– Mer kompetanse er noe av det viktigste som kreves for å få kjernekraft

Fornybar Norge-sjef Bård Vegar Solhjell hadde invitert til et miniseminar om kjernekraft dagen før Kjernekraftutvalget skulle presentere sin rapport. Full sal i Næringslivets Hus vitner om stor interesse foran utvalgets rapport. Kristin Halvorsen som har ledet utvalget, leverer fra seg rapporten til energiminister Terje Aasland onsdag morgen.

Ole Reistad var både sikkerhetssjef og reaktorsjef for forskningsreaktoren ved Institutt for energiteknikk på Kjeller. Nå er han FoU-leder for kjernekraft i DNV og innledet miniseminaret om sine viktigste erfaringer.

– Jeg underviser i dag i kjernekraft ved Universitetet i Oslo og noen av dem kan kanskje bli en ny generasjon med reaktorsjefer, sa Reistad.

Loven er fra 1972

Status i Norge i dag er at vi har fire gamle reaktorer og har en atomenergilov fra 1972. Vi har en statlig organisasjon som skal sørge for dekommisjonering av anleggene på Kjeller og i Halden.

– En viktig erfaring er at vi mangler et regelverk for sikkerhet og avfallsbehandling. IAEA har gjentatte ganger oppfordret Norge til å lage et regelverk og kjernekraft er et nasjonalt ansvar.

Reistad var helt sikker på at behovet for et nasjonalt regelverk ville bli en sentral del av Kjernekraftutvalgets rapport.

Den andre erfaringen er mangelen på kompetanse.

– Da jeg ble reaktorsjef, var det kanskje også et uttrykk for mangel på kompetanse. Men jeg mener mer kompetanse er noe av det viktigste som kreves for å få kjernekraft.

Han viste til at Polen har bygget opp en industriell, regulatorisk og FoU-kompetanse på kjernekraft i løpet av de siste 15 årene. De forente arabiske emirater tok en policy-beslutning allerede i 2008 og brukte to-tre år på å bygge kompetanse.

– Fordi vi mangler både regelverk og kompetanse er kanskje vårt eneste lager for atomavfall stengt og kanskje blir det aldri åpnet igjen, sier Reistad, som mener tidslinjen vil være minst 8-10 år før man kan foreta et valg av konsept og teknologi.

Mer oppmerksomhet

Jesper Marklund er leder for strategiske partnerskap innen ny kjernekraft i Fortum som er deleier i selskapene som driver med kjernekraft både i Sverige og Finland.

– Vi ser at kjernekraft får stadig mer oppmerksomhet i Europa, men også globalt. Vi tror vi kan ha ny kjernekraft i drift i siste halvdel av 2030-tallet. Men det avhenger selvfølgelig av at prosjektene blir drevet effektivt.

Marklund mener den nye globale interessen er uttrykk for at en ny dramatisk geopolitisk situasjon med krig i Ukraina og Midtøsten har demonstrert behovet for bedre forsyningssikkerhet.

Sverige hadde 12 reaktorer og har i dag seks, men regjeringen har sagt at det skal bygges ut ny kjernekraft. Målet er 5000 MW. I Finland har Fortum nyttige erfaringer fra byggingen av en ny reaktor ved anlegget i Olkiluoto.

Morten Karlsen, direktør for ny industri i Østfold Energi(ØE), sa at det var naturlig for energiselskapet å investere i Halden Kjernekraft, blant annet på bakgrunn av den kompetansen som fortsatt er der etter mange tiårs erfaring med en forskningsreaktor og fordi Halden kommune er medeier i ØE.

Alternativ til vind

– Vi mener også det er viktig å opprettholde et samarbeid med svensk kjernekraft som står for mye av forsyningen til Sør-Norge.

Idar Sønstabø, administrerende direktør i Dalane Energi, fortalte om bakgrunnen for at energiselskapet har engasjert seg i et selskap for kjernekraft sammen med Lund kommune.

Han viste til at det i denne delen av Norge er bygd ut 600 MW med vindkraft.

– Det bygges fortsatt ut mer vindkraft, men det er ikke tilstrekkelig i forhold til behovet vi har for både å beholde nåværende industri og etablere ny. Vi har ikke bygget noe industri basert på vindkraft fordi vi mangler transmisjon.

Dalane Energi startet med å opprette dialog med grunneierne i forbindelse med vindkraft på begynnelsen av 2000-tallet, men det tok nærmere 15 år før vi fikk produksjon av strøm med vindkraft.

– Slik tenker vi også om kjernekraft. Det er viktig å legge til rette om det blir aktuelt, sa Sønstabø.

Statlig støtte

På spørsmål om det er mulig å bygge kjernekraft uten offentlig støtte viser Sønstabø til Norsk Kjernekraft som hevder at det skal være mulig.

– Vi er avhengig av pengesterke kunder som vil ta en stor del av regningen for å få sikker tilgang på kraft. Vi har signaler på at vi kan få slike kunder, men vi har ikke testet det ut ennå, sa Sønstabø.

Morten Karlsen i Østfold Energi har liten tro på at kjernkraft vil bli bygget uten statlig støtte.

– Jeg heier på Jonny og Co. i Norsk Kjernekraft, jeg altså, men tror ikke de vil klare å bygge dette uten subsidier.

Jesper Marklund i Fortum mener tilgang på kapital og statlige subsidier er essensielt for å etablere kjernekraft.

– Jeg vil oppfordre til et nordisk samarbeid om kjernekraft, ikke minst når det gjelder leverandører som tidligere har levert til olje- og gassindustrien, sier Marklund til TU.

Bård Vegar Solhjell i Fornybar Norge ville satse en god flaske vin på at det ikke blir bygget kjernekraft i Norge før 2050.

– Jeg kan vedde imot, jeg tror det kan skje nærmere 2045 ettersom det må etableres en verdikjede før dette er realistisk. Men kjernekraft er i likhet med andre energikilder nødvendig for å bedre forsyningssikkerheten, slik vi nå ser et behov for globalt, uttalte sjefanalytiker i Nordea, Thea Margrethe Saltvedt, i paneldebatten.