energi
NVE ber staten om å få legge bort konfliktfylte vindkraftsaker
Må bruke opptil fire år på å si nei til småkraft og vindkraftprosjekter som åpenbart ikke vil bli realisert.
– Vi skulle gjerne hatt hjemmel til å legge vekk saker som åpenbart er så konfliktfylte at de ikke blir noe av. I dag må vi bruke vår dyrebare tid til slike saker, sa NVE-direktør Kjetil Lund da han åpnet NVEs Energidager 19. oktober.
I dag plikter NVE å behandle alle meldinger om nye kraftverk. Etterpå sender selskapene inn søknad. Da er det en ny runde med høringer, befaring og folkemøter. I store saker tar dette 2-4 år.
Må bruke 2-4 år på å si nei
– Hvis det er åpenbart at du skal si nei etter meldingsfasen, må vi likevel ut på ny høringsrunde for søknaden. Dette tar tid. Så det er absolutt noe å spare, ikke minst mindre forvirring i samfunnet, sier Inga Nordberg, som er direktør for energi og konsesjon i NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat).
Hun sier at dagens system belaster alle berørte kommuner, reinbeitedistrikter og andre høringsparter, som må komme med nye uttalelser «om det som egentlig er kjent stoff».
– Det kommer også inn en del saker som har fått avslag tidligere. De er kanskje ikke endret så mye, men de prøver på nytt. Da er det greit å kunne si nei tidlig, uten å dra saken gjennom hele apparatet.
– Vet du hvor mange slike åpenbare saker NVE har på sitt bord i dag?
– Nei, men både i perioden med mye vindkraft, og i perioden med mye småkraft skulle vi ønske at vi hadde det verktøyet, sier Nordberg til TU.
Vil flytte 25 prosent av køen til nettselskapene
I tillegg sier NVE at de kan kutte 25 prosent av sakene i nettkøen sin hvis de får gjennomslag for en annen regel: Å gi nettselskapene plikt til å bygge nett helt frem til sol- og småkraft-kraftverk.
I dag må småkraftaktører selv søke om konsesjon og bygge den siste strekningen inn til lokalnettet hvis det ikke er nettkapasitet helt fram til kraftverket.
En god del av disse søknadene havner på NVEs bord. Nordberg sier at slike saker utgjør 25 av 100 søknader som står i kø hos NVE. Det forholdstallet har vært stabilt de siste to årene.
– Det er mer effektivt at nettselskapene får plikt til å bygge helt frem til produsentene. Jeg tror det kunne frigjort hender hos oss til å jobbe med de krevende sakene. Det vi ønsker å bruke tid på, er de demokratiske prosessene og vurderingen av utredningene, sier Nordberg.
Blandet respons fra nettselskapene
I første omgang er det snakk om søknader for linjer inn til sol- og småkraftverk. Selv om dette er blant de kortere prosessene i NVEs kø, sier Nordberg at det likevel krever en del ressurser.
– Vi ser at det forstyrrer effektiviteten vår, så for oss vil det bety en del. Vi vet at det vil være mer jobb og ansvar på nettselskapene, men på lang sikt tror vi at det er lurt.
– Hva slags respons har dere fått fra nettselskapene?
– Det er blandet respons på det. Det vil være mer jobb for dem, og de må rigge seg for det.
– Har de rett kompetanse?
– Ja, absolutt. Det er det de har. De har kompetanse på nett, og det har ikke produsentene. Nettselskapene har en kompetanse som vil gi mer effektive og forenklede prosesser enn om alle produsentene også skal bli nettselskaper for små biter av nettanlegg.
– Hva vil det bety for NVE å få endret de to reglene?
– Da får vi mindre som distraherer oss. Og vi får lagt til rette for mer effektiv behandling av de sakene vi kan gjøre en forskjell på, sier Nordberg.