energi

Ny målestasjon i Antarktis: Usikkert om vindmøllene overlever

Vindmøllene som skal forsyne den seismiske målestasjonen med strøm, tåler vind på i hvert fall 70 meter per sekund. Ingeniørene håper de tåler litt mer.

PÅ taket er det installert solceller, vindmøller og antenne for Starlink. Planen er at stasjonen skal kunne fungere off-grid i orkan og mørketid.
PÅ taket er det installert solceller, vindmøller og antenne for Starlink. Planen er at stasjonen skal kunne fungere off-grid i orkan og mørketid.

Den nye målestasjonen utenfor Troll forskningsstasjon på Antarktis skal fange opp alt fra jordskjelv og isbevegelser til atomprøvesprengninger i store deler av verden.

Norsars sensitive seismikkutstyr i Norge har tidligere registrert Nord-Koreas atomprøvesprengninger. Den nye målestasjonen i Antarktis skal fange opp hendelser på den sørlige halvkule.

Men det hviler på at vindmøllene tåler de heftige vindkastene som forventes på Armlenet, området hvor målestasjonen ligger.

– Usikkerheten gjennom mørketiden er at det ofte blåser orkan styrke vind. Det er målt opp til 100 meter per sekund på Troll Airfield, og vi forventer lignende styrker på Armlenet. Vi har anskaffet de mest robuste vindmøllene på markedet, som er prøvd på Antarktis og på Grønland, men kun opp til 70 meter per sekund. Usikkerheten ligger i om de overlever, sier feltingeniør Ravn Winsvold Rydtun i en e-post til TU.

Norsars målestasjon på Antarktis. Ravn rydtun

Autonom stasjon

Ravn Winsvold Rydtun installerer en av de tre vindmøllene som etter planen skal forsyne målestastasjonen med strøm i mørketiden. Foto: privat/Norsar
Ravn Winsvold Rydtun installerer en av de tre vindmøllene som etter planen skal forsyne målestastasjonen med strøm i mørketiden.

Målestasjonen skulle i utgangspunktet ligge i tilknytning til forskningsstasjonen Troll slik at den kunne bruke strømforsyningen derfra, men måtte i stedet legges et stykke unna fordi de større vindmøllene på Troll har en egenfrekvens som går rett inn i bølgelengden til måleinstrumentene.

Når målestasjonen måtte legges et stykke unna forskningsstasjonen, måtte den også ha egen strømforsyning. I årstiden med sollys bruker de solceller, men i mørketiden er de avhengig av batterier og vindkraft.

Rydtun og kollega Morten Hervik har siden desember i fjor installert måleapparatene.

De har åtte blybatterier som bufferbank for vindmøllelading. I tillegg har de 20 stykk litiumionbatterier på 63 kilo hver som etter planen skal lades av vindmøllene gjennom mørketiden.

Hvis ikke ladingen går som planlagt, skal strømforsyningssystemet klare seg tre uker. Og i siste instans har de dieselaggregater som redundans.

Sender til Kjeller

Rydtun forklarer at de i starten av februar er så godt som ferdige med selve installasjonen av utstyret. Stasjonen sender offisielt data til Norsar-kontoret på Kjeller, men det gjenstår noe testing og justering før ingeniørene reiser hjem igjen.

Ultralydsensorer og seismikkmålere er plassert i en formasjon med flere punkter i et område med diameter på om lag én kilometer. Avstandene og formasjonen gjør at de lettere kan registrere hvilken retning rystelser kommer fra. Noe av det spesielle med målestasjonen er også at instrumentene er festet i fast grunn og ikke is.

Målepunktene består av seismometer, infralydsensor og en digitaliseringsenhet. Foto: Norsar
Målepunktene består av seismometer, infralydsensor og en digitaliseringsenhet.

Målestasjonen ligger også et stykke unna kysten, noe som gjør den godt egnet til seismiske målinger, ifølge ingeniørene.

Til sammen er det plassert ti seismometere i brønner på fire meters dybde, plassert ut ni infralydpunkter med utstyr for å redusere støy fra vind, og installert energifordyning og dataoverføring.

dataoverføringen til Kjeller skjer via en mobildataantenne og med en Starlink-antenne som redundans.

Powered by Labrador CMS