energi

Nå starter Klimasøksmål 2.0: – Vi hadde ikke gått til retten igjen om vi ikke trodde på full seier

Denne uken starter klimatoppmøtet i Dubai. Her hjemme må staten nok en gang svare for oljeforvaltningen i retten.

Gina Gylver, leder i Natur og ungdom, har tro på full seier, når det nye klimasøksmålet starter i Oslo tingrett tirsdag. Sammen med Greenpeace håper de å få medhold i at godkjenningen av tre oljefelt ikke er klimautredet og godkjennelsene ugyldige.
Gina Gylver, leder i Natur og ungdom, har tro på full seier, når det nye klimasøksmålet starter i Oslo tingrett tirsdag. Sammen med Greenpeace håper de å få medhold i at godkjenningen av tre oljefelt ikke er klimautredet og godkjennelsene ugyldige.

I dag starter tingretten behandlingen av det nye klimasøksmålet. Det er Greenpeace og Natur og Ungdom som på nytt har saksøkt staten ved Olje- og energidepartementet (OED).

Striden handler om tre oljefelt, hvor miljøorganisasjonene mener staten har brutt Høyesteretts krav, ved at klimakonsekvenser ikke er utredet før godkjenning.

Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom, håper rettssaken fører til at man får de riktige debattene og legger kunnskap om klima til grunn, også i oljepolitikken. I dag mener hun den bygger på vyer og drømmer.

– Det er noe av det som gjør at det føles mest håpløst, når man ikke når gjennom med fakta. Når man opplever at politikken som føres, er løsrevet fra virkeligheten. For hva gjør man da? Når all kunnskapen allerede ligger på bordet og FNs generalsekretær brøler i Norges retning, og det likevel ikke skjer noe som helst. Det er en fortvilende situasjon.

Klimasøksmål 2.0

Klimasøksmålet kommer for retten samme uke som FNs klimakonferanse går av stabelen i Dubai. COP28 starter torsdag.

– Det er en stor kontekst som gjør at det kjennes særlig bra å sette staten på tiltalebenken akkurat denne uken, sier Gylver.

Hun har stor tro på at de denne gangen skal vinne frem i retten, selv om skuffelsen fra det forrige søksmålet henger igjen.

– Da vi tapte i Høyesterett, var det et knusende tap som gjorde at mange mistet litt troen på rettssystemet. Mulig det var naivt, men vi hadde fått mange seire i de tidligere rettsrundene, som vi ikke fikk i Høyesterett.

Og det er nettopp disse seirene det nye klimasøksmålet bygger på. For Høyesterett slo fast noen prinsipper for norsk oljeforvaltning.

– Men Olje- og energidepartementet og staten har ignorert dommen og de kravene Høyesterett stiller, sier Gylver og viser til at kjernen er manglende utredninger av klimakonsekvenser av nye oljefelt.

– Et toppmøte som drypper av olje

Gylver viser også til kunnskapen og forskningen til FNs klimapanel, som sier det ikke er plass til mer olje og gass i verden.

– Og så har vi den norske regjeringen som holder seg for ørene og fortsetter som før.

Da de to miljøorganisasjonene saksøkte staten i 2017, var det på et mer prinsipielt grunnlag. Nå går det spesifikt på det de mener er saksbehandlingsfeil fra statens side.

– Dette bygger i større grad på juss vi har fått stadfestet i Høyesterett. Det gir oss et godt utgangspunkt. Vi hadde ikke gått til retten igjen om vi ikke trodde på full seier, sier Gylver.

På det 28. klimatoppmøtet til FN, vil nettopp olje og fossile brennstoff stå på agendaen.

– Det er et spesielt klimatoppmøte. Det foregår i oljehovedstaden Dubai. COP-presidenten er en oljesjeik. Norge velger å ta med seg Equinor og Aker BP i sin delegasjon til klimatoppmøtet. Det er et toppmøte som drypper av olje. Og samtidig saksøkes staten på hjemmebane, poengterer Gylver.

Lederen for Det internasjonale energibyrået, Fatih Birol, har sagt at klimatoppmøtet blir et «sannhetens øyeblikk for oljebransjen».

– Vi håper det tydeliggjør linken mellom olje og klimakrise. For akkurat nå er det ikke mange som ønsker å snakke om det. I norsk politikk snakker man om olje som et klimatiltak. Det er det ikke, det stemmer ikke.

Gylver viser blant annet til at en rekke statsråder den siste tiden har uttalt at det er etterspørselen som skal styre, og at utfasing av norsk olje vil skje når etterspørselen faller på verdensmarkedet.

– Så kom det en ny rapport fra Det internasjonale energibyrået forrige uke. Den sier at det er feil. Vi kommer aldri til å nå klimamålene hvis vi ikke begrenser produksjonen. Da mister Norge sitt viktigste argument for å fortsette som før, men det får ikke konsekvenser i oljepolitikken.

Klimasøksmålet

  • Det nye søksmålet er en videreføring av det første klimasøksmålet, som gikk tre runder for retten i årene 2017-2020. Da handlet det om de ti oljelisensene som ble tildelt i 23. konsesjonsrunde.
  • Organisasjonene fikk ikke medhold i Høyesterett, men fikk gjennomslag for at staten har plikt til å konsekvensutrede de globale klimavirkningene av nye oljefelt før disse kan godkjennes.
  • Det er denne plikten Greenpeace og Natur og Ungdom mener at Olje- og energidepartementet nå har brutt da de godkjente planer for utbygging og drift (PUD) for de nye feltene.
  • Feltene det er snakk om, er Yggdrasil, Breidablikk og Tyrving i Nordsjøen.
  • Saksøkerne mener vurderingen av globale klimavirkninger på de tre feltene er enten ikke-eksisterende eller svært mangelfulle og at det ikke har vært mulig for sivilsamfunn og forskere å gi innspill i god tid før avgjørelsen ble tatt, slik Grunnlovens miljøparagraf krever.
  • For Yggdrasil- og Tyrving-feltene reagerer organisasjonene på måten Olje- og energidepartementet har vurdert klimaeffekten av feltene på. For Breidablikk ble det ikke gjort noen slik vurdering, til tross for at tillatelsen ble gitt etter Høyesteretts dom i det første klimasøksmålet.
  • De peker også på at Grunnloven og FNs barnekonvensjon krever at det tas hensyn til barns beste i saker som angår dem. De mener dette også må gjelde i beslutninger om klima og oljeforvaltning.
  • Miljøorganisasjonene har også levert krav om midlertidig forføyning for de tre prosjektene, hvor de vil at utbyggingene må stanses frem til domstolen har vurdert det juridiske grunnlaget. Dette skal behandles samtidig med hovedkravet i søksmålet.
  • Saken vil gå for retten fra 28. november til 6. desember.
Det nye klimasøksmålet bygger på resultatet av det første klimasøksmålet. Organisasjonene fikk ikke medhold i Høyesterett, men fikk gjennomslag for at staten må konsekvensutrede globale klimavirkninger av nye oljefelt før disse kan godkjennes. Foto: Eirik Helland Urke
Det nye klimasøksmålet bygger på resultatet av det første klimasøksmålet. Organisasjonene fikk ikke medhold i Høyesterett, men fikk gjennomslag for at staten må konsekvensutrede globale klimavirkninger av nye oljefelt før disse kan godkjennes.

Mener godkjenningene er gyldige

Olje- og energidepartementet (OED) ønsker ikke å svare på TUs spørsmål og viser til statens sluttinnlegg i saken. Daværende statssekretær Andreas Bjelland Eriksen uttalte til TU da søksmålet ble kjent i juni, at de mener godkjenningene som er gitt, ikke strider med Grunnloven og at regjeringen har gjort et grundig arbeid for å følge opp Høyesteretts dom.

Det er advokat Gøran Østerman Thengs hos Regjeringsadvokaten som representerer staten i saken.

– I grove trekk er statens syn at det ikke foreligger noen saksbehandlingsfeil som kan lede til at PUD-vedtakene er ugyldige, uttaler han til TU dagen før rettssaken starter.

Også han viser ellers til sluttinnlegget for en redegjørelse for statens hovedargumenter.

Her påpekes det at staten mener vedtakene om godkjenning av de tre oljefeltene er gyldige, at konsekvensutredningene er i tråd med det gjeldende regelverket og det er ikke grunnlag for å ytterligere konsekvensutredningskrav.

Her kommer det frem at statens syn er at petroleumsforskriften ikke krever at en PUD-godkjenning bygger på en konsekvensutredning av potensielle, senere forbrenningsutslipp.

Videre skriver de at det etter statens syn ikke er grunnlag for å sette utbyggingene på vent ved å gi forføyning.

Olje- og energiminister Terje Aasland bød på is til Greenpeace-leder Frode Pleym (i midten) og Gytis Blazevicius i Natur og Ungdom utenfor departementet etter å ha godkjent 19 nye oljeprosjekter i juni. Dagen etter gikk organisasjonene ut med nyheten om at det blir et nytt klimasøksmål. Foto: Eirik Helland Urke
Olje- og energiminister Terje Aasland bød på is til Greenpeace-leder Frode Pleym (i midten) og Gytis Blazevicius i Natur og Ungdom utenfor departementet etter å ha godkjent 19 nye oljeprosjekter i juni. Dagen etter gikk organisasjonene ut med nyheten om at det blir et nytt klimasøksmål.

Har startet produksjonen

Yggdrasil-feltet ble godkjent i Stortinget i juni i år, og operatør Aker BP fikk senere samme måned den endelige godkjennelsen fra olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) da han godkjente hele 19 olje- og gassprosjekter samtidig. Utbyggingen av feltet, som består av de tre delene Hugin, Munin og Fulla, er nå i gang.

Tyrving-feltet (tidligere Troll og Trine) ble også godkjent i juni og har startet utbyggingen. Også her er Aker BP operatør.

Breidablikk-feltet til Equinor ble godkjent i 2021 og startet produksjonen i oktober.

Alle de tre olje- og gassfeltene får de gunstige skattevilkårene fra den midlertidige oljeskattepakken.

Powered by Labrador CMS