Nå er Troll-plattformer koblet på kraft fra land

Fra lørdag 7. september har Troll B og C blitt delvis drevet med kraft fra land, opplyser operatør Equinor. Dette vil redusere årlige utslipp fra feltet med 250.000 tonn CO2.

– Elektrifisering av Troll B og C er en viktig milepæl i arbeidet med å halvere utslippene fra vår virksomhet innen 2030. Prosjektet reduserer årlige CO2-utslipp tilsvarende 125.000 fossildrevne biler, sier Geir Tungesvik, konserndirektør for prosjekter, boring og anskaffelser, i meldingen.

Troll er i dag det fjerde største utslippspunktet på norsk sokkel. I 2023 hadde feltet et utslipp på mer enn 550.000 tonn CO2.

Strøm fra Kollsnes

Ifølge utbyggingsplanen som ble levert til myndighetene i 2021, skulle prosjektet ha en prislapp på 7,9 milliarder norske kroner, med oppstart i første kvartal i år. Prosjektet er dermed noe forsinket.

Prosjektet har fått tilsagn om støtte fra Næringslivets NOx-fond på totalt 520 millioner norske kroner. NOx-utslipp fra feltet reduseres nå med rundt 850 tonn i året med kraft fra land-løsningen.

Kraften til Troll B og C kommer fra Kollsnes, nordvest for Bergen. Herfra går strømmen via et nytt elektrobygg felles for Troll- og Oseberg-feltene ut til Troll B i en kraftkabel, og derfra videre til Troll C.

Prosjektet har installert nye moduler på Troll B og C som tilpasser spenningen til systemene ombord.

Prosessanleggene og andre kraftkrevende systemer på begge plattformene drives nå med elektrisitet, med unntak av de store eksportkompressorene, som fortsatt er gassdrevne.

Gass som frem til nå har blitt brent i turbiner for å levere energi på plattformene, vil nå eksporteres til Europa.

Mer elektrifisering

Equinor jobber også med å fullelektrifisere Troll C, slik at alt kraftbehov dekkes med kraft fra land. Dette skal være på plass innen første kvartal 2026. Da vil både CO2- og NOx-utslipp reduseres ytterligere.

Anlegget på Kollsnes og kabelen til plattformen er i tillegg dimensjonert for en mulig framtidig fullelektrifisering av Troll B.

– Vi har gjort flere nye funn i Troll- og Fram-området de siste årene. Elektrifisering av Troll B og C gjør at vi kan utvikle og produsere disse ressursene med svært lave utslipp, sier Kjetil Hove, konserndirektør for norsk sokkel i Equinor, i samme melding.

Troll A-plattformen var den første plattformen som fikk kraft fra land på norsk sokkel og har vært helt elektrifisert siden oppstart i 1996.

Flere kraft fra land-prosjekter

En statusrapport for oljebransjen konkluderte i juni med at det nå er nesten umulig for bransjen å nå klimamålene om 50 prosent utslippskutt innen 2030.

Equinor er det største selskapet på norsk sokkel og står bak hele 11 av de 15 største utslippspunktene offshore – i tillegg til det aller største utslippspunktet på land, raffineriet på Mongstad.

Konsernsjef Anders Opedal har tidligere uttalt til TU at det største og viktigste tiltaket er elektrifisering med kraft fra land.

I tillegg til Troll-elektrifiseringen, som nå er startet opp, jobber selskapet dermed med flere andre kraft fra land-prosjekter. Tre av dem er vedtatt og under bygging: Snøhvit Future, Oseberg og Njord. Sistnevnte inngår i Okeas prosjekt for kraft fra land til Draugen.

I tillegg jobber de med å modne frem fire prosjekter som foreløpig ikke er vedtatt: Halten, Tampen, Balder/Grane og Kårstø.

Den største utfordringen for å få det til er tilgang på kraft.