NVE: – Strømstøtten er svært generøs

NVE-direktør Kjetil Lund er enig med DNVs forskningsleder for energiomstilling, Sverre Alvik, om at dagens strømstøtteordning har uheldige virkninger ved at den for eksempel hindrer energieffektivisering. Alvik mener dagens ordning bør avvikles.

– Dagens strømstøtte er svært generøs ved at staten betaler 90 prosent av prisen over 73 øre. Det reduserer lønnsomheten av egen energieffektivisering. Omleggingen av ordningen til å gjelde hver enkelttime og ikke bare for gjennomsnitt av måneden, forsterker denne virkningen. Omleggingen gir også folk feil signaler i situasjoner med høye priser og press i kraftsystemet, sier NVE-direktør Kjetil Lund til TU.

Vern mot høye regninger

Lund sier at både NVE og RME har sagt fra om dette i høringsuttalelser til regjeringen. Han mener strømstøtten er en avveiing mellom å gi folk et vern mot for høye strømregninger og å gi folk et økonomisk incentiv til energieffektivisering eller sol på taket.

– Vi forholder oss til at dette er et politisk spørsmål og noe som er besluttet av Stortinget, men det er alltid forstandig å vurdere hvordan ordninger fungerer, sier Lund.

– Hva er den mest uheldige virkningen av dagens ordning?

– Den svekker det økonomiske incentivet den enkelte har til selv å energieffektivisere eller installere sol på taket. Det er også uheldig at prissignalene ikke virker i situasjoner med effektutfordringer og press på kraftsystemet. Så må dette veies mot hensynet til å gi folk vern mot høye strømpriser. Det er en politisk avveiing.

Advarer kraftbransjen

Leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Ingvild Kjerkol(Ap), er ikke enig i at dagen strømstøtteordning bør avvikles.

– Det er bra at vi bruker pris til å tilpasse oss hvor mye strøm som er tilgjengelig til enhver tid. Men det må skje innenfor rimelighetens grenser. De siste årenes ekstreme strømpriser har vært uakseptable. Det er ingen grunn til at folk i Norge skal måtte betale flere kroner for strømmen per kWh. Folk skal aldri trenge å frykte at strømprisen blir så høy at den knekker familieøkonomien, sier Kjerkol.

– Er du enig i at dagens ordning kan ha noen uheldige sider?

– Ja, men det ville vært verre dersom folk måtte betale uhåndterlig store strømregninger. Da ville det også vært umulig å opprettholde legitimiteten i kraftsystemet. Bransjen bør derfor være litt forsiktig med å pushe for sterkt på å fjerne strømstøtten.

Viser til nedgang i forbruket

Kjerkol mener at veldig mange er blitt flinke til å energieffektivsere, f.eks. ved å senke forbruket når strømprisen er høy.

– Bare se i kjøledisken på butikken. Før lå mange av varene i frysedisken uten at det var glass over, som var ren sløsing av energi. Det ser du nesten ikke lenger.

Kjerkol viser til at strømforbruket gikk ned med 6,5 TWh i Sør-Norge i 2022.

– Den største forskjellen siden den gangen er vel ikke egentlig strømstøtte, det hadde vi også i 2022, selv om den har blitt enda bedre. Den største forskjellen er at strømprisen i 2022 var rundt to kroner per kWh. I 2023 var den mer enn halvert, og så langt i år har den vært rundt 62 øre per kWh. Vi skal fortsette å jobbe for at den kommer ned på rimelige nivåer, sier Kjerkol.

Virker urettferdig

Høyres energipolitiske talskvinne, Mathilde Tybring-Gjedde, vil heller ikke endre strømstøtten. Men hun mener ordningen bør evalueres om høye kraftpriser vedvarer.

– Strømstøtten har vært viktig for å dempe prissjokket for husholdningene og sikre at folk har råd til å betale regningene sine i en situasjon med høy inflasjon, høye renter, høyere matvarepriser og høye strømpriser. Det var viktig at det kom en støtteordning raskt på plass, og at den var ubyråkratisk og lett å forholde seg til, sier Tybring-Gjedde.

Hun er enig i at støtteordningen har en uheldig virkning ved at den demper incentivene til å investere i energieffektivisering og at den gir mer støtte i kroner og øre til de med høyere inntekt enn de med lav inntekt.

Skattefradrag for å spare strøm

– Ser Høyre et behov for flere støtteordninger til husholdninger når det gjelder energieffektivisering?

– Norge styrer mot et kraftunderskudd, og regjeringen har knapt gitt konsesjon til 0,3 TWh de siste årene. Behovet er over ti ganger så mye. Det er derfor ingen tvil om at mer energieffektivisering er viktig, både i næringsbygg, privatboliger og i industrien. Høyre mener NVE og Enova bør vurdere nye støtteordninger til energieffektivisering, for eksempel energisparekontrakter, skattefradrag eller andre modeller som skalerer opp markedet for energispareløsninger.

Ingvild Kjerkol sier at regjeringen har økt budsjettene til Enova og Husbanken i flere budsjetter på rad, senest i revidert nasjonalbudsjett. Departementet jobber også med ny styringsavtale for Enova.

NVE-direktør Kjetil Lund mener flere støtteordninger til husholdninger vil gjøre energieffektivisering mer attraktivt for den enkelte.

– Så blir det en politisk vurdering om det er forstandig først å bruke penger fra felleskassen på å redusere folks motiver for energieffektivisering, for deretter å bruke enda mer penger på gi dem tilbake et slikt motiv.