energi

Nettmangel på Vestlandet: Fylket skylder på Statnett – som igjen peker på nettselskapet

Men BKK sier at det eksplosive forbruket var vanskelig å forutse.

BKK Nett får ikke bygget nytt nett til all industri som ønsker å koble seg til. – Mange kunder må vente, og vi ønsker jo å levere på næringsutvikling i vår region, sier direktør Ketil Tømmernes.
BKK Nett får ikke bygget nytt nett til all industri som ønsker å koble seg til. – Mange kunder må vente, og vi ønsker jo å levere på næringsutvikling i vår region, sier direktør Ketil Tømmernes. Illustrasjonsfoto: BKK

Vestland fylke produserer hele 31 TWh strøm i året. 18 TWh sendes ut av fylket (tall fra 2019). Likevel er det mangel på strøm mange steder, og fylket har en rekke ganger måttet si nei til ny industri som vil etablere seg.

– Vi har ikke nett til å få fram kraften dit vi ønsker det. Det er for lite kraft i bergensområdet, og vi mister industrietableringer på grunn av for lite strøm, sier Sølve Sondbø i Vestland Fylkeskommune.

Sølve Sondbø, seksjonslederfor grønn industri i Vestland fylke. Foto: Vestland fylkeskommune
Sølve Sondbø, seksjonslederfor grønn industri i Vestland fylke.

– Statnett burde reagert kjappere

Han peker på at både planene om elektrifisering i Nordsjøen, og Equinors ønske om å legge ned gasskraftverket på Mongstad har vært kjent lenge. Selv om mange industri-prosjekter har meldt seg først det siste året, mener han at nettutbyggerne burde vært på ballen tidligere.

– Hvem har «skylda» for at det ikke ble reagert før?

– Ansvaret formelt sett er hos Statnett. De burde reagert kjappere her. Da nedleggelsen på Mongstad ble kjent, burde alarmklokkene ringt. Statnett er på ballen nå, men jeg skulle ønske de var det før, sier Sondbø til TU.

– Bransjen våknet litt for sent

Dagen før Sondbø uttalte dette, gjorde TU et intervju med Statnetts konsernsjef Auke Lont. Han sa da at den regionale planen fra 2018 ikke viste i nærheten av den forbruksveksten man ser i bergensområdet i dag:

– At Bergen nå ligger an til å doble forbruket… det er et tankekors. Da kan man lure på hvordan samarbeidet på kryss av nettnivåene har vært. Det bør man tenke gjennom.

Lont sier at bransjen nå har våknet når det gjelder nettilgang, noe som er «bra, men litt for sent».

Han mener at det regionale utredningsarbeidet må styrkes og kobles tidligere til det nasjonale arbeidet. I dag leverer nettselskapene fylkesvise rapporter annethvert år. Detaljgraden og forventningene i disse rapportene spriker.

– Hvis du leser rapporter fra to år tilbake, vil du trolig ikke finne så mye om den forbruksveksten vi ser nå. Det er litt som en tsunami ruller innover oss. Da må vi stikke fingeren i jorda og spørre om vi har jobbet godt nok sammen, sier Lont.

Statnett-sjef Auke Lont. Bilde: Statnett
Statnett-sjef Auke Lont.

BKK: 70 prosent ble meldt inn i fjor

I bergensregionen er det BKK Nett som har ansvar for nettutbyggingen.

– Jeg registrerer at Auke Lont har behov for å distansere seg fra ansvaret. Vi får bare gjøre jobben vår her, og vi har nå et godt samarbeid med Statnett om å løse situasjonen i regionen, sier adm. direktør Ketil Tømmernes i BKK Nett.

Han sier at det har vært en voldsom økning i forespørsler i senere tid.

– 70 prosent av alt nytt forbruk ble innmeldt i 2020. Det er den nye tiden vi er i, hvor både grønn industri og samfunnsutviklingen er kraftkrevende. Det må vi tilpasse planprosessene til, sier Tømmernes.

– Utfordrer nettselskapenes gjennomføringsevne

Når kritikken fra Vestland fylke forelegges Statnett, svarer konserndirektør Håkon Borgen på samme måte som BKK

– I april 2019 søkte Equinor om nedleggelse av Energiverk Mongstad, da kjente BKK Nett og Statnett til planer om nytt forbruk på 650 MW, i stor grad knyttet til elektrifisering av sokkelen, skriver Borgen.

Han sier at Statnett i september 2019 startet arbeidet med å legge til rette for dette nye forbruket, altså 650 MW. Siden den gang er planene om nytt forbruk mer enn fireganget, til 2.800 MW. Borgen skriver at det fortsatt er usikkerhet om størrelse og gjennomføring av planene i regionen, noe som er en utfordring.

– Regelverket sier at behovet skal komme først, deretter strømnett. Når så mange vil knytte seg til samtidig, utfordrer det nettselskapenes gjennomføringsevne, skriver Borgen.

Han mener det er viktig at omgivelsene blir hørt og at prosessen er grundig før myndighetene avgjør hva som skal bygges. Borgen legger til at det ikke er unormalt at Statnett bestiller komponenter med lang leveringstid før konsesjonsvedtaket er fattet, slik Vestland fylke etterlyser.

Ber om at sokkelen må vente

BKK Nett har måttet innføre «rød sone» i ni kystkommuner. – Vi får ikke bidratt til næringsutvikling slik vi ønsker, sier adm. direktør Ketil Tømmernes. Foto: BKK Nett
BKK Nett har måttet innføre «rød sone» i ni kystkommuner. – Vi får ikke bidratt til næringsutvikling slik vi ønsker, sier adm. direktør Ketil Tømmernes.

Det er planer om 2.800 MW nytt forbruk i Vestland fylke, hvorav en tredel er elektrifisering av sokkelen. Fylkestinget har derfor bedt om at elektrifisering av oljeinstallasjoner i Nordsjøen blir satt på vent til nye kraftforsterkninger er på plass.

– Vi forholder oss til at mye strøm går til sokkelen; det er Statnetts leveranse. Samtidig ser vi at vi har mange kunder som må vente, og vi ønsker jo å levere på næringsutvikling i vår region. Vi mener at politikerne må se på de prioriteringene, sier Tømmernes i BKK Nett.

BKK har det de kaller en rød sone i ni kommuner ute ved kysten, hvor det må gjøres nøye vurderinger før nytt forbruk kan kobles til.

– For oss innebærer det at vi ikke bidrar slik vi ønsker i vårt område, sier Tømmernes.

Powered by Labrador CMS