Norske gartnerier skal hindre strømbrudd

På Finnøy i Rogaland er det tett mellom drivhusene. Et stort gartneri bruker cirka 15 gigawattimer i året, like mye som 750 bolighus. I motsetning til hva man kanskje skulle tro, har gartneriene også et strømforbruk om sommeren.

– Vi starter dagene tidligere og utvider den om kveldene. Vi bruker også lys når det ikke er sol ute. Lysene gir også varme, så de har en dobbelteffekt, sier Jan Terje Vignes som driver Lauvsnes Gartneri.

De dyrker tomater og mesteparten av strømmen de bruker går til tilleggslys. I år er Lauvsnes og fem andre gartnerier med i et prøveprosjekt i regi av Statnett, hvor de leverer FFR (Fast Frequency Reserves) til det norske kraftsystemet.

Nedbetalt innen 1-2 år

Gartneriene får betalt for at Statnett, med hjelp fra strømselskapet, kan koble ut lysene i drivhusene i korte perioder på 5-30 sekunder.

Gartnerne må installere frekvensmålere i kablene, og når frekvensen går under 49,6 hz gir det et signal til et relé som slår ut effektbryterne og lysene i gartneriene. Vignes har tro på at investeringene i kabler og komponenter vil være nedbetalt innen 1-2 år.

Seks gartnerier, fem på Finnøy og ett på Nesodden, er med i ordningen i år. De leverer til sammen 8 MW med en utkoblingstid på så lite som 0,6 sekunder; mye kjappere enn det er mulig å regulere et kraftverk.

Automatikk og værdata

Bak all automatikken sitter også seniorrådgiver Roar Lyngstad i Ustekveikja Energi, som er nettselskapet for de fleste gartneriene i Norge. Fra sin pc styrer han systemet ute hos gartnerne, basert på værdata fra Meteorologisk Institutt.

Basert på Lyngstads anslag bestemmer Statnett hvilke volum som trengs og hvilke dager gartnerne skal bidra. Nest år vil Ustekveikja fase inn flere kunder, som papirindustri og datasenter.

– Utkobling av gartnerier har vært utprøvd i Finland, så Statnett tok kontakt med gartnerne på Finnøy og vi plukket ut de seks største som har forbruk om sommeren, forklarer Lyngstad.

Størst behov om natta

Knut Styve Hornnes i Statnett er godt fornøyd med samarbeidet. Han sier at Statnett har fått dekket hele sitt behov for frekvensregulering gjennom prøveordningen i sommer.

Alle laster som kan kobles ut raskt kan brukes til FFR, for eksempel datasentre, aluminiumsverk, ventilasjon-, kjøle- og fryseanlegg. Det er også likegyldig hvor i systemet de raske reservene befinner seg, ifølge Hornnes.

Man kunne kanskje tro at behovet var størst under forbrukstoppene morgen og kveld, men det er motsatt: Det er på netter og i helger om sommeren at Statnett ønsker å kjøpe utkobling.

– Norge har mange vannkraftverk med store tunge rotorer. De har en treghet, inertia, som sørger for å holde frekvensen stabil. Om sommeren, og særlig om natta, er det mye kraftimport, færre vannkraftverk i drift og mindre inertia i det nordiske systemet. Da må vi erstatte det med FFR, forklarer Hornnes.

Som hjulet på en spinningsykkel

Den importerte strømmen gjennom HVDC-kabler gir ikke den samme treghetsresponsen som vannkrafta, og Statnett må holde frekvensen over 49 hz for å unngå automatisk utkobling av laster. Den roterende massen i nettet kan sammenlignes med det tunge hjulet på en spinningsykkel: Hjulet vil fortsette å rotere selv om du slutter å trø.

Behovet for FFR vil øke i takt med stadig mer vind- og solenergi i kraftsystemet. Hornnes sier at de merker det allerede:

– Fremtiden er nå, så det er grunnen til at vi bestiller FFR nå. Det er akkurat i tide til det grønne skiftet.