energi

Mener EU-dom vil gi massiv utbygging av CO2-lagring på norsk sokkel

– Har jobbet for dette i over 15 år, sier Sveinung Rotevatn i Bellona.

Norges første CO2-lager ble satt i drift i fjor, og har en kapasitet på 1,5 millioner tonn CO2. Det skal utvides til 5 millioner tonn CO2. Foreløpig er det ikke tatt beslutning om bygging av flere CO2-lagre i Norge.
Norges første CO2-lager ble satt i drift i fjor, og har en kapasitet på 1,5 millioner tonn CO2. Det skal utvides til 5 millioner tonn CO2. Foreløpig er det ikke tatt beslutning om bygging av flere CO2-lagre i Norge.

Efta-domstolen fastslår i en fersk avgjørelse at norsk sokkel er omfattet av EØS-avtalen.

Miljøstiftelsen Bellona mener dommen er en historisk seier som vil få store konsekvenser for norsk klimapolitikk og CO2-lagring – langt utover saken dommen gjelder.

– Norsk sokkel er omfattet av EØS-avtalen. Det betyr at Norge nå må innlemme EUs forordning om produksjon av nullutslippsteknologi i EØS-avtalen, sier daglig leder Sveinung Rotevatn i en pressemelding, og peker på at dette er en sak Bellona har jobbet for i mer enn 15 år.

Net Zero Industry Act (NZIA), som er navnet på forordningen, krever blant annet at oljeselskapene utvikler flere titalls millioner tonn CO2-lagringskapasitet innen 2030.

Sokkel-strid

NZIA er en plan for å akselerere energiomstillingen i Europa, og er et rammeverk som skal beskytte Europas grønne industri i møte med konkurranse utenfor EU.

Norge vil gjerne være med på NZIA, men ønsker ikke at det skal gjelde sokkelen – nettopp fordi det innebærer krav om at olje- og gasselskaper må bygge CO2-lager.

Den norske stat har ment at EØS ikke gjelder for den norske sokkelen, og i den forlengelse at Norge kan ta del i NZIA, uten at kravet om CO2-lagring gjelder.

Med en dom som nå sier det motsatte, kan dette endre seg – fordi NZIA vil innlemmes gjennom EØS-avtalen.

Kort oppsummert kan følgene dermed bli: Norsk sokkel er del av EØS-avtalen –> NZIA innlemmes i EØS-avtalen –> CO2-lagerkrav vil gjelde for norsk sokkel.

Tidligere klima- og miljøminister, Sveinung Rotevatn, er nå daglig leder i Miljøstiftelsen Bellona. Foto: Sissel Forsberg/Bellona
Tidligere klima- og miljøminister, Sveinung Rotevatn, er nå daglig leder i Miljøstiftelsen Bellona.

50 millioner tonn

Planen er en europeisk lagringskapasitet på 50 millioner tonn CO2 innen 2030.

Hvor mye det enkelte selskap får ansvar for, skal bestemmes ut fra hvor mye olje og gass de har produsert. Og siden de største oljeprodusentene i Europa er norske, vil disse måtte stå for en stor andel av de 50 millionene.

Dommen kan dermed føre til at norske selskaper får krav om bygge lager med kapasitet på flere millioner tonn CO2 på få år.

– Avgjørelsen til Efta-domstolen er riktig nok rådgivende. Men det er Høyesterett selv som ha bedt om den, og dersom de ser bort fra Efta-domstolens syn, vil det skape en dyp krise i forholdet vårt til EU. Kommisjonen vil neppe akseptere at Norge driver selvbetjening på dette området, sier Rotevatn.

Han understreker at Bellona legger til grunn at Høyesterett nå følger Efta-domstolen, at den norske regjeringen umiddelbart implementerer utestående direktiver.

– Og at oljeselskapene umiddelbart setter i gang en storstilt etablering av CO2-lagring, sier Rotevatn.

Stor interesse for utfallet

Både Offshore Norge og Equinor har tidligere uttrykt motstand mot CO2-lagringskravet.

I en kommentar til TU sier Torbjørn Giæver Eriksen, direktør for næringspolitikk og kommunikasjon i bransjeorganisasjonen, at de har notert seg Efta-domstolens avgjørelse.

– Avgjørelsen skal nå inn i Høyesteretts behandling i en sak verken Offshore Norge eller våre medlemmer er part i, men hvor utfallet av saken og de prinsipielle problemstillingene den reiser følgelig er av stor interesse for våre medlemsselskap.

Hva dommen vil si for Norges innlemming av NZIA, vil ikke organisasjonen gå inn på nå.

– De faktiske konsekvensene på kort og lang sikt er på nåværende tidspunkt for tidlig å si noe nærmere om, påpeker Eriksen.

Powered by Labrador CMS