Norske Becour utvikler en teknologi som kan spore fornybar energi for det globale markedet

Et av hovedpunktene i Bloombergs analyse New Energy Outlook som ble lagt frem i juni, er at forbrukernes energivalg, som for eksempel kjøp av solpanel, vil bidra til å forme fremtidens desentraliserte energinett verden over.

Hvilke teknologiske løsninger som kan løse desentraliseringens utfordringer forskes det på, og i økende grad snakkes det om bruk av blokkjede-applikasjoner.

Det er særlig tre områder hvor blokkjedeteknologi kan vise seg nyttig:

• Sporing av fornybar strøm
• Balansering av kraftmarkedet
• Krafthandel i kraftmarkedet

Lang kjede av mellommenn

TU har snakket med ulike aktører i Norge som vurderer bruk av blokkjede som en del av sin teknologi-plattform innenfor de nevnte områdene. En av dem er Becour, som jobber med å lage en digital løsning for sporing av strøm som muliggjør at forbruker kan velge å kjøpe fornybar strøm rett fra produsenten.

– I dag er det en lang kjede av mellommenn og traderer som skjuler hvor pengene går. Kundene vet ikke hva som skjer når de kjøper eller selger fornybar strøm, sier Hans Petter Kildal i Becour.

Han forteller at de ser et stort kundebehov for dokumentasjon av en garantert opprinnelse, og derfor har de lett etter en teknologi som kan løse det.

Kildal har jobbet med fornybar energi i en årrekke og var en av de som var med på oppstarten av sporing av strøm og opprinnelsesgaranti-ordningen i Europa, Guarantee of origin (GO), tilbake i 1999. Nå, nesten 20 år senere har han samlet sammen tidligere kollegaer og andre eksperter innen fornybar energi i Becour.

Europeisk standard er ikke god nok for et globalt marked

Han påpeker at selve sporingsmekanismen for fornybar energi i Europa, som Statnett har implementert i Norge, fungerer godt. Problemet er at markedet ikke har organisert seg på en måte som tilfredsstiller kundenes forventninger.

– Kundene våre ønsker seg en global løsning. En løsning som kan dokumentere at det er en match mellom det som brukes og det som produseres, og som er transparent og som bidrar til at det produseres mer fornybar energi. Elektroner kan som kjent ikke spores, så for å bevise at strømmen er fornybar, er det behov for en garantert opprinnelse, sier han.

Han referer til RE100, som er et globalt initiativ der medlemmene, som er store merkevareselskaper, forplikter seg til å levere 100 prosent fornybar energi innen senest 2050 og forteller at i Europa er det nesten 600 TWh som spores fra produsent til forbruker i året.

– Store globale selskaper som Ikea, Unilever og H&M har behov for å dokumentere at de bruker fornybar energi globalt. Da er det ikke nok å ha et godt sporingssystem i Europa, sier han.

Becour bygger et grunnsystem, en dynamisk hovedbok (eng. ledger), som er et peer-to-peer-nettverk. Det er et likemannsnettverk, som betyr at all data ikke samles på en sentral server, men fordeler seg mellom flere lokale servere.

Støtte fra Oslofjordfondet

Selskapet vurderte først blokkjede som en mulig teknologi i grunnsystemet, men kom frem til at teknologien ikke var god nok. Men grunnsystemet skal etterhvert kunne snakke med en distribuert hovedbok, og da vil blokkjede være en høyst aktuell applikasjon.

Dette jobber de med i et prosjekt som har fått 4 millioner kroner i offentlig støtte fra Oslofjordfondet. I prosjektet samarbeider de blant annet med NMBU, Turku School of Economics, Østfoldforskning, Vestlandsforsking, Østfold Energi og RECS International.

Becour sitt sporingssystem skal kommunisere med kundens egne rapporteringssystemer. Da vil blokkjede være interessant, sier han og kommer med et eksempel på hvordan blokkjeden kan fungere:

– Hvis du er øl-produsent og vil dokumentere at ølet er laget med fornybar energi, da må alle leddene i verdikjeden dokumenteres. Alt fra malten som brennes til de som produserer flaska. Da vil Becour sin hovedbok levere informasjon inn i en blokkjede som viser at energien som er brukt i alle leddene er fornybar. Alle blokkene utgjør produktet totale energiprofil, forklarer han.

Blokkjede-teknologi, der altså all transaksjonshistorikk er kodet i blokker og ikke kan forandres på eller deles, sørger også for at en transaksjon ikke skjer to ganger.

– Vår løsning utelukker at fornybar energi med garantert opprinnelse telles dobbelt, noe som kan være en utfordring i dag, sier Kildal.

– Blokkjedeteknologi ikke «business ready»

Becour har ikke tatt en beslutning enda om de skal bruke blokkjede-teknologi, men Kildal forteller at om de gjør det, så vil de velge en åpen blokkjede. Den har imidlertid noen utfordring sier han:

– Mange av de tilgjengelige systemene for blokkjede er ikke business ready. Transaksjonshastigheten er ikke rask nok, transaksjonskostnadene er for høye og uforutsigbare, og skalerbarheten er ikke der, sier han.

Å validere en blokk på en åpen blokkjede er per i dag veldig energikrevende, noe som gjør den til en meningsløs teknologi å benytte i et energisystem som har som mål å være bærekraftig. Årsaken er det som kalles Proof of Work. Det er en utfordring som mange blokkjede-utviklere jobber med verden over, en mulig løsning er valideringsprosessen som kalles Proof of Stake.

Ethereum har en 5-årsplan for å komme seg over til Proof of Stake, og det de kaller Ethereum 2.0. Det starter med en lansering mot slutten av året, forteller Jon Ramvi i Blockchangers til TU.