Norgespris ikke nødvendigvis lønnsomt i Midt-Norge

I løpet av høsten planlegger Statnett å sette i drift en ny 420 kilovolt linje over Sognefjorden. Den skal knytte strømområdene NO3 og NO5 tettere sammen og gi mer effektiv utveksling av strøm fra nord til sør.

Ifølge Tor Reier Lilleholt i Volue Insight, viser deres analyse at dette vil gi en kraftig økning i strømprisene i NO3 denne vinteren.

NO3 er strømområdet som grovt sett består av Nordvestlandet og Midt-Norge. Her har prisene jevnt over vært betydelig lavere enn i Sør-Norge, altså NO5, NO2 og NO1, de siste årene.

Samtidig som den nye overføringskabelen over Sognefjorden settes i drift, blir det også mulig å velge Norgespris. Fra 1. oktober kan man binde seg til en strømpris på 50 øre per kilowattime inkludert moms.

Man binder seg da ut 2026, men avtalen kan inngås når som helst innen perioden går ut.

Det er mest sannsynlig en god avtale for de som bor i sørlige deler av Norge, og en dårlig avtale for de som bor i Nord-Norge.

NO3 ligger i et skjæringspunkt

Spørsmålet er om Norgespris vil lønne seg i Midt-Norge og på Nordvestlandet.

– NO3 ligger ikke så langt fra et skjæringspunkt mellom markedspris og Norgespris. Det er ikke gitt at det blir lønnsomt å velge Norgespris, men heller ikke opplagt at det er feil, sier Olav Botnen, kraftanalytiker i Volt Power Analytics.

Han beskriver NO3 som en gråsone: Prisene har vært lave, men kabelen kan trekke dem opp.

Det er været og fyllingsgraden i magasinene som blir avgjørende for om Norgespris lønner seg i Midt-Norge.

– Hvis september blir tørr, kan prisene fort stige og gjøre Norgespris lønnsomt. Men blir høsten våt eller normal, er det neppe lønnsomt å binde seg første året, sier Botnen.

Anbefaler å vente

Han råder folk til å vente så lenge som mulig før de bestemmer seg:

– Man bør utsette beslutningen om Norgespris lengst mulig, og se hvordan prisene utvikler seg utover høsten, sier han.

Botnen viser til at markedet i dag priser strøm for 2026 til rundt 30 euro per megawattime i NO3, tilsvarende cirka 36 øre/kWh. Til sammenligning ligger NO5 på 46 euro, eller omtrent 55 øre/kWh.

– Da sier det seg selv at i NO5 vil Norgespris lønne seg. I NO3 ligger man mye nærmere et skjæringspunkt, sier han.

Han minner samtidig om at forbruksmønsteret gjør vinterprisene ekstra viktige.

– Det er vinteren som teller mest. Forbruket er mye høyere da, og prisene kan svinge kraftig. Første vinter ser ikke Norgespris ut til å lønne seg, men bildet kan endre seg raskt, sier han.

Norgespris gir forutsigbarhet

Tor Reier Lilleholt, analysesjef i Volue Insight, minner om at det uansett er usikkerhet knyttet til prisnivået i NO3.

– Regnestykkene viser at man havner rett under 50 øre når man tar med moms og forbruksmønster. Det er omtrent det samme som Norgespris, sier han.

Ifølge Lilleholt er det sannsynligheten 50-50 for at spotprisen blir høyere eller lavere enn Norgespris i Midt-Norge denne vinteren.

– De som ønsker en forutsigbar pris kan med god samvittighet velge Norgespris, også i NO3. Da vet man hva man betaler, og slipper å tenke så mye på svingningene, sier han.

Han understreker samtidig at de store prisforskjellene innad i Norge de siste årene har vært unormale.

– Det er ekstremt unormalt å ha så stor forskjell mellom nord og sør. Med kabelen over Sognefjorden vil prisene gradvis jevnes ut, selv om været fortsatt spiller en stor rolle, sier Lilleholt.

Kan gi økning i spotpris

Om mange velger Norgespris, kan det få konsekvenser for spotprisen for de som velger flytende pris med strømstøtte.

– Når du har en fast avtale, har du ikke samme insentiv til å spare strøm når markedsprisen er høy. Da kan forbruket øke på de mest anstrengte dagene, og det kan presse spotprisen opp, sier han.

Lilleholt deler vurderingen.

– Hvis veldig mange velger Norgespris, kan det bidra til noe høyere priser i spotmarkedet, særlig i kalde vinterperioder med høyt forbruk. Det er fordi de som har fast pris ikke bremser bruken når spotprisen ellers ville gjort det, sier han.

Dermed kan Norgespris påvirke ikke bare husholdningenes økonomi, men også dynamikken i kraftmarkedet.