Norge vurderer støtte til enormt gassfelt i Tyrkia

Den norske offentlige banken Eksportfinansiering Norge (Eksfin) vurderer å finansiere utbyggingen av det tyrkiske gassfeltet Sakarya. Dette er det største gassfunnet i Svartehavet, og kan alene dekke en tredel av Tyrkias gassbehov.

Eksfin kategoriserer selv prosjektet som et kategori A-prosjekt. Det vil si at det kan ha «betydelige negative, kanskje irreversible, miljømessige og sosiale konsekvenser».

Finansieringen vil inkludere seismiske tjenester, styringskabler, havbunnsstrukturer, mudringstjenester, offshore installasjoner og skipstjenester. Både utenlandske og norske selskaper kan få lån og garantier fra Eksfin.

Lån, garantier og støtte

Det er også snakk om støtte til to rørledninger som vil frakte gassen fra plattformen til land, ifølge Dina Rui.

Hun er rådgiver i den danske bærekraft-organisasjonen Mellemfolkeligt Samvirke, som jobber imot eksportfinansiering til fossil industri.

De mener at denne typen støtte har mye større betydning enn den faktiske pengesummen, fordi offentlig finansiering ofte baner vei og påvirker hvor private aktører legger pengene sine.

Rui begrunner det med at eksportkredittselskaper som Eksfin ofte har svært gode kredittratinger og tilbyr gode rammevilkår for lån og garantier.

– Det sender også et sterkt signal om hvilke prosjekter og bransjer myndighetene prioriterer. Alt dette gjør at prosjekter som Sakarya blir ansett som mindre risikofylte og mer attraktive av private aktører enn det de reelt sett er, sier Rui til TU.

39 land vil avslutte fossilfinansiering

– Eksfin vurderer å finansiere denne klimabomben i en tid hvor andre eksportkredittbanker verden over vender ryggen mot fossil energi. Slike banker har lenge vært noen av de største finansiørene av fossil energi, sier Rui.

Hun sier at dette nå er i ferd med å endres. 39 land og offentlige finansinstitusjoner har signert en avtale om å slutte å finansiere fossil energi i utlandet gjennom slike mekanismer. Blant dem der USA, Canada, Sverige, Danmark og Finland og den Europeiske Investeringsbanken.

Norge har derimot ikke signert.

– Ved å ikke signere, og å eventuelt bruke statlige midler til å finansiere Sakarya, fremstår Norge nok en gang som en klimasinke internasjonalt, mener Rui.

– Eksfin burde bruke all sin kapasitet til grønn omstilling, i stedet for å låse statlig støtte til fossil energi som ikke har en økonomisk fremtid, sier Rui.

Gir hjelp til kjøpere av norske varer

– Dette bidrar til verdiskaping og sysselsetting i Norge, svarer statssekretær Halvard Ingebrigtsen (Ap) i Nærings- og fiskeridepartementet.

Han skriver til TU at Eksfin gir lån og garantier til kjøpere av norske eksportvarer og -tjenester, og at det har bidratt til å finansiere prosjekter innenfor olje- og gassektoren, både i Norge og internasjonalt.

– Eksfin vurderer selv at Sakarya-prosjektet kan ha «alvorlige negative konsekvenser for miljø og samfunn». Bør de da støtte det?

– Det er Eksfin som, innenfor sitt handlingsrom, vurderer og tar beslutning om finansiering av enkeltsaker. Eksfin gjør nøye vurderinger av blant annet kredittverdighet, bærekraft, miljøforhold og sosiale forhold.

– Eksfin underlegger også prosjekter med et forventet høyt klimagassutslipp en særlig aktsomhetsvurdering, ekstra oppfølgingstiltak og krav før endelig tilbud om finansiering eventuelt blir gitt, skriver Ingebrigtsen.

– Gass kan brukes til blått hydrogen

Han skriver også at «omstillingen til et lavutslippssamfunn er helt sentralt for regjeringen» og at det er viktig at også virkemiddelapparatet støtter dette. Ingebrigtsen skriver at regjeringen har innført et nytt hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte fra virkemiddelapparatet «skal ha en plass i omstillingsmålet mot 2030».

– Vi fastslår samtidig at prinsippet «ikke er til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen». Dagens energikrise i Europa har plassert fossile energikilder i en kontekst av geopolitikk og forsyningssikkerhet. Selv om vi skulle ønske at omstillingen gikk fortere, ser det ut som fossile energikilder vil være nødvendig i årene fremover, skriver Ingebrigtsen.

– Petro-kompetanse sentral i det grønne skiftet

I Eksfins tildelingsbrev står det at regjeringen forventer at de bidrar aktivt til grønn omstilling i næringslivet og å øke eksporten utenom olje og gass.

TU har spurt hvordan dette harmonerer en eventuell finansiering av Sakarya. Ingebrigtsen svarer ikke direkte, men skriver at kompetanse og infrastruktur i petroleumssektoren vil være sentral i det grønne skiftet.

Han skriver også at gass kan brukes til produksjon av blått hydrogen, som vil kunne bidra til å kutte klimagassutslippene. TU har ikke funnet noe som tyder på at Tyrkia planlegger å bruke gassen fra Sakarya til å lage hydrogen.

– Hvordan vi konkret skal innrette virkemiddelapparatet best mulig for å oppnå en grønn omstilling krever at de ulike hensynene veies opp mot hverandre, skriver statssekretæren.

Ber Vestre være hardere i klypa

SVs energipolitiker Lars Haltbrekken har stilt skriftlig spørsmål til næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) om eventuell Eksfin-støtte til Sakarya-prosjektet.

Vestre svarer blant annet at fossile energikilder vil måtte spille en viktig rolle i en overgangsfase.

«Gassprosjekter er et eksempel på prosjekter med betydelig utslipp, men som likevel har lavere utslipp enn noen av alternativene», skriver Vestre. For øvrig er svaret til forveksling likt svaret fra statssekretær Ingebrigtsen til TU.

– Jeg synes Vestre kunne vært hardere i klypa overfor Eksfin. Det er en håpløs prioritering. Hvis man mener at det er et dårlig klimaprosjekt, bør man holde seg unna, sier Haltbrekken.