Milliardtap setter ingen stopper for Statkrafts store planer

Høye strømpriser, som følge av energikrisen i Europa og lite nedbør, gir gode forutsetninger for Norges største kraftprodusent. Allikevel ender Statkraft med et tap etter skatt på 1,2 milliarder kroner i andre kvartal.

De peker på urealiserte negative sikringseffekter som en av årsakene. I denne sammenhengen er spesielt grunnrenteskatten en stor påvirkende faktor, forklarer kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue Insight.

Gjennom sikringshandel inngår selskapet kontrakter med en fast kraftpris. Når kraftprisen så øker, må produsenten allikevel betale grunnrenteskatt på den gjeldende, høyere spotprisen.

– Det betyr at de betaler skatt på den høye prisen selv om de har solgt kraften veldig billig. Så det gjør faktisk at de betaler mer i skatt enn de har inntekt på fra kontrakten de inngikk, forklarer Reier Lilleholt.

Men milliardunderskuddet er ikke nødvendigvis en stor bekymring. De store forskjellene i kraftprisene er en følge av en ekstraordinær ressurssituasjon, og prisene forventes å jevne seg ut igjen, påpeker kraftanalytikeren. Etter hvert vil også selskapet inngå nye sikringsavtaler på høyere priser.

Storstilt utbygging av vannkraft

Fem nye, store vannkraftprosjekter skal bygges og startes i løpet av utgangen av 2030, annonserer Statkraft.

At kraftsituasjonen i Norge, med bunnskrapte magasiner i sør og full magasiner lenger nord, vil ha noe å si for hvor man velger å bygge ut vannkraft, er ikke sannsynlig, ifølge Reier Lilleholt.

Han mener at utbygging av batterifabrikker i Norge og Sverige, samt flere planlagte datasentre, vil kreve masse energi, og sikre at kraftproduksjonsutbygging i hele landet holder seg lønnsomt.

Oppdatert strategi for fornybar energi

Utbyggingen av vannkraft i Norge er en del av Statkrafts oppdaterte strategi. Med dette setter de seg nye ambisiøse vekstmål innen fornybar energi frem mot 2030.

Og listen over satsingsområder er lang: utbygging av vannkraft, vindkraft på land og til havs, grønt hydrogen og sol-, vind- og batterilagring.

Ifølge kraftselskapet vil en stor del av den fremtidige veksten utgjøres av sol-, vind- og batterilagring. Reier Lilleholt mener imidlertid at andre satsinger ser mer lovende ut.

– Der du kan bygge størst volum nå er havvind fordi man kan bygge ut relativt ubegrenset hvis man ønsker det. Sol krever et enormt antall installasjoner for å få til det samme volumet som havvind, sier analytikeren.

– Kan revolusjonere markedet

Statkraft har også et mål om å utvikle 2 GW grønt hydrogen innen 2030 og dermed bli en ledende utvikler av grønt hydrogen i Norge og Sverige.

En utvikling av batterikapasitet og grønt hydrogen kan revolusjonere hele markedet mener Reier Lilleholt.

– Da kan man velge å disponere kraften veldig annerledes med å spare på tider hvor man ikke har bruk for den. Men det er en usikkerhet i denne teknologien, og hvor raskt den kommer, sier han.