Ny DSB-rapport etter hydrogeneksplosjonen i Sandvika hevder anlegget aldri ble testet ordentlig

10. juni eksploderte det kraftig i en hydrogenfyllestasjon på Kjørbo i Sandvika. Beskyttende plater ble slengt ut i veien og to bilister ble skadet da trykket fra eksplosjonen utløste airbagene.

I minst to og en halv time før eksplosjonen lakk det hydrogen ut fra én av høytrykkstankene. Til slutt antente hydrogenet med en eksplosjon som slo ut på jordskjelvmåler 11 kilometer unna.

Nå mener Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) at anlegget aldri ble trykktestet i henhold til gjeldende regelverk.

Det kommer frem i tilsynsrapporten som TU har fått tilsendt av direktoratet.

– Mangler kontroll etter utvidelse

Anlegget ble tatt i bruk første gang i 2016, og i 2018 ble det utvidet med flere hydrogentanker for å øke lagerbeholdningen.

Regelverket krever at det skal gjennomføres en såkalt «ferdigkontroll» i begge disse tilfellene. Det innebærer både trykk- og lekkasjetest før anlegget settes i drift.

Uno-X Hydrogen fullførte aldri en skikkelig kontroll av anlegget, slik DSB vurderer det. Selskapet eies av Uno-X Energi, Nel Hydrogen og Nippon Gases. I 2016 gjennomførte de lekkasjetest, men ikke trykktest, mener direktoratet.

Etter utvidelsen i 2018 kan de ikke vise til noen ferdigkontroll overhode.

Seksjonssjef for kjemikaliesikkerhet i DSB, Gry Haugsnes, legger til at de også oppdaget mangler ved lekkasjetestene.

– Så er nok vi og Uno-X Hydrogen uenige om hva som er gjort og hvordan standardene skal tolkes. Men vi skal nok klare å bli enige, sier Haugsnes.

DSB kan ikke fastslå hvilke direkte konsekvenser dette avviket faktisk hadde.

– Vi kan ikke si med sikkerhet om montasjefeilen ville blitt avdekket. Vi vil i denne sammenheng poengtere at et eventuelt fravær av lekkasje ved en slik test ikke må tas til inntekt for at det ikke er viktig å trykkteste anleggstypen, sier Haugsnes.

Foreløpig har selskapet fått frist til 1. november på å utbedre avvikene. Denne fristen kan utsettes noe, ifølge seksjonssjefen. Hvis partene ikke blir enige kan DSB kreve at anlegget fortsatt skal holdes stengt.

Nel: – Vi gjør som alle andre

Nel Hydrogen har levert teknologien.

I en e-post til TU skriver markedssjef Bjørn Simonsen at de følger internasjonal praksis som har vært benyttet på alle hydrogenstasjoner i verden siden de første ble installert for omkring 15 år siden.

– Samtlige deler og komponenter av anlegget testes for opptil 1,5 ganger normalt trykk. Det er også en del av sertifiseringsprosessen som alle deler og komponenter må igjennom, samt en forutsetning for å oppnå tredjeparts-sertifisering. Etter sammenstilling testes hele anlegget for lekkasjer igjen, men nå opp til design-trykk, skriver Simonsen.

Nel er uenige med DSB om hvorvidt de gjennomførte ferdigkontroll etter utvidelsen av fyllelageret i 2018.

– Det er gjennomført, men DSB er ikke fornøyd med dokumentasjonen på ferdigkontrollen. Vi vil naturligvis fremlegge dokumentasjon som er i henhold til ønskene fra DSB og kommer til å endre nødvendige prosesser og rutiner her, skriver Simonsen.

Han legger til at Nel har en nullvisjon for hydrogenstasjoner og ønsker tilsynet velkommen:

– Når vi fikk en hendelse ved Kjørbo, er det viktigste at vi og den globale hydrogenbransjen lærer av dette og sørger for at noe tilsvarende aldri vil skje igjen. Derfor er det viktig med evalueringer fra flere parter, som DSB, selv om man kan ha ulikt syn på delmomenter. Vi tar med oss rapporten i det videre arbeidet for å gjøre hydrogen til en enda tryggere energibærer og har en tett dialog med dem.

Ingen oversikt over hvem som hadde HMS-ansvar

Uno-X Hydrogen får også kritikk for manglende HMS-kontroll.

DSB påpeker i tilsynsrapporten at forretningsmodellen Uno-X Hydrogen har valgt legger opp til betydelig involvering av de tre partnerne og sine datterselskaper.

Selskapet har leid inn daglig leder på deltid og har ingen fast ansatt utover dette.

«Denne modellen er avhengig av en høy grad av samordning», skriver DSB.

Selskapet kunne ikke vise til noen oversikt over hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for HMS er fordelt. De kunne heller ikke dokumentere hvordan selskapet sikrer at HMS-kravene faktisk oppfylles – ei heller noen form for systematisk gjennomgang av hvordan de utfører kvalitetskontroll.

– Slike HMS-mangler er noe vi ofte finner ved tilsyn, forklarer Haugsnes i DSB.

De kommer ikke til å kreve at selskapet viser dokumentasjon på hvordan HMS-ansvaret har vært fordelt tidligere, men vil i stedet kreve at ansvarsområdene er tydelig definert for fremtiden. Haugnes påpeker at dette avviket ikke nødvendigvis betyr at HMS har vært dårlig ivaretatt i selskapet.

Uno-X vil ikke kommentere

TU har sendt daglig leder Jens Haugland i Uno-X Norge en e-post med flere spørsmål angående tilsynsrapporten.

Haugland svarer at Uno-X Hydrogen har hatt et åpent og konstruktivt samarbeid med DSB, og at de nå forholder seg til svarfristen 1. november.

– For øvrig håndterer vi situasjonen internt med øvrige partnere i prosjektet og Uno-X er tydelige på at vi ikke kommer til å ha hydrogen ved noen av våre stasjoner før vi er helt sikre på at teknologien og løsningen er trygg.

– Utover dette har jeg ingen kommentarer på nåværende tidspunkt, skriver Haugland.

Uno-X Norge har heller ikke tidligere ønsket å kommentere detaljer i saken overfor TU.