Nå er dette feltet utslippsverstingen på norsk sokkel

Tall fra SSB viser at utslipp av klimagasser i Norge gikk ned med 4,7 prosent i 2023, godt hjulpet av en nedgang i CO₂-utslipp fra olje- og gassutvinning.

Likevel er det fortsatt næringen med høyest utslipp i Norge. Skal klimamålene nås, må olje og gass kutte utslippene sine betydelig.

Både landanlegg og offshorefelt er blant de største enkeltpunktene for utslipp her til lands. Raffineriet på Mongstad er det aller største på land.

Blant oljefeltene på norsk sokkel er det Åsgard-feltet til Equinor i Norskehavet som er den største utslippssynderen.

Se listen over de 15 feltene med høyest utslipp av CO₂ lenger nede i artikkelen.

30 prosent nedgang fra 2016

Åsgard ligger på Haltenbanken i Norskehavet, om lag 200 kilometer fra kysten av Trøndelag. Feltet er operert av Equinor og består av flere installasjoner, inneholder både olje og gass og har produsert siden 1999.

Utslippet av CO₂ var i fjor på mer enn 790.000 tonn.

Det gjør det til det største utslippspunktet på sokkelen, men også det fjerde største totalt sett, når vi også tar med utslippspunktene på land.

– Vi jobber kontinuerlig med å kutte utslipp fra våre anlegg, dette blir alle felt vi opererer målt på. På Åsgard har vi gjennom energihandlingsplaner kommet med flere operative tiltak som har redusert CO₂-utslippene betydelig, sier Gisle Ledel Johannessen, pressetalsperson i Equinor, til TU.

Han påpeker at fra 2016 til 2023 ble utslippene fra feltet redusert med i overkant av 300.000 tonn årlige.

– Det er en nesten 30 prosent forbedring. Arbeidet med å kutte utslipp fra Åsgard, samtidig som vi opprettholder god produksjon, vil fortsette fremover, sier han.

Kan bli elektrifisert

Equinor er i tillegg i gang med et prosjekt for elektrifisering av feltene på Haltenbanken. Det er fortsatt tidlig i prosessen, og det er ikke tatt en avgjørelse om hvilke felt som eventuelt skal tas med.

En kraft fra land-kabel vil gå ut til Heidrun-feltet, som videre kan forsyne Kristin og Åsgard.

Selskapet sendte i fjor en melding til NVE om elektrifisering av en eller flere plattformer på Haltenbanken, som var på høring i vår.

De har fått reservert nettkapasitet på 171 megawatt i Namsos transformatorstasjon, med nettilknytning i Abelvær.

Dersom Equinor går videre med planene, og de får de nødvendige tillatelsene, vil det tidligst kunne være satt i drift helt i slutten av 2029.

– Ved et veiskille

Innen 2030 skal oljebransjens utslipp være halvert sammenlignet med utslippene i 2005. Det innebærer at utslippene fra anlegg både til havs og på land samlet må være redusert til maksimalt 6,8 millioner tonn CO₂. I fjor lå utslippene på 11,5 millioner tonn CO₂.

En statusrapport laget av bransjen selv, viser at det er langt igjen, og at det bare blir mer krevende å nå disse målene.

– Petroleumsnæringen står ved et veiskille. Enten legges grunnlaget for at klimamålene nås, eller så var dette siste året næringen kunne si at det var mulig å nå 2030-målene, sa Hildegunn T. Blindheim, administrerende direktør Offshore Norge, da rapporten ble lansert i juni.

Det er fortsatt er en mulighet for å nå klimamålene innen 2030, men tiden er i ferd med å renne ut.

For å få det til må absolutt alle innrapporterte tiltak – fra de som er modne og klare til å settes i verk til de som fremdeles er på tegnebrettet – realiseres. Det inkluderer prosjekter i tidlige faser som kraft fra land til Haltenbanken.

Utslippskutt

Det siste året er det likevel en del tiltak som er satt i verk, hvor vi nå kan se virkningen. Edvard Grieg-feltet, som ble koblet på kraft fra land høsten 2022, hadde i 2022 et utslipp på nærmere 250.000 tonn CO₂ og var feltet med 14. største utslipp.

I 2023 var utslippene redusert til 45.000 tonn CO₂, og feltet er langt nede på listen over utslipp på sokkelen.

Også Hywind Tampen, havvindparken som nå forsyner Snorre og Gullfaks med fornybar strøm, gjør utslag.

De første turbinene startet strømproduksjonen høsten 2022, mens forsinkelser gjorde at de siste av de 11 turbinene først kom i drift i august i fjor.

I 2021 hadde Gullfaks et utslipp på rundt 750.000 tonn CO₂. I fjor var dette redusert med 200.000 tonn. For Snorre er utslippene redusert med rundt 100.000 tonn CO₂ fra 2022 til 2023.

Sleipner-feltet får nå også kraft fra land, men på grunn av en feil på en hovedbryter ble tilkoblingen forsinket med godt over et år. Først i vår ble feltet koblet på, og virkningen på utslippene vil dermed først bli synlig i tallene for i år.

Flere planer

Oseberg var i fjor feltet med nest høyest utslipp på sokkelen. Også dette feltet skal få kraft fra land.

Equinor vedtok i slutten av 2021 å delelektrifisere Oseberg feltsenter og Oseberg Sør-plattformen med strøm fra land. Oppstart er planlagt i 2026. Elektrifiseringsprosjektet skal redusere CO₂-utslippene fra feltet med omtrent 300.000 tonn per år.

For Troll, det fjerde største utslippspunktet på sokkelen har Equinor besluttet å delvis elektrifisere Troll B-plattformen og fullelektrifisere Troll C. Troll A har fått kraft fra land siden oppstart. Plattformene skal etter planen kobles på strøm i 2024 og i 2026. Årlige utslippsreduksjoner vil utgjøre nærmere en halv million tonn CO₂ per år.

For Ekofisk-området, som også inkluderer Eldfisk-feltet, ser ConocoPhillips på muligheten for å få strøm fra den planlagte havvindparken Sørlige Nordsjø II. De er i kontakt med Ventyr, som vant auksjonen for å bygge vindparken.