Nå produserer Oda-feltet – med gjenbruk av utstyr fra nedlagt oljefelt

Egentlig skulle ikke produksjonen starte før i august, melder selskapet. Men 16. mars begynte Spirit Energys Oda-felt i Nordsjøen å produsere olje, nesten fem måneder før den opprinnelige planen.

I tillegg har selskapet redusert kostnadene på utbyggingen med rundt 15 prosent - fra 5,4 milliarder kroner til 4,6 milliarder.

Det skal de ha klart ved effektiv boring av produksjonsbrønner og en ny type leverandørsamarbeid.

I tillegg tar de i bruk utstyr som allerede befant seg på havbunnen, på nytt.

• Nå vil de gjøre det til en suksesshistorie: Deler av skandalefeltet Yme skal brukes om igjen

Gjenbruk

Spirit Energy fant Oda i 2011, i den sørlige delen av Nordsjøen. Feltet er bygget ut med en havbunnsramme som er knyttet til Ula-plattformen 13 kilometer unna.

Oljen blir eksportert til Ekofisk og videre inn i Norpipe til Teesside-terminalen i England. Gassen fra Oda blir injisert i Ula-reservoaret for å øke oljeutvinningen fra Ula-feltet.

Undervannstilkoblingen mellom Oda og Ula er en nyskapende løsning, der prosesseringsutstyret og oppkoblingen på Ula-plattformen fra det nedstengte Oselvar-feltet er brukt på nytt.

– Gjenbruk er smart, også innenfor oljeindustrien. Oda ville blitt dyrere hvis vi ikke hadde tatt i bruk utstyr som allerede var offshore. Nå er økonomien i Oda-feltet sterk, sier administrerende direktør Rune Martinsen i Spirit Energy Norway i meldingen.

Også Oljedirektoratet trekker frem gjenbruken av utstyr.

– OD er fornøyd med at rettighetshaverne i Oda har valgt en utbyggingsløsning som bidrar til en kostnadseffektiv utnyttelse av eksisterende infrastruktur i området, skriver direktoratet i en melding.

• Pent brukt plattform: Slik vil Repsol gjenbruke Gyda på et nytt oljefelt

Mer gjenbruk

Oda-feltet er ikke det eneste på norsk sokkel som gjenbruker gammelt utstyr. Yme er et eksempel, hvor den nye utbyggingen i stor grad baserer seg på bruk av strukturer fra den forrige utbyggingen.

Den forrige utbyggingen ble skrotet uten å ha produsert så mye som en dråpe olje, etter at det i 2012 ble oppdaget at betongen i plattformbeina hadde begynt å sprekke opp.

Selve plattformen er fjernet, og løsningen til operatør Repsol innebærer blant annet et nytt design, med en støttestruktur som skal holde tanken og fundamentet stabile, og hindre at sprekkdannelsene får utvikle seg videre. I tillegg skal den flyttbare bore- og produksjonsriggen Mærsk Inspirer bygges om og brukes på feltet.

Samme selskap ser dessuten på muligheten for å gjenbruke en hel plattform. Gyda-feltet produserer fortsatt, men det er ventet at produksjonen vil opphøre innen kort tid. Ifølge Repsol vil plugging av brønner starte til neste år, og alle installasjoner skal være borte senest i 2023.

– Gyda er i veldig god stand, og vi ser at den har mange år igjen foran seg, så vi sliter litt med tanken på å skulle skrote plattformen og sende den til opphogging, sier Repsol Norge-sjef Vidar Nedrebø til Teknisk Ukeblad.

Derfor har oljeselskapet nå lagt en plan for å kunne gjenbruke plattformen på et nytt oljefelt. Med en solid oppussing tror selskapet plattformen vil kunne produsere i opptil 25 år til. De jobber med å finne et prosjekt, aller helst fra egen portefølje, som passer.

• Prosessplattformen er klar for å installeres: Nå skal verdens største løfteskip løfte en enda tyngre plattform på plass på Sverdrup

Oppgradering og salgsforsøk

Også Njord-feltet kan nevnes i denne sammenheng. Om det ikke er direkte gjenbruk, så gjennomgår både plattformen Njord A og lagerskipet Njord B for tiden en omfattende oppgradering, for å kunne forlenge feltets levetid.

Feltet er stengt fra 2016 til 2020, for å klargjøres for drift fram til 2040. Det skulle egentlig ha blitt stengt ned i 2013. Det er første gang i norsk oljehistorie at en plattform blir tatt til land for en slik oppgradering.

Som en del av dette oppgraderingsprosjektet blir også plattformen klargjort for oppkobling av feltene Bauge og Fenja.

Så kan man også nevne at Equinor i 2011 forsøkte å selge Huldra-plattformen på Finn.no.

I salgsprospektet reklamerte oljeselskapet både med 20 rom, 360 graders panoramautsikt til Nordsjøen og helikopterplass. Utropsprisen var én krone. Levering var ikke inkludert.

Huldra ble stengt ned i 2014, men hadde da kun vært i bruk siden 2001, og selskapet ønsket ikke å skrote en så ny plattform. Selv om det var interessenter, fant aldri selskapet noen kjøper til den 13 år gamle plattformen, og den endte til slutt med å bli skrotet.

• Forslag sendt på høring: Vil utvide leteområdene i Barentshavet med 48 nye blokker

OD er positive

Oljedirektoratet er på generelt grunnlag veldig positive til gjenbruk av utstyr og plattformer. Niels Erik Hald, underdirektør for utbygging og drift i OD, har tidligere uttalt til Teknisk Ukeblad at det er forutsatt at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt og gir merverdi.

– Det er god ressursforvaltning å gjenbruke utstyr. Gjenbruk har i stor grad vært knyttet til rørledninger og deler av prosessutstyr på eksisterende innretninger og plattformer. OD ser på det som en stor fordel å kunne gjenbruke plattformer eller deler av plattformer der dette er økonomisk, understreker han.

Oljedirektoratet ser ingen ulemper ved gjenbruk, så lenge det er sikret at prosjektene er lønnsomme og sikkerheten er ivaretatt.

• Produserer endelig for fullt: Oppstarten av Aasta Hansteen-feltet har vært langt fra problemfri

Leverandørsamarbeid

Men tilbake til Oda. Feltet inneholder omkring 33 millioner fat olje og gass, hvorav 95 prosent er olje. Det er forventet at dagsproduksjonen kan komme opp mot 35.000 fat.

Spirit Energy skriver at de før oppstart av Oda-prosjektet inngikk langsiktige avtaler med fire leverandørselskaper; Aibel, Subsea 7, TechnipFMC og DNV GL. Avtalene var basert på et nytt initiativ på norsk sokkel, og hadde en varighet på opp til ti år. Hensikten var å få til et langvarig samarbeid, for å skape verdi og forutsigbarhet.

– Vi ville ha med leverandørene fra start til mål, fremfor selv å definere prosjektet, for så å legge det ut på anbud. På denne måten skapte vi forutsigbarhet, samarbeid og langsiktighet – også for leverandørene. Det er ikke tvil om at denne samarbeidsmodellen har bidratt til høy kvalitet og riktig pris. Vi har også hatt et utmerket samarbeid med Aker BP, operatør for vertsplattformen på Ula-feltet, sier Spirit-sjef Martinsen.

Foreløpige beregninger viser at leverandørsamarbeidet har bidratt til å redusere kostnadene med rundt 50 prosent innenfor sitt leveranseområde fra konseptvalg til ferdig levert, opplyser oljeselskapet.

I overkant av 90 prosent av kontraktsverdien i prosjektet har for øvrig gått til norske leverandører, og det er beregnet at Oda vil bidra med 5500 årsverk over feltets levetid.

• Får pålegg fra Petroleumstilsynet. – Forutsetningen i samtykket er brutt: Equinor har ikke rettet avvik på Martin Linge