NVE er mindre bekymret for effektmangel

Fornebu, Bærum: – Kortversjonen er at det fortsatt er et tema å følge med på, men vi er mindre bekymret for effektmangel i Norge enn vi var for en tid siden, sa NVE-direktør Kjetil Lund da han torsdag åpnet NVEs årlige Energidager.

Lund sier at både forbruk og produksjon har endret seg siden forrige prognose i 2022.

– Det er mange prosjekt på gang for å styrke effektkapasiteten i norsk vannkraft, og de har topp prioritet i vår saksbehandling, sier Lund.

Mindre strøm til oppvarming

NVEs fremskrivingsanslag har gått fra 28,7 GW i rapporten fra 2022, til 27,9 GW i årets rapport.

Både strøm- og effektforbruket i husholdninger og tjenesteyting er ventet å gå ned som følge av bedre isolerte hus og bedre oppvarmingsutstyr.

Mildere klima kan gi lavere oppvarmingsbehov og dermed lavere effekttopper om vinteren enn det vi har lagt til grunn, skriver NVE i den nye rapporten.

De har også endret referanseperioden for korrigering for utetemperatur fra 1981-2010, til 1991–2020. Siden den nye referanseperioden er mildere, endrer det oppvarmingsbehovet i bygg i analysen.

I tillegg har NVE brukt en ny forbruksprofil for effektbehov i bygg, basert på observasjon av faktiske, historiske døgnprofiler.

Skifter ut turbiner

NVE venter også at det kommer minst 4 GW ny kapasitet innen vannkraft innen 2035. Tallet er basert på konsesjonssøknader og forventning om utskifting av turbiner.

2 GW av dette er effektutvidelser i regulerbar vannkraft, og 2 GW er nye kraftverk.

– Den interessen i å investere i effektkapasitet kommer ikke ut av ingenting. Det kommer fordi det er lønnsomt. Samtidig løser det problemer for oss alle, sier Kjetil Lund.

– Den beste løsningen for staten er å la markedets innovasjonskraft få lov til å virke, legger han til.

Tror problemet kan bli enda mindre

Det som trekker opp effektbehovet frem mot 2035, er vekst i industri, petroleumssektoren, batterifabrikker, hydrogenproduksjon og datasentre. Det vil gi flere timer med import og høyere priser.

– Men husk: Da vil det også være god butikk å finne løsninger, om det er batterier eller annet, sier Lund.

Likevel oppsummerer NVE slik:

– Summert opp, er det nok større sannsynlighet for at det maksimale effektbehovet i 2030 blir lavere, enn høyere, enn det vi har kommet frem til, skriver NVE.

De skriver at nye analyser tyder på at flere store kraftkrevende prosjekter blir forsinket, eller lagt på is. I tillegg vil fleksibilitet trolig trekke ned det maksimale effektbehovet om morgenen på kalde vinterdager, skriver NVE.

Når vil traktorene lade?

En usikkerhet er at lastebiler, trailere, fly, båter, anleggsmaskiner og landbruksmaskiner kan ha et annet forbruksmønster enn dagens elektriske kjøretøy.

NVE legger til grunn at mye av ladingen skjer om natten, eller midt på dagen, men presiserer at de vet for lite.

– Det som taler imot at de lader mye om morgenen, er at de ofte skal brukes til ulike typer arbeidsoppgaver om dagen og derfor bør være oppladet om morgenen når arbeidsdagen starter, skriver NVE.