– Norgespris blir veldig problematisk for solkraft

– Nedkjølingsbehovet er det som vil øke strømforbruket mest de kommende årene. Det snakkes mye om at datasentre vil dra opp forbruket, men den største økningen kommer fra klimaanlegg, sier Sverre Alvik, direktør for energiomstilling i DNV.

Det mener han det er flere grunner til: det blir varmere, og folk får generelt bedre råd.

– Hell i uhell ser vi at nedkjølingsbehovet sørover korrelerer ganske godt med høy solkraftproduksjon, legger han til.

Han stiller seg derimot tvilende til at vi vil få nedkjølingsbehov som gir kritiske kraftsituasjoner her til lands – i alle fall enn så lenge.

Blant annet fordi de norske varmeperiodene ikke er helt som de sørover å regne. Meteorologisk institutt definerer nemlig norsk hetebølge som en periode med fem eller flere sammenhengende dager der maksimumstemperaturen er 27 grader eller høyere – mindre enn normal maksimumstemperatur for samtlige søreuropeiske hovedsteder i juli.

– 30 grader er varmt, men det medfører ikke et akutt behov for nedkjøling for de fleste. Men det er klart at hvis man allerede har en varmepumpe installert kan virke mer fristende å ta den i bruk på varme dager, sier Alvik.

Strømpolitikken står i veien

Kraftproduksjonen i Norge skiller seg fra de fleste andre land i Europa – noe som spiller oss gode i møte med hetebølger.

– Vannkraften blir ikke berørt på samme måte som termiske kraftverk, og er relativt upåvirket av hetebølger med mindre de utvikler seg til langvarig tørke, sier han.

Han mener vannkraften gjør oss bedre stilt enn land med langt mer solkraft enn oss – og legger til at han tror dagens strømpolitikk står i veien for mer solkraft.

– Norgespris blir veldig problematisk for solkraft. Ingen politikere vil hevde at de er imot sol, men fordi man samtidig ønsker seg billig strøm for forbrukerne, blir effekten slik, hevder Alvik.

Her er Norge annerledeslandet. I 2024 ble det installert rundt 160 MW ny solkraft, og den totale kapasiteten var da litt over 760 MW fordelt på rundt 32 000 anlegg, ifølge tall fra Fornybar Norge. Til sammenligning passerte Tyskland 100 GW solkraft i 2024.

– Men for private husholdninger går trenden motsatt vei som resten av Europa, sier Alvik.

Det kan – i verste fall – være en beredskapsutfordring i en kraftsituasjon med dårlige overføringsmuligheter og usymmetri i produksjon og forbruk.

Noe NVE neppe tror vil skje de neste årene, selv om kraftbalansen blir strammere. Etaten erkjenner likevel at Norge med dagens virkemiddelbruk verken ligger an til å nå målet om 10 TWh redusert strømbruk i bygg, eller ambisjonen om 8 TWh solkraft innen 2030, ifølge en tilstandsrapport fra tidligere i år.

– Vi trenger bedre overføringsnett mellom regionene. Men vi er ikke utsatt på den samme måten som lenger sør. Nettet i Norge er bedre, og situasjonene som forårsaket strømbruddene i Sør-Europa vil ikke oppstå i Norge, sier han.

Ifølge Elvia er ekstremvær hovedårsaken til strømbrudd, i de fleste tilfeller fordi trær blåser over ende og drar med seg strømlinjer.

Alvik mener at utenlandskablene en sikkerhet dersom unormale kraftsituasjoner skulle oppstå – selv om man kan kanskje ikke si det samme på lengre sikt.

Kraftnettet dårlig forberedt på kriser

For den ensidige satsingen på vannkraft kan ha en bakside. Sammenliknet med andre Nord-Europeiske land er Norges kraftsystem dårligst forberedt på kriser, ifølge en Sweco-undersøkelse fra 2023.

– Med økende ekstremvær og nye trusselbilder er det behov for et energisystem som reduserer risikoen for langvarige strømbrudd. I mange land er solenergi en sentral del av energisystemet. Det sikrer robusthet, sa Rasmus Nord, administrerende direktør i Sweco i forbindelse med fremleggingen av rapporten.

Sweco-rapporten skildrer nødstrøm fra solcellepaneler som en løsning med stort potensial.

– Strømbehovet- og produksjonen holder ikke følge. Man ønsker seg datasentre, elektrifisert bilpark, elektrifisert sokkel, samtidig som man ikke har en politikk og folkevilje som tillater mer kraftproduksjon. Energisikkerheten i Norge blir dårligere på lengre sikt, og den blir vanskeligere for hvert år, sier Alvik.

Strømbrudd usannsynlig om sommeren

Asgeir Sorteberg er professor i meteorologi ved Universitetet i Bergen. Han mener at vi – både her til lands og sørover i Europa – er langt mer rustet til å takle hetebølger nå enn for kun tjue år siden.

– 2003-hetebølgen var første gang kraftproduksjonen ble strupt ved termiske kraftverk. I frykt for at strømnettet skulle kollapse ble folk bedt om å spare på strøm og skru av varmepumper, noe som førte til unødvendige dødsfall, sier han til TU.

Hurtig regulerbar vannkraft, i lag med det faktum at det norske vinterforbruket enn så lenge er høyere enn på sommeren, sannsynliggjør ikke dette i Norge, mener han.

Forbruksmønsteret i Skandinavia er også ganske annerledes enn våre naboer sørover. Blant annet er gass- og sentralfyring den foretrukne oppvarmingsmetoden i flere sentraleuropeiske land. I Norge er oppvarming av hus vanligvis basert på elektrisitet.

– Det er de veldig kalde dagene som gir mest press på strømnettet. Jeg tror det skal veldig mye til for at vi får mest press på strømnettet midt på sommeren, legger han til.

Kan gå utover beredskap på sikt

– Dersom utbyggingen av transmisjonsnettet her til lands ikke tiltar – utgjør det en økonomisk eller beredskapsmessig utfordring?

– På kortere sikt er den økonomisk, men på lengre sikt kan den utgjøre en fare for beredskapen, mener han.

Han har lite tro på solkraft som et avbøtende middel for beredskap.

– Men det er klart at hvis man har mer solkraft tilgjengelig om sommeren da kan magasinere mer vannkraft og således ha mer tilgjengelig på vinteren når det virkelig trengs, avslutter han.