NVE anbefaler bygging av opptil 5 MW solenergi uten konsesjon

(Saken er oppdatert med at det også foreslås en ordning hvor flere kan dele egenprodusert strøm mellom naboeiendommer, opp til 5 MW installert effekt.)

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anbefaler at grensen for konsesjonsplikt for solkraftanlegg settes til 5 MW. Det tilsvarer et solkraftanlegg som dekker et areal på omtrent 30 000 mål. Det største anlegget som bygges i Norge i dag er på 7 MW.

De har på oppdrag fra Energidepartementet vurdert hva som skal til for å få 8 terawattimer (TWh) solkraft innen 2030. Svaret er at det må skje gjennom å bygge ut solceller på tak og fasade på boligbygg og yrkesbygg.

– Knapphet på ledig nettkapasitet og arealkonflikter begrenser hvor mye bakkemontert solkraft som kan realiseres på disse seks årene, skriver fungerende vassdrags- og energidirektør Inga Nordberg i en pressemelding.

For øyeblikket foreligger det planer om minst 46 bakkemonterte solkraftverk i Norge.

– Lønnsomhet er den største barrieren

Med den grensen NVE foreslår, vil de største anleggene fortsatt behandles av NVE, mens de minste vil behandles av kommunen.

NVE advarer om at 8 TWh solkraft vil kreve sterke virkemidler. Få soltimer og spesielle grunnforhold gjør at norske solparker ikke er lønnsomme.

– Siden manglende lønnsomhet er den største barrieren i dag, vil det være behov for sterke økonomiske virkemidler for å kunne nå et slik mål, skriver Nordberg.

NVE skriver at målet om 8 TWh solkraft innebærer at det må bygges cirka 10 000 MW effekt.

Til sammenligning gir 33.000 MW vannkraft en produksjon på cirka 137 TWh strøm.

Kan senke kraftprisene på våren

I dag har Norge 600 MW/0,45 TWh solkraft.

Det største anlegget i Norge i dag, Furuseth solkraftverk ved Koppang, vil ha en effekt på 7 MW når det står ferdig til våren.

NVEs analyse viser at mer solkraft har liten virkning på kraftprisen gjennom året, men de skriver at det kan bidra tidlig på våren. Denne perioden kalles ofte «vårknipa», fordi vannmagasinene er slunkne etter vinteren.

Samtidig påpeker NVE at solkraft bidrar lite til å styrke effektbalansen om vinteren, når kraftsituasjonen i Norge er mest anstrengt.

Kan gi trøbbel for kraftnettet

I dag kreves det konsesjon hvis et solkraftanlegg utløser behov for å etablere en ny høyspentledning.

En ny grense på 5 MW, forutsetter at det innføres utvidet tilknytning for kraftproduksjon opp til og med 22 kV.

– Mer uregulerbar kraftproduksjon gir driftsutfordringer for kraftnettet. Derfor blir det økt behov for å innføre tiltak for å redusere de negative virkningene. Vi anbefaler at også Statnett ser nærmere på dette, skriver Nordberg i meldingen.

Store solparker gir trøbbel i Danmark

TU skrev i november om at enorme solcelleparker i Danmark skaper trøbbel for kraftnettet fordi drivende skyer lager «effektskvulp», noe som utfordrer forsyningssikkerheten.

Allerede har Danmark solparker på 300 MW. Om noen år vil man se anlegg som er dobbelt så store. Danske Energinet tror at det vil være problematisk å håndtere med dagens styringssystemer.

Regjeringen har også bedt NVE om å se på en effektgrense for konsesjonsplikt for bakkemonterte solkraftanlegg.

Foreslår at flere kan dele strøm

Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) foreslår også en ordning hvor flere kan dele egenprodusert strøm mellom naboeiendommer.

Også denne ordningen foreslås med en øvre grense på 5 MW installert effekt. Delingsløsningen gjør det enklere å dele strøm i næringsområder.

TU har tidligere skrevet om Asko i Vestby som har 4 MW solceller på taket for å forsyne sine elektriske lastebiler med strøm. Når produksjonen er høy må Asko sende noe strøm ut på nettet, og kjøpe den tilbake fra en annen trafo på samme eiendom - fortsatt i samme fordelingsstasjon.

For denne strømmen må de betale nettleie og avgifter. Dette gjør at Asko struper produksjonen på enkelte solrike dager.