Når får også Sleipner og de tilknyttede feltene kraft fra land

Equinor melder torsdag at Sleipner feltsenter, sammen med Gudrun-plattformen og andre tilknyttede felt, nå er koblet på områdeløsningen på Utsirahøyden, og dermed drives delvis med kraft fra land.

Dette skal redusere årlige utslipp fra norsk sokkel med 160.000 tonn CO₂.

Opprinnelig skulle feltene elektrifiseres i slutten av 2022, men prosjektet ble forsinket da det funnet en kvalitetsfeil i en teknisk komponent, nærmere bestemt en hovedbryter, for anlegget. Også Gina Krog-feltet ble påvirket av dette.

Alle installasjonene på Utsirahøyden får nå kraft fra land: Johan Sverdrup, Gina Krog, Ivar Aasen, Edvard Grieg, Sleipner feltsenter, sammen med den tilknyttede Gudrun-plattformen og Utgard, Gungne, Sigyn og Solveig.

Samlede investeringer i prosjektet er på 1,08 milliarder kroner.

Stenger gassturbinene gradvis

I desember 2022 ble 200 MW-kabelen fra Tysvær til Utsirahøyden plugget i, og de første feltene fikk strøm via områdeløsningen.

Fra 24. mars 2024 har også Sleipner feltsenter blitt forsynt med landstrøm via en kabel fra Gina Krog-plattformen. Fra samme dato ble Gudrun-plattformen påkoblet strøm gjennom en eksisterende kabel til Sleipner.

Den ene av to operative gassturbinene på Sleipner A-plattformen vil gradvis bli stengt ned, etter hvert som relevante systemer vil gå over til å bruke strøm fra land. Den andre gassturbinen vil være i beredskap i tilfelle utfall av kraft fra land i en innkjøringsfase.

Sleipner vil deretter ha muligheten til å gå fullt på kraft fra land.

– Med kraft fra land kan vi utvikle nye funn og ressurser med lave utslipp fra produksjonen og gasseksporten kan opprettholdes fra området i lang tid, sier Kjetil Hove, konserndirektør for utforskning og produksjon Norge, i meldingen.

Det er Aibel som har stått for arbeidet med å bygge om plattformen for å kunne ta imot kraft fra land.

Stortingskrav

Elektrifisering av installasjonene på Utsirahøyden er i tråd med plan for utbygging og drift for Johan Sverdrup fase 2, som ble godkjent i Stortinget i 2019.

Selskapet ønsket opprinnelig kun å elektrifisere Johan Sverdrup-feltet, men Stortinget satt som krav at en områdeløsning skulle på plass.

Kabelen er en 200 MW kabel, som går fra Haugsneset utenfor Kårstø til Utsirahøyden. Den kommer i tillegg til en 100 MW kabel til Johan Sverdrup fase 1.

I alt krever elektrifiseringen av Utsirahøyden et kraftuttak fra Haugsneset på 300 MW. Det er tilsvarende et middels stort vannkraftverk.

Samtidig er Haugalandet et underskuddsområde for kraft, med mye kraftkrevende industri, lite egen kraftproduksjon og begrenset nettkapasitet. I en rapport fra 2019 peker Haugaland kraft på at behovet vil øke i årene fremover, blant annet på grunn av kabelen til Utsirahøyden.