oss til nok en analogi, så har vi på en måte bestilt en elbil. Og så når den elbilen er bestilt og bestemt, så kan vi ikke uten videre switche til en dieselbil midtveis i produksjonsløpet.

Det vil være teknisk mulig, men det vil føre til en forsinkelse.

– Skal vi begynne og planlegge for det i dag, vil ikke denne dieselbilen, altså en gassturbindrevet kompressor, stå klar før i kanskje 2031-32 tidligst. Men jeg kan ikke være veldig presis, dette er ikke noe vi har studert.

Det kaller han likevel en ekstremsituasjon, og sier han har tro på at dette er noe de vil klare å unngå.

– Vi har ikke en plan B. Vi har et prosjekt som er midt i gjennomføringen.

Dyr CO₂-fangst

Forslagene i høringen krever at Equinor må stå for kraftproduksjonen til elektrifiseringen selv. Da er trolig gasskraft med eller uten CO₂-fangst det mest nærliggende.

Selskapet har selv sett på flere slike løsninger, men konkludert med at det blir for dyrt.

Anslagene fra selskapet, etter å ha gjennomført tre ulike studier, er at hele verdikjeden vil få en prislapp på over 40 milliarder kroner – som kommer i tillegg til kostnadene for dagens prosjekt.

– Det er en kostnad lisenspartnerne i Snøhvit ikke har rygg til å bære, understreker prosjektutviklingsdirektøren.

Skaper usikkerhet

Bokn understreker at å endre et forvaltningsvedtak, mer enn to år inn i gjennomføringsfasen, skaper stor usikkerhet.

– Det er mye usikkerhet i verden rundt oss nå når vi skal gjennomføre prosjekter. At det politiske i Norge óg blir usikkert, det ser vi på som veldig alvorlig.

Han mener det markerer et skille, hvor de nå må regne med en annen politisk risiko for investeringer.

– Historisk sett har Norge vært en slags baseline for nullrisiko i det politiske. Hvis dette nå får gjennomslag, så blir det endret, understreker Bokn.

Snøhvit og Melkøya utgjør rundt fem prosent av gasseksporten fra Norge.

– De risikerer altså denne viktige gassmaskinen som dette representerer for Norge og Europa, sier han.

Vil tvinge Equinor

Det er Rødt som har tatt initiativ til at det nye Stortinget skal få saken til behandling – selv om det forrige forslaget om omgjøring ble nedstemt så sent som i vår.

Sofie Marhaug (R) peker på at det teoretisk er et større politisk flertall mot elektrifisering nå.

– Vårt forslag er å tvinge Equinor til å finne alternativer. Det er ikke så viktig å bestemme hva det skal være, det er Equinor sitt ansvar, sier hun til TU.

Marhaug understreker at det ikke lenger er mulig å stanse hele prosjektet, og peker på kraftlinjen mellom Skaidi og Hammerfest, som er under bygging.

Hun vil likevel jobbe for at det ikke blir noe av videreføringen av denne østover. Hun vil heller ikke ha noe av det såkalte kraftløftet, med utbygging av vindkraft i Finnmark, med medfølgende ødeleggelse av natur og reinbeiteområder.

– Finnmark betaler

Det er ikke nødvendigvis elektrifiseringen Rødt vil til livs, men at Equinor skal få hente kraft fra strømnettet.

De vil med andre ord at Equinor skal pålegges å finne alternativer. Marhaug peker på at det finnes andre løsninger, som heller ikke trenger å gå på bekostning av de inngåtte kontraktene – som gasskraft med CO₂-fangst.

– Så er det så klart et alternativ å legge ned på Melkøya. Det viktige her er at det er Equinors utslipp, og i Norge har vi hatt konsensus om at forurenser betaler. Nå blir det Finnmark betaler, og derfor tar vi denne kampen igjen, sier Marhaug.

Vindkraftutbyggingen, som må til for å erstatte kraften Equinor planlegger å bruke, mener hun er urealistisk. Dermed vil heller ikke forutsetningene for godkjenningen av prosjektet være til stede, sier hun.

– Lar seg presse

Marhaug viser til at det har vært et enormt press utenfra i denne saken.

– Det er flaut og pinlig at Stortinget lar seg presse av utbyggerinteressene. Jeg er redd det skal skje igjen, for det er hardt press på mange partier, med sterke lobbyorganisasjoner. Jeg har ikke opplevd lignende i noen andre saker, understreker hun, og peker spesielt på Offshore Norge og andre NHO-organisasjoner.

Hun mener de må tåle at det kommer nok en runde i saken.

– I stater som Kina er det trygge og gode rammebetingelser for næringslivet. Vi lever i et demokrati. Da må man tåle for eksempel skatteendringer, eller endringer i andre rammevilkår. Det gir mindre stabile, økonomiske forutsetninger, men det er demokratiets pris, poengterer hun.

– Fortsatt hårreisende

Hildegunn Blindheim, direktør i Offshore Norge, mener det er organisasjonens naturlige oppgave å protestere på vegne av sine medlemmer, når politikere vil kansellere lovlig gitte godkjenninger.

– Det er jo heller ikke bare oss. Hele NHO-fellesskapet totalt sett er rystet, for dette kan jo påvirke alle industriprosjekter, ikke bare olje og gass. Det er et alvorlig signal for hele næringslivet, sier hun til TU.

Da det ble kjent at det ble en første omkamp om tillatelsen, var reaksjonen hennes at det var «hårreisende uansvarlig».

– Jeg har ikke endret mening. Da var jeg sjokkert over at det i det hele tatt kunne foreslås. Selv med etterfølgende diskusjoner, at de nå igjen tar opp kampen om å reversere et prosjekt som er halvveis ferdig, som vil sikre inntekter og arbeidsplasser i nord – det er fortsatt hårreisende uansvarlig og veldig useriøst.

– Marhaug mener dette er prisen av å være et demokrati. Har du et svar til det?

– Vi har et system med demokratiske prosesser, med lovlig gitte tillatelser, med grundig konsesjonsprosess på forhånd, fra både departement og regjering. Det er et søkt argument. Å kansellere halvbygde prosjekter er ikke noe som kjennetegner demokratier, sier Blindheim.

Foreløpig dato for endelig behandling i Stortinget er satt til februar neste år.