Norcem skal levere verdens første CO2-frie betong

I Brevik er de alt i gang. Selv før budsjettet for neste år, med finansiering av Langskip-prosjektet, ble godkjent Stortinget, hadde de tatt noen første «spadetak» på egen risiko. Med et stramt tidsskjema for de neste 3-4 årene må de utnytte tiden så godt som mulig, og den første store muligheten er en revisjonsstans i vinter.

For å bygge og integrere et CO2-fangstanlegg i en produserende sementfabrikk, er ikke en oppgave uten utfordringer, og det må planlegges nøye. Per Brevik, som er direktør for alternativt brensel og bærekraft i Norcem, har aldri vært med på et prosjekt som er planlagt så nøye før. Så han tror det skal holde.

Den ultimate testen blir om de klarer å produsere de 1,3 millionene tonn sement i året, som de vanligvis gjør – samtidig som byggearbeidet pågår.

I den andre enden av prosjektet skal sementen produseres nesten helt uten CO2-utslipp.

6-8 prosent av verdens utslipp

I september i år la regjeringen frem hvordan de ønsker at Norges fullskala karbonfangst og -lagringsprosjekt skal se ut. CO2-fangst fra Norcems sementfabrikk i Brevik var førstevalget, etter at kvalitetssikringen av prosjektet slo fast at de var best, både økonomisk og teknisk. 400.000 tonn CO2 skal fanges, gjøres flytende og lastes om bord i skip, som skal ta det med til CO2-lageret i Nordsjøen.

Finansieringen er i boks. Stortingsmeldingen om Langskip skal behandles til neste år, men alt tyder på at det kun er en formalitet. Å fange CO2 fra sementproduksjon, som står for mellom seks og åtte prosent av verdens CO2-utslipp, har en potensielt stor gevinst.

I Brevik er de optimister. De har nå de viktigste avtalene på plass. Forhandlingene med Staten ble ferdige i vår, og eieren HeidelBergCement har tatt sin investeringsbeslutning. Kontrakten med Aker Carbon Capture, som leverer selve fangstanlegget, ble signert i november. I tillegg er målet at også en leverandørkontrakt til skal være på plass før jul.

Norcem står klare til å sette i gang i begynnelsen av januar. Da blir en merkedag, men uten noen stor markering siden vi fortsatt er inne i en pandemi.

Så har de også startet litt opp på prosjektet nå i høst på egen risiko. Det er snakk om noen mindre arbeider for å klargjøre flyttingen av et elektrorom for å gjøre plass til fangstanlegget. Og det kan ikke skje når som helst.

– Vi har som regel en stor revisjonsstans på vel tre uker hvert år. Det tar vi i en periode hvor det ikke er så høy aktivitet, som oftest mot slutten av vinteren, slik at vi har fabrikken oppe og går igjen når sesongen starter rett over påske. For oss er det veldig viktig at vi får utnyttet disse revisjonsstansene, forklarer Brevik.

For at de skal kunne få gjennomført det planlagte rivearbeidet i løpet av stansen, må de være godt forberedt, og det har vært nødvendig å starte opp selv om de fremdeles mangler et formelt vedtak.

Stramt tidsskjema

For å kunne opprettholde normal produksjon i byggeperioden, vil all sammenkobling mellom fabrikk og fangstanlegg bli gjort når fabrikken uansett ikke produserer. Noen av revisjonsstansene må muligens forlenges litt, for at de skal klare å gjennomføre alt arbeidet. Og alt er nøye planlagt.

– VI vet godt hva vi skal gjøre i alle revisjonsstansene fra nå og til anlegget er oppe og går i 2024, påpeker han.

Fra begynnelsen av 2021 og de neste to årene handler det om å gjøre klart arealet der fangstanlegget skal inn. Da skal deler av fabrikken som i dag ikke er i full bruk rives, og deler må flyttes på. I 2023 skal CO2-fangstanlegget på plass.

– Det er et langvarig og utfordrende prosjekt å gjennomføre, med et veldig stramt tidsskjema, påpeker Brevik.

Samtidig understreker han at de har planlagt alt ned til minste detalj.

– Det er alltid uventede ting som kan dukke opp eller noe som tar lenger tid enn ventet, men jeg har aldri vært med på et prosjekt som har tatt for seg så mange sider av hver oppgave. Jeg har aldri vært med på noe som er bedre forberedt enn dette.

Han forklarer at de har både plan b og plan c, dersom de skulle havne bak skjema.

– Den store testen er om vi kan fortsette å produsere 1,3 millioner tonn sement i året, mens vi integrerer et nytt anlegg i fabrikken, sier direktøren.

Ingen andre muligheter

Produksjon av sement er en industri som ikke har andre muligheter til å få bort CO2-utslippene enn ved CO2-fangst. Det er et biprodukt av selve produksjonen, hvor kalkstein (CaCO3) varmes opp til 900 garder og spaltes til kalsiumoksid (CaO), som er delen de bruker, og avfallet CO2, som i dag slippes ut.

Norcem Brevik bruker omkring 1,5 millioner tonn kalkstein i året. Prosessen nevnt over medfører et årlig utslipp på cirka 500.000 tonn CO2.

– Vi har også CO2-utslipp fra andre kilder, for eksempel fra brenselet som benyttes. Kull er det vanligste brenselet i sementindustrien, og fabrikken erstatter i dag 75 prosent av kullet med avfallsbaserte, alternative brensler. Målet er å komme opp i 90 prosent erstatning i løpet av de nærmeste årene. Dette har bidratt til redusere CO2-utslippene med vel 150.000 tonn i året. Men utslippene fra prosessen knyttet til spaltingen kan vi ikke unngå. Derfor er karbonfangst så viktig for vår industri, påpeker Brevik.

Fra 2024 er målet at fabrikken skal levere verdens første CO2-frie betong.

– Betong er det mest brukte byggematerialet og det brukes stadig mer. Men det har en utfordring i at det har et stort CO2-fotavtrykk på grunn av sementen. For industrien er det viktig at vi nå kan vise og dokumentere at vi kan lage en verdikjede fra fangst til sikker lagring. Det vil være en inspirasjon for fremtidige prosjekter, påpeker han.

Etter hvert, med flere prosjekter, økt volum, mer erfaring og teknologiutvikling, vil kostnadene for CO2-fangst sannsynligvis gå ned. Samtidig kan en nok legge til grunn at CO2-prisen vil øke, slik at utslipp blir dyrere. Da blir gapet mindre, og målet er at det skal være mulig å vurdere et prosjekt som det Norcem nå skal i gang med på et rent kommersielt grunnlag. Flere ser allerede i dag på mulighetene, og bare innad i HeidelbergCement, som eier Norcem, er det tre andre konkrete prosjekter som nå modnes.

At prisen på produktet deres vil gå opp, tror han er uunngåelig.

– Sementindustrien må ta innover seg at CO2-kostnadene vil øke. Dette vil føre til økte priser, enten om det kommer som følge av kjøp av utslippskvoter eller ved at bedriften gjennomfører fysiske tiltak som reduserer utslippene.

CO2-redusert betong

Et av de store spørsmålene er utformingen av forretningsstrategien rundt sement og betong med redusert CO2-avtrykk.

– De første årene vil det ikke være tilgjengelig mer enn 1,3 millioner tonn sement med minimalt CO2-avtrykk. Det er stor interesse for lav-karbon-produkter, men vi kan likevel ikke begynne å snakke om et marked før det er større mengder tilgjengelig. I tillegg handler det om logistikk og distribusjon, forklarer Brevik.

Brevik tror etterspørsel fra offentlige byggherrer vil være avgjørende for å understreke at vi må gå i retningen mot lav-karbonprodukter. De må gå foran, understreker han. Deretter blir det en ny milepæl når private utbyggere krever at det skal brukes denne typen sement.

– Dette diskuteres mye internt. Men det er altfor tidlig å konkludere nå, og heldigvis har vi fortsatt litt tiden stund til, sier han.