Norsk selskap vil bruke pyrolyse til å lage strøm av plastavfall i Indonesia

– For å rydde opp i plastproblemet må man ha en teknologi som gir plasten verdi som råstoff. Det enkleste er strømforsyning. I Indonesia er det mye dieselgeneratorer, så vi vil gjøre plast om til syntesegass som kan brukes direkte i aggregatene, sier Henrik Badin, konsernsjef i Vow.

Vow er det nye navnet til Vestfold-bedriften Scanship, som ble store på avfallshåndtering på skip. Nå har de tatt steget på land. Teknologien er fortsatt pyrolyse, altså rask oppvarming uten tilførsel av oksygen.

I Indonesia ønsker Vow å tilby mobile, container-baserte anlegg som skal være enkle å bruke. Vow vil også bygge om dieselaggregater, slik at de kan veksle mellom å gå på diesel og syntesegass.

– Så jo mer plast som samles inn, jo mindre diesel bruker man. To kilo plast kan erstatte én liter diesel, sier Badin.

Testes i Drammen

Den containerbaserte løsningen testes nå ut både i Vernon i Frankrike og ved Lindum avfallsanlegg utenfor Drammen.

I Indonesia er tanken en løsning hvor de mobile enhetene settes opp lokalt ved dagens aggregater.

– Det må være robust og enkelt å drifte. Det finnes allerede gatesamlere som plukker og selger aluminium. Nå har man mulighet for å få til det samme for plast.

– Hvorfor lage gass i stedet for flytende drivstoff som kunne blitt brukt direkte i aggregatene, uten ombygging?

– Å bygge og drive et raffineri er en komplisert prosess, og det krever en stor og stabil tilgang på rent råstoff. Med den blandede plasten man får inn er det mye enklere å bruke høytemperatur pyrolyse og lage ren gass, sier Badin.

Flytende drivstoff er for komplisert

Å lage flytende drivstoff krever at man skiller ut flere typer kjemikalier og lager flere forskjellige fuel-fraksjoner. Badin peker på at Quantafuel har brukt flere år på å bygge opp sitt plast-raffineri i Danmark.

– Vi jobber også med dette i Europa, men det er altfor komplisert til å drive lokalt i Indonesia.

Avfallet om bord på et cruiseskip blir til trekull, gass og olje når det har vært gjennom Vows reaktor. Men bare plast blir det meste til gass.

– Det avhenger av temperaturen. Jo høyere temperatur, jo mer gass.

– Hvor energikrevende er denne prosessen?

– Den lager mye mer energi enn den selv bruker. En liten del vil gå til å drive anlegget, som er selvforsynt, men det kommer betydelig energi ut.

Tilfeldigvis timet med TV-aksjonen

Vow ser for seg at kundene skal være lokale myndigheter og selskaper. Men Badin forventer også det han kaller filantropi, for eksempel gjennom Norfund og Norad.

– Norge har øremerket 1,6 milliarder kroner til kampen mot plast. Og ser man til EU, Utviklingsbanken og flere, finnes det 15 milliarder euro til slike formål. Så det er mye penger tilgjengelig, det er løsningene som har manglet.

Denne helgen går TV-aksjonen av stabelen, og i år går pengene til WWFs kampanje mot plast i havet. Indonesia er valgt ut som et av fire land som skal motta midler, sammen med Filippinene, Thailand og Vietnam. Børsmeldingen fra Vow gikk altså ut siste børsdag før innsamlingsaksjonen.

– Er dette timet med TV-aksjonen?

– Egentlig ikke, det er mer tilfeldig. Tinfos tok kontakt for ett år siden, og vi har jobbet sammen siden da, og kom til enighet i dag. Men jeg registrerer at timingen er god.

– Har dere vært i kontakt med WWF om deres engasjement i Indonesia?

– Vi har vært i diskusjon, og tilbudt oss å stille med teknologi. Jeg har tro på at vi kan få til et samarbeid, for her har alle et felles mål.

Jobber sammen med småkraftselskap

Vannkraftselskapet Tinfos AS driver elvekraftverk både i Norge, på Balkan og i Indonesia. De skal fungere som en tilrettelegger for Vow.

– De har jobbet i Indonesia i mange år og jobber med selskaper som leverer energi ut på nettet. Det er de samme lokalsamfunnene som sliter med mye plastforsøpling. Tinfos kjenner lokale myndigheter og virkemidler, og har hatt mange prosjekter gjennom Norad og Norfund, sier Badin.

– Hvorfor velger dere Indonesia?

– Fordi det er et betydelig plastavfallsproblem der og vi har flere henvendelser fra lokale miljøorganisasjoner. De har også lokal infrastruktur på diesel, så vi kan slå flere fluer i ett smekk, sier Badin.

WWF: Vi vet for lite om pyrolyse i et miljøperspektiv

Andreas Røise Myhrvold i WWF er ansvarlig for utviklingen av prosjektene i TV-aksjonslandene. Han går ikke uten videre god for Vows teknologi.

– Selv om ny teknologi som pyrolyse kan være et interessant supplement for håndtering av plastavfall som ikke enkelt kan materialgjenvinnes, vet vi for lite om denne teknologien til å kunne trekke konklusjoner om dette fra et miljøperspektiv nå, sier Myhrvold.

– WWFs utgangspunkt er at vi må jobbe for å redusere bruk av plastprodukter, og for at mest mulig avfall skal kunne resirkuleres i et sirkulært system.

Myhrvold sier Indonesia anslås til å være verdens nest største bidragsyter til plast i havet, men at det også er stor politisk vilje til å bedre situasjonen.

– Derfor anser vi Indonesia, i tillegg til andre land i Sørøst-Asia der avfallshåndtering også er svak, å være et naturlig sted å sette inn innsatsen gjennom TV-aksjonen.