Norge har klart havvind-mål: – Fordelingen er temmelig skjev

DRAMMEN: TP-Products i Drammen er en av 500 norske leverandører til havvind. Selskapet har fått en fot innenfor havvindmarkedet med boltede flenser til flytere, «transition pieces» (overføringer) og turbintårn.

– Vi er små, men vi har banebrytende teknologi og derfor lykkes vi, sier Helle Hundseid, direktør for salg og forretningsutvikling i TP-Products.

Regjeringen har satt som mål å kapre ti prosent av verdensmarkedet. I 2050 er det ventet å være på 700 milliarder kroner. Men norske leverandører har allerede sikret om lag ti prosent markedsandel – men ikke jevnt fordelt på produkter og tjenester.

Og det skal godt gjøres å beholde posisjonen uten et betydelig hjemmemarked der leverandører får utviklet, skalert og fått ned kostnader.

Helle Hundseid jobbet tidligere for Siemens Gamesa Renewable Energy og bidro til Norsk Industris rapport «Norske leveransemodeller» i 2021. Da slo de fast at Norge for lengst hadde passert ti prosent markedsandel innen havvind.

– Fordelingen er temmelig skjev. Det er få «små» struktur-, komponent- og utstyrsleverandører, men mange store og dominerende selskaper innen enkelte områder som også er store innen olje- og gass-sektoren, sier Hundseid.

48-55 prosent

I oversikten fra 2021 er norske selskaper helt dominerende på marine operasjoner, inkludert installasjon og ferdigstillelse med 55 prosent markedsandel. Skip brukt for offshoreoperasjoner er godt egnet med kraner, ROV-er og kabelleggingsutstyr, eventuelt ombygget og tilpasset med gangveier, «walk to work». De samme rederiene har vendt seg mot det grønne og bestilt nye spesialfartøy for vind, det vil si Service Operation Vessel (SOV) og Commissioning Service Operation Vessel CSOV.

Også innen kraftteknikk, deriblant kabler og transformatorer, er norske selskaper godt posisjonert med 48 prosent markedsandel.

Den type mindre, men like fullt verdifullt, utstyr som TP-Products og andre leverandører leverer til flyterstrukturer og turbindelen, synes ikke i statistikken.

Hundseid tror skjevfordelingen vil forbli den samme dersom hjemmemarkedet ikke tar seg opp – og det raskt.

– Det er først når vi har et lokalt marked vi får med alle små og mellomstore leverandører, sier Hundseid.

Hun bruker som eksempel at vi har null leveranser på den store og verdiskapende delen av verdikjeden i statistikken kalt «Turbiner». Norge trenger ikke å ha ambisjoner om å ta opp kampen med Vestas, GE og andre.

– Det er veldig mye som hører til en turbininstallasjon som ikke følger med fra turbinprodusenten. Der er det plass til lokale leverandører, sier Hundseid.

Administrerende direktør Harald Solberg i Norsk Industri mener at det norske havvindeventyret – eller fraværet av det – skaper bekymring.

– Dersom vi ikke lykkes i å etablere et hjemmemarked tror vi det vil bli mye vanskeligere å oppnå både eksportanslag og forventninger til arbeidsplasser langs kysten i denne næringen, sier Solberg til TU.

Potensial i x-potens

Menon Econoimics skriver i rapporten «Markedsutvikling for flytende og bunnfast havvind - fremtidsutsikter for den norske havindustrien» (2024) at norske aktører har et stort markedspotensial – nasjonalt og internasjonalt.

«Våre prognoser viser at den installerte kapasiteten til bunnfast havvind vil være mellom 820 og 1.360 GW innen 2050. For flytende havvind forventer vi at det globale markedet vil ligge mellom 160 og 300 GW i 2050. Det øvre scenariet baserer seg på blant annet en offensiv klimapolitikk og fallende utbyggingskostnader.»

I kroner og ører er det snakk om opp mot 115 milliarder kroner innen flytende og opp mot 80 milliarder på bunnfast. Menon operer riktignok med et intervall i nedre sjikt på 22 milliarder innen flytende og 21 på bunnfast.

Rapporten redegjør for det store spriket mellom lav og høy forventing. Det er mange forutsetninger som skal innfri for komme opp i de store tallene. Men selv for de lavere anslag, forutsettes det at det også blir fart på utbygging på norsk sokkel.

Fri flyt

Da rapporten «Leveransemodeller for havvind» ble skrevet, hadde USA og Norge flest patenter på flytende havvind. Erfaring fra offshoreindustrien med tøffe forhold i Nordsjøen og Norskehavet ligger til grunn for flere av ideene. Lista inneholdt 6-7 norske, inklusive Equinors Hywind og Odfjell Oceanwinds Deep Star.

Men siden 2021 har det skjedd mye, men mest utenfor Norge. Utenfor kysten av Karmøy har Offshore Wind riktig nok etablert METCentre (tidligere Marine Energy Test Centre) med lang venteliste. Men de fleste konseptene er utenlandske.

– Det holder ikke med patenter. Skal man lykkes må man ha med seg utenlandske investorer og slå igjennom på andre markeder enn hjemmemarkedet, sier Hundseid.

Mål og mening

Regjeringens ambisjoner innen havvind er på 30 GW innen 2040. Første tildeling til bunnfast er gjort på Sørlige Nordsjø II i april i år. Utbygger er Ventyr, et internasjonalt konsortium. De regner med strømproduksjon i 2023-2031. Neste prosjekt, flytende havvind på Utsira Nord, er skjøvet ut til 2025 før det utlyses.

Kostnadene og forventninger til prisutvikling på strøm, har lagt en demper på interessen for ytterligere utbygginger.

Planer for industrialisert sammenstilling og produksjon av havvind langs kysten er i limbo. Da forsvinner en del av incentivene som skulle bringe norsk teknologi til utlandet. Regjeringen peker stadig på at Norge kan bruke erfaringer fra olje- og gass i både nasjonal og internasjonal satsing. Med unntak av en stor flåte offshoreskip og marine operasjoner, er det få andre sektorer som har fått en fot innafor.

TP-Products er med blant de 500 selskapene som har fulgt «malen» og tatt produkter fra olje- og gass og videreutviklet for bruk i havvind. I regjeringens mantra er det slik det skal være – og forhåpentlig tette igjen gapet når olje og gassalderen trappes ned.

Gammelt og trygt

Hundseid sier at det er vanskelig å komme gjennom med nye løsninger til etablerte selskaper innen havvind i Norge. Ofte ønsker de å styre utviklingen helt selv og ikke ta risiko selv om deler av løsningene kan være velprøvde innen offshore olje og gass.

Hun peker på et eksempel med boltede flenser i flytere fremfor sveiste flenser. De har ikke fått gjennomslag i norske flyterkonsepter.

– Bruk av boltede flenser er både tidsbesparende og mer effektivt. De er vedlikeholdsfrie over flyterens levetid. Hvis sammenstilling skal skaleres opp og industrialiseres, for eksempel ved sammenstilling av 50-100 enheter, kan det spares 90 prosent av tiden sammenlignet med sveising, sier Hundseid.

Selv om hjemmemarkedet er lite, har TP-Products klart å få en posisjon internasjonalt.

– Det er mange ganger lettere for oss å få et møte i Taiwan, Sør- Korea, Japan enn i Norge. De kjenner hva norsk industri er i stand til, og interessert i å prøve ut ny teknologi. Men det hadde vært enda lettere om vi kunne vist til referanser fra hjemmemarkedet, sier Hundseid.

I Drammen produseres mindre flenser, mens de største med diameter på rundt fire meter maskineres i dag i Sør-Korea på grunn av størrelsen og pris. Teknologidirektør Sjur Lassesen sier at den nye fem-akslede maskinen til Aker Solutions på Tranby kan ta de største flensene.

– Det hadde vært fint om vi kunne produsert også de største flensene i Norge, sier Lassesen