Natten da regnet ble radioaktivt

Vårnatten i 1986 ble ikke noe ragnarok. Men derimot en slags luftspeiling av noe svært alvorlig. Et lite skimt av endetid, av armageddon.

En liten og gammel by i Ukraina ble et ufrivillig begrep, et uttrykk for noe som menneskene som bodde der i flere hundre år, gud signe dem alle, aldri kunne forestille seg.

Tankene går fort til de sju klassiske dødssyndene, for enkelte av menneskehetens dårligere egenskaper kan sies å være hovedårsakene til reaktoreksplosjonen.

Hybris, gjerrighet, arroganse og selvgodhet.

Kjernekraftbransjens egen organisasjon, World Nuclear Association, beskriver bakgrunnen for Tsjernobyl-ulykken omtrent på denne måten: «En reaktor med dårlig design, drevet av folk som var dårlig trent.»

Astrid Liland er enig. Hun har jobbet i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) i 24 år og har forsket på reaktorulykkene i Tsjernobyl og Fukushima.

– En innebygd designfeil i reaktoren i Tsjernobyl gjorde at den lett ble ustabil. De som drev den var ikke godt nok trent, sier hun til TU.

– Og det var dårlig sikkerhetskultur og autoritært regime ved Tsjernobyl. Folk var redde for å si fra. Ulykken viste hvor galt det kan gå.

Verdens verste

Det er den mest alvorlige kjernekraftulykken i verden.

– Europa og verden lærte at utslippene kan nå mye lenger enn noen trodde. Utslipp vil kunne forurense matvareproduksjon i mange tiår, sier Liland.

Å slokke brannen og rydde opp etter eksplosjonen var uhyre farlig.

Sovjeterne satte inn ressursen som landet alltid har hatt mest av: Mennesker.

Så betong. Den første sarkofagen rundt reaktor fire under bygging i november 1986.

Ti år etter eksplosjonen var fortsatt en sone på 30 kilometer rundt kraftverket forbudt område. Foto fra april 1996.

Den nye sarkofagen over reaktor fire var offisielt ferdig i 2019.

– I 1986 var det ikke så mange som visste ordentlig hva hendelsen innebar, sier Ingar Amundsen i DSA til TU.

Han er fungerende avdelingsdirektør for internasjonal atomsikkerhet og kunnskapsutvikling.

– Den var en skikkelig vekker, av mange grunner. Dels at det kunne skje. Og at det fikk så utbredte konsekvenser, over lange avstander.

– Nedfallet fikk svært langsiktige følger for norsk landbruk og matproduksjon i områdene som fikk mest nedfall, sier Amundsen.

Om sopp og sau

Radioaktivt nedfall ble en bøyg for landbruket i hvert fall fram til 2022. Sau og reinsdyr var mest utsatt. Dyra beiter i skogen og helst på fjellet. Der ble for eksempel cesiuminnholdet i grasvekster og sopp høyere enn det skal være.

– Dette cesiumet har en halveringstid på 30 år, og det tar ti halveringstider før alt er borte, altså 300 år, opplyser Astrid Liland.

– Vi kan fortsatt måle økte verdier i norsk mat som sopp og viltkjøtt, men de er blitt veldig mye lavere, sier hun.

Det norske problemet

– I Norge er det mye utmarksbeite, og det ga oss større problemer enn mange andre, påpeker Amundsen.

På innmark, som jorder og beiter med gjerde rundt, kan pløying og gjødsling gjøre en stor forskjell.

Myndighetene og fagmiljøene etablerte store programmer for å måle radioaktiviteten i deler av maten fra norsk landbruk, sau og rein.

En svært utbredt løsning for beitedyr var nedfôring, altså at dyra gikk inngjerdet og fikk annet fôr i ukesvis etter at de kom inn fra utmarksbeite. Dermed ble nivået av de radioaktive stoffene redusert.

– Vi må være så ærlige å si at varigheten av tiltakene i deler av norsk landbruk ble mye lenger enn noen forestilte seg, sier Amundsen.

Forskningens framskritt

Aldri så galt at det ikke var godt for noe: – En av konsekvensene var at det ble satt i gang veldig mye forskning, forteller Liland.

– Mange land fikk svært mye radioaktivt nedfall, og bygde opp store kunnskapsbaser. Hvilke næringskjeder var sårbare, og hvor lenge ville det vare?

– Tsjernobyl var det første store uhellet som gjorde at alle land bygde opp en beredskap. Alle forsto at de kan bli berørt, sier hun.

De som døde

Hvor mange døde på grunn av reaktoreksplosjonen og ikke minst effektene av den? Det er ikke enkelt å svare på, og en del tall er omstridt.

Anslag fra Verdens helseorganisasjon (WHO) sier at rundt 4000 kan dø som en følge av eksplosjonen.

Amundsen viser til vurderinger fra for eksempel Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og FNs vitenskapelige komité.

– Ifølge de bekreftede og offisielle tallene døde 30 personer den første tiden etter ulykken på grunn av eksplosjonen og av akutt strålesyke, sier han.

– Så er det dokumentert at det ble en overhyppighet av kreft i skjoldbruskkjertelen hos barn og unge i Hviterussland, fordi de drakk melk som inneholdt radioaktivt jod.

Ingen bestrider at økte stråledoser øker risikoen for å utvikle kreft. Men sammenhengen kan være vanskelig eller umulig å måle.

Astrid Liland mener det ikke er riktig å fokusere bare på dødsfall.

Ødegårdene

Hun viser til følgene for alle menneskene som ble berørt; utrygghet, uvisshet, dårligere velferd, dårligere helse.

De store arealene som ble tømt for mennesker, mange områder er fortsatt avstengt, og alt som ble jevnet med jorden.

– Minst 5000 barn og unge fikk kreft i skjoldbruskkjertelen på grunn av radioaktivt jod. Nesten alle overlevde, sier hun.

– Tsjernobyl bidro med stor kunnskap om hva akutte stråleskader fører til. Skadene er vanskelige å behandle og betyr en grusom død. De lider i ukesvis, sier Liland.

Likvidatorene

Det tok ni dager å få utslippene i Tsjernobyl under kontroll. Sovjeterne satte i alt inn flere hundre tusen mennesker, militære og sivile, i arbeidet med å rense området og kapsle inn reaktoren.

Det var de såkalte likvidatorene.

– Mange av dem døde. Det er vanskelig å si hvor mange som døde på grunn av stråling. Men det er et stort folkehelseproblem, sier Liland.

– Det ble jukset med dødsattester, så en objektiv framstilling er vanskelig.

Atter en russer

Mediehuset HBO fortalte for få år siden en historie om hva som skjedde og hvordan det kunne skje: Den storslagne miniserien Chernobyl.

Svenske

Stellan Skarsgård

, trolig tapper og i hvert fall åttebarnsfar, har igjen en sterk rolle som russer. Nå apparatsjik på svært høyt nivå.

– Hvor etterrettelig er miniserien, Liland?

–Den gjengir hendelsene veldig godt, og ligger nær opptil sannheten.

– En veldig god serie, som viser problemene de hadde med autoritær stil.

Ingar Amundsen mener også at Chernobyl er en ganske realistisk framstilling.

Lusen løsning

– Tsjernobyl-kraftverket var bygd med en billig type reaktorer?

– En slik RBMK-reaktor er ansett å ha vesentlig lavere sikkerhet enn andre reaktorkonstruksjoner, sier Amundsen.

Han forklarer om manglene: Den har en såkalt positiv void-koeffisient, som betyr at hvis noe går galt og temperaturen øker, så øker også effekten i reaktoren. Det gir en selvforsterkende effekt.

Grafitten i reaktoren er brennbar, og i Tsjernobyl brant det i restene av reaktoren i flere dager.

En tredje faktor: RBMK-reaktoren mangler inneslutning, altså det som hindrer utslipp av radioaktive stoffer ved ulykker.

– Russland har fortsatt noen operative reaktorer av denne typen, ved Smolensk, Kursk og St. Petersburg, opplyser Amundsen.

– En helt uaktuell modell i dag. Da noen tidligere østblokkland søkte om EU-medlemsskap, var forutsetningen at de skulle stenge denne typen reaktorer.

Sarkofagene

I dag er reaktoren i Tsjernobyl å betrakte som begravet, selv om den radioaktive materien langt fra er død.

Den ligger i sarkofag. Ikke bare én, men to.

De tre andre reaktorene ved verket er stengt ned, den siste i år 2000.

– De er under dekommisjonering. I dag er Tsjernobyl avfallsanlegg og lagring for brukt brensel, forteller Amundsen.

Å isolere reaktoren som eksploderte har vært en lang prosess.

– Ganske raskt etter ulykken bygde sovjeterne en sarkofag i betong rundt den ødelagte reaktoren. Det var nybrottsarbeid, men det hjalp der og da.

Men årene gikk og betongen begynte å sprekke opp. Europa bidro med penger så Ukraina kunne bygge en ny sarkofag, en inneslutning, som ble tatt offisielt i bruk i 2019.

– Én funksjon er å hindre at radioaktivt støv virvles ut i omgivelsene av vær og vind. Og dels kan Ukraina jobbe med og kvitte seg med de radioaktive stoffene og brenselet fra den ødelagte reaktoren, sier Amundsen.

Hull på byllen

I februar 2025 ble den nye, buede sarkofagen truffet av det som de aller fleste mener var en russisk drone. Den slo et 15 kvadratmeter stort hull gjennom både den ytre og den indre veggen, og startet en ulmebrann i membranen.

– Det var en stor operasjon å få slukket brannen, sier Amundsen.

Sarkofagen er ikke tett lenger, kontrollsystemet for å hindre korrosjon er ute av drift, og det er ikke mulig å jobbe videre med å håndtere og fjerne radioaktive stoffer.

– Overraskende store skader. Arbeidet er satt på vent, sier han.

Han bruker en del tid på ukrainsk atomsikkerhet; å redusere risikoen for ulykker og hindre at radioaktive kilder kommer på avveie.

– Vi jobber mye for å hjelpe Ukrania med atomsikkerhet i disse dager. Det har vi gjort lenge.

Hullet i sarkofagen i Tsjernobyl har fått en provisorisk utbedring. Det hele skal repareres, men hvordan og når er ikke klart.

Konstruksjonen er finansiert av et fond i regi av den europeiske banken for rekonstruksjon og utvikling (EBRD), opprinnelig etablert i 1991 for å hjelpe østblokklandene opp og fram.

EBRD har anslått at det kan koste over 100 millioner euro å reparere sarkofagen. I februar i år satte Ukrania av 31 millioner euro i statsbudsjettet.

– Vi lærte mye av Tsjernobyl. Vi bygde opp en stor atomberedskap i Norge etterpå, sier Ingar Amundsen.

Kilder: WHO, FN, IAEA, EBRD