Mener vi kan hente 20 prosent mer ut av strømnettet

– Vi har undersøkt hvor mye mer vi kan hente ut av nettet før det går ut over forsyningssikkerheten, sier Stig Simonsen, som er fagleder for teknologi i nettselskapet Lede.

I sitt doktorgradsprosjekt ved Universitetet i Sørøst-Norge, som er et samarbeid mellom universitetet og Lede, har han forsøkt å finne ut hvordan kapasiteten i strømnettet kan utnyttes bedre – uten å bygge ny infrastruktur.

Det er i store deler av landet ikke nok kapasitet i strømnettet. Elektrifisering av industri og transport øker etterspørselen. Det samme gjør fremveksten av strømkrevende datasentre og batterifabrikker.

Simonsen mener at vi, ved å ta i bruk mer av den avanserte kunnskapen som finnes, kan hente 15-20 prosent mer ut av strømnettet.

Har kunnskap – brukes lite

Men da må noe skje hos de norske nettselskapene. I en fersk vitenskapelig artikkel har Simonsen og hans medforfattere analysert forskning, programvare og praksis i den norske kraftbransjen i dag. Han kaller funnene er oppsiktsvekkende:

• Over 80 prosent av avanserte analysemetoder for å vurdere kapasitet i strømnettet, brukes ikke i det hele tatt
• Bare omtrent fem prosent av de tilgjengelige analysemetodene er i vanlig bruk hos norske nettselskaper
• Det er «null industriell adapsjon» av KI-metoder

Som å se bakover

De undersøkte analysemetoder brukt fra 1950 til 2025. Studien identifiserer 321 metoder og inneholder svar fra 35 representanter for norske nettselskaper.

Forskerne fant at norske nettselskaper ofte baserer sine analyser på historiske tall og fremskrivninger. Det blir som å skulle melde været, men bare fortelle om været som har vært, forklarer han.

Metodene Simonsen og hans medforfattere legger til grunn for å hente mer ut av strømnettet, bygger på alt fra sannsynlighetsanalyser til maskinlæring.

Dette er altså metoder norske nettselskaper i liten grad tar i bruk i dag.

– De aller fleste som svarte på undersøkelsen vår, sa at de gjerne ønsker å ta i bruk disse metodene, sier Simonsen.

Hvor mye mer som faktisk kan hentes ut av strømnettet, skulle de norske selskapene ta i bruk mer avanserte metoder, skal Simonsen prøve å finne svar på i sitt pågående arbeid.

Innebærer mer risiko

Metodene innebærer alltid risiko, men her er det heller ikke to streker under svaret, forklarer han.

Simonsen vedgår at de mer avanserte metodene krever mer tid og regnekraft enn metodene som gjerne brukes i dag. men han påpeker også at vi har verktøyene som trengs.

Også NVEs KILE-ordning kan være et hinder for nettselskapenes utnyttelse av strømnettet. Ordningen gjør at nettselskapene straffes økonomisk ved strømbrudd. Dermed velger selskapene gjerne konservativ drift fremfor høyere kapasitetsutnyttelse.

Nettselskapene har dermed et insentiv til å unngå avbrudd. Dette er i kontrast til de politiske signalene som ønsker en større risiko for å utnytte kapasiteten.

Simonsen kaller dette et paradoks der de politiske signalene og nettselskapenes insentiver er i utakt.