Næringsministerens selskap kjøper opprinnelsesgarantier for strøm. Den ordningen vil regjeringen hans fjerne

– Gjennom at man krever garantier, settes det krav i hele produktkjeden. Da må kraftprodusentene mate inn en megawattime fornybar kraft. Fantes det ingen krav, kunne man mate inn kullkraft eller hva som helst. Ordningen er for å se til at det produseres like mye ren strøm som produsentene sier, sier Stefan Tjust, konsernsjef i møbelprodusenten Vestre AS.

Han tok over sjefsstolen på kort varsel da tidligere konsernsjef Jan Christian Vestre torsdag ble utnevnt til næringsminister.

Tjust sier at Vestre AS bare kjøper fornybar strøm, og har det som krav til sine leverandører.

– Skjønner ikke hvorfor man vil fjerne ordningen

Den nye Støre-regjeringen, som Vestre nå er en del av, har skrevet i sin regjeringsplattform at de vil fjerne ordningen med opprinnelsesgarantier.

Ordningen gjelder i hele EU, så vedtaket vil i så fall innebære at norske kraftprodusenter må slutte å selge garantier som viser at norsk kraft er fornybar. Ordningen gir norske kraftselskaper en ekstrainntekt på 2 milliarder kroner.

Tjust sier at det ikke vil få noen konsekvenser for Vestre om Norge melder seg ut av ordningen:

– Vi ville fortsette å kreve fornybar energi fra våre leverandører. Jeg skjønner ikke hvorfor man vil fjerne det, sier Tjust.

98 eller 11 prosent fornybar strøm?

Mange norske industribedrifter, blant andre Hydro og Alcoa, kjøper derimot ikke slike opprinnelsesgarantier. De mener at det er unødvendig all den tid Norge produserer 98 prosent fornybar kraft og elektronene stort sett brukes i Norge.

NVEs varedeklarasjon for opprinnelsesgarantier oppgir derimot bare 11 prosent fornybar energi i Norge. Resten av strømgarantiene er solgt til utlandet.

Arbeiderpartiet har tidligere tatt opp denne saken i Stortinget. «Det eneste reelle tidspunktet kraftforbrukere kan påvirke hvilken kraft som kommer inn i produksjonshallen, er når de velger hvor de skal legge produksjonshallen», skriver Espen Barth Eide og tre andre Ap-politikere i et forslag fra i fjor.

Der peker de på at Tsjekkia, Portugal og Storbritannia heller ikke er med i ordningen. Aps forslag ble i fjor nedstemt i Stortinget.

– Kan ikke lage særnorske standarder

Energi Norge er kraftprodusentenes interesseorganisasjon. De er, ikke overraskende, kritiske til regjeringens vedtak.

– Jan Christian Vestre har virkelig løftet selskapet sitt og satset stort på bærekraft. For å gjøre det må man dokumentere hele verdikjeden sin, og da må Norge forholde seg til den standarden som er i Europa. Man kan ikke lage en egen Made in Norway-standard, sier Lars Ragnar Solberg i Energi Norge.

Han sier også at det er Energi Norges juridiske vurdering at det er komplisert i henhold til EØS-avtalen å melde Norge ut av ordningen.

– Og behovet for dokumentasjon i det europeiske markedet blir ikke borte, så da vil bedriftene måtte kjøpe fra andre land i stedet, sier Solberg.

Tror industrien merker presset

Energi Norge mener at selskaper som Yara, Green Mountain, Telenor og Lerøy trenger ordningen for å kunne dokumentere kjøp av fornybar energi, og at stadig flere kunder krever slik dokumentasjon, blant andre tysk bilindustri.

Det er frivillig å kjøpe garantier. Men Solberg tror industrien merker et press for å dokumentere strømmen sin på annen måte enn at fabrikkene ligger i Norge.

– Hvis industrien hadde aksept for at beliggenhet var nok, hadde det ikke vært et problem at opprinnelsesgarantiene fantes. Grunnen til at vi har denne diskusjonen i Norge, må være et press fra noen, sier Solberg.

Ikke et press fra kundene

Stefan Tjust i Vestre AS sier at de ikke opplever dokumentasjonen som et krav fra sine kunder.

– Vi har selv satt de kravene. Man kan nok finne kunder som ønsker dette, men det er vi som synes det skal være slik. Hver bedrift bør kunne stille krav til sin energi. Om ingen gjorde det, kunne visse bedrifter ta snarveier, sier Tjust til TU.

Han sier at bedriften også produserer 150.000 kWt solenergi ved fabrikken sin i Torsby i Sverige.

Næringsdepartementet og Klima- og miljødepartementet har ikke svart på TUs henvendelser om denne saken.