Norgespris vil koste 21 milliarder årlig

Vesentlig forverring av kraftbalansen, dyrere strøm for bedrifter, nye milliardutgifter for staten, og ras i tiltak som etterisolering og energieffektiv oppvarming. Det er blant effektene vi kan vente av Norgespris, ifølge en rapport fra konsulentbyrået Thema Consulting fredag morgen.

Rapporten, som er laget på oppdrag fra NHO Elektro, Zero, Naturvernforbundet, Norsk Varmepumpeforening og Elektroforeningen, har analysert mulige virkninger på kraftsystemet og statsbudsjettet av en fastpris på 40 øre.

− Norgespris er en katastrofe for alle andre enn husholdningene, mener Miljøpartiet De Grønne.

Sparer forbrukerne for 30 prosent

Allerede dagen etter at Senterpartiet gikk ut av regjering, la Arbeiderpartiet sin løsning på høye strømpriser på bordet: Alle husholdninger og hytter i Norge skal få tilbud om fastpris på 40 øre per kilowattime.

Folk skal selv få velge om de vil bruke fastprisen, eller den etablerte strømstøtteordningen. Tiltaket har fått navnet Norgespris. Regjeringen vil innføre det fra oktober.

Themas analyser viser at husholdningenes utgifter til strøm vil være 30 prosent lavere med Norgespris enn med markedspris det neste tiåret. De som velger Norgespris vil også sitte med en regning som er i snitt 23 prosent lavere enn med strømstøtteordningen, mener byrået.

Regningen havner hos bedriftene og staten. Thema anslår at statens utgifter vil øke med hele 11 milliarder kroner bare i 2026.

I snitt vil ordningen koste staten 21 milliarder i året det neste tiåret, anslår Thema.

Kraftoverskuddet borte i 2030 med Norgespris

Kraftbalansen, altså Norges eksport av strøm minus Norges import av strøm kan forverres betraktelig, mener rapportforfatterne.

Kraftoverskuddet kan faktisk være helt borte i 2030 med Norgespris.

Svakere kraftbalanse kan gå utover konkurransekraften til norske bedrifter. Samtidig gir flere pristopper dem dyrere strøm.

Byrået tror bedrifter vil se seg nødt til å avvikle aktiviteter.

Økt forbruk

− Lavere priser vil bidra til økt forbruk, konkluderer rapporten. Hvor stor effekten vil bli, er imidlertid usikkert.

Thema har likevel gjort noen estimater og anslår at forbruket for husholdningene i Norge vil øke med 1,4 TWh i 2026. På sikt vil økningen bli tydeligere, mener byrået.

De anslår at husholdningenes forbruk vil være 9,1 TWh høyere med Norgespris enn med markedspris i 2035.

Lavere strømpriser gir nemlig færre insentiver til å spare på strømmen, til å flytte forbruket til perioder med lavere strømpris, og til å investere i energieffektive løsninger som varmepumper og etterisolering, mener byrået.

Thema anslår at salget av varmepumper kan bli 45 prosent lavere med Norgespris enn med markedspris i 2030.

Øker kapasitetsbehovet

Siden husholdningene ikke bruker strømmen jevnt og trutt, og for eksempel har mye høyere forbruk om vinteren enn sommeren, vil en endring i forbruket ha stor påvirkning på topplasten. Med Norgespris blir det vanskeligere å insentivere folk til å flytte forbruket fra timer med høy pris til timer med lav pris, mener Thema.

Da øker behovet for kapasitet i nettet. Det vil også gi flere og høyere pristopper for bedrifter, frykter rapportforfatterne.

− Når forbruket øker og husholdningene ikke har noen insentiver til å flytte forbruket fra høypristimer ser vi både flere timer mer priser opp mot 200 øre/kWh, og at pristoppene blir høyere, skriver Thema.

I snitt anslår Thema at bedrifter og offentlig sektor må regne med en økning på syv prosent i strømregning det neste tiåret, og understreker at dette er en forenklet første analyse.

Det kan gå hardt utover bunnlinja. Utviklingen vil trolig føre til redusert aktivitet, og at flere vil avvikle aktivitet, mener Thema, som likevel peker på at utviklingen kan gi insentiver for bedriftene til å utforske andre energikilder og mer energieffektive løsninger.

– Kan bety industridød

Miljøpartiet De Grønne, og nestleder Ingrid Liland, er blant dem som reagerer sterkt på analysene i rapporten.

– Rapporten sier tydelig at industri og bedrifter vil måtte redusere eller avvikle aktivitet som følge av Norgespris. Det kan bety industridød og tap av arbeidsplasser i hele landet. Det er sjokkerende at Arbeiderpartiet kan stå inne for dette, skriver Liland i en e-post til TU.

Hun frykter også for kommuneøkonomi, som allerede er stam, når skoler, idrettanlegg og helsestasjoner for høyere strømpris.

– Norske kommuner sliter allerede tungt med økonomien. Nå gir Støre og Aasland dem en gigantisk ekstraregning. “Norgespris” er veldig lite gjennomtenkt politikk, skriver hun og kaller forslaget en strømsløsepakke.

Liland mener den økonomiske tryggheten Norgespris gir folk, er korttenkt.

– En mye bedre løsning hadde vært å øke støtten til strømsparingstiltak og betale ut en flat strømstøtte til alle. Det vil gi folk flest lavere strømregninger og langsiktig trygghet, og det vil hjelpe folk med svak økonomi mer enn rikinger med hytte på Geilo og varmekabler i oppkjørselen.