– Med disse reglene vil kommunene begynne å si nei til vannkraft

Utbyggingen av vindkraft skyter fart i Norge, og har på kort tid gått forbi nybygging og opprusting av vannkraft.

Vannkraftbransjen har lenge hevdet at prosjekter som er lønnsomme før skatt, ikke nødvendigvis er lønnsomme etter skatt, slik at samfunnsøkonomiske prosjekter kan bli lagt bort. Derfor har bransjen jobbet iherdig for å endre skattereglene for vannkraft.

I dag la regjeringens ekspertutvalg fram sine tydelige - og kontroversielle - anbefalinger. Utvalgsleder Per Sanderud begynte med følgende konklusjon:

– I dag har kraftbransjen et overdrevet motiv til å bygge vind i steder for å ta vare på den vannkrafta vi har.

Kraftkommuner tjener stort på strøm til selvkost

Utvalget foreslår likevel ikke å redusere grunnrenteskatten, slik vannkraftnæringen selv har ønsket.

I stedet foreslår de å kutte i skatter som gir inntekter til vertskommuner for vannkraft. Dette gjelder konsesjonskraft, konsesjonsavgift og eiendomsskatt.

De to første ordningene foreslås fjernet, og eiendomsskatten foreslås endret. Utvalget mener at disse ordningene svekker selskapenes incentiv til å investere, og at lønnsomme ressurser kan gå tapt.

Ordningen med konsesjonskraft ble innført i 1911. Da måtte kraftselskapene avgi strøm til kommunene for å elektrifisere bygda. I dag får vertskommunene kjøpe kraft til selvkost på 11-12 øre, og kan selge den videre til en markedspris på omlag 35 øre.

– Det er en stor fortjeneste rett i kommunekassa, som alt i alt utgjør 15 milliarder kroner. Vi ønsker å avvikle konsesjonskraftregimet fordi formålet bak ordningen ikke er der lenger. Ordningen gir også opphav til konflikter, rettsaker og byråkrati, sa Sanderud.

– Dramatisk og historieløst

Begrunnelsen for ordningen har blant annet vært å kompensere for naturinngrep i vertskommunene. Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) tror en slik endring vil føre til at kommunene begynner å si nei til mer vannkraft.

– Sett med kommuneøyne er dette dramatisk og historieløst. Utvalget foreslår å utradere de lovbestemte rettighetene som gir grunnlag for at kommuner har sagt ja til kraftutbygging, sier Karoline Lund, sekretæriatsleder i LVK til Teknisk Ukeblad.

Hun peker på at mange kommuner allerede har sagt ja til utbygginger, basert på at de vil få egeninntekter.

LVK-leder Torfinn Opheim var ordfører i kraftkommunen Sauda sist de sa ja til en ny kraftutbygging.

– Vi vurderte ulempene med å ofre vår natur, opp mot økonomiske fordeler, og kom til at fordelene var større. Men gjennom dette forslagene er fordelene nullet ut, sier Opheim.

Frykter velferdskutt og fraflytting

Han tror utvalget oppnår det motsatte av det de ønsker, altså mer kraft, fordi kommunene vil begynne å si nei.

– Med dette forslaget vil vannkraftkommunene begynne å oppføre seg på samme måte som vindkraftkommunene gjør i dag. Det er ingen kommuner lever i makro, sier Opheim.

Han frykter at å fjerne de lokale kraftskattene vil få dramatiske følger for lokalsamfunnene.

– Å fjerne konsesjonskraften vil gi en vesentlig dårligere kommuneøkonomi, og være svært dramatisk for kommunenes velferd og for næringsutvikling i distriktene. Med dette forslaget kan vi få svenske tilstander med avfolkning av bygdene, advarer Opheim.

I hans hjemkommune Sauda utgjør kraftinntektene 50-70 millioner kroner i året.

– Regjeringen har allerede fjernet eiendomsskatt på verker og bruk. Hvordan skal kommuner med ensidig næringsstruktur overleve? Dette er helt fundamentalt. og vil ha store konsekvenser, ser Opheim.

Stoler ikke på skattefordeling fra staten

Utvalgsleder Sanderud mener derimot at det finnes andre måter å kompensere kommunene på, for eksempel gjennom å øke naturressursskatten, som er kommunenes andel av den statlige grunnrenteskatten.

– Ved å øke naturressursskatten til 4,6 øre per kWh, får kommunene like mye som tidligere, totalt sett. Man kan også bruke inntektssystemet for kommunene hvis det er politisk ønskelig, sier Sanderud.

Med en slik ordning vil kraftkommunene bli prisgitt regjeringens fordeling av ressurser til kommunene, i stedet for å være sikret skatt direkte fra kraftselskapene som i dag.

– Både vi og KS har regnet på effektene av naturressursskatten, og de aller fleste av våre medlemskommuner har erfart at de ikke sitter igjen med noe netto av det, sier Opheim i LVK.

Energi Norge er skuffet

Heller ikke kraftselskapenes interesseorganisasjon Energi Norge er fornøyd med utvalgets anbefalinger. Utvalget vil nemlig beholde grunnrenteskatten, som er en ekstraordinær skatt på bruk av naturressurser som vann, olje og gass.

– Alle med praktisk innsikt i vannkraftinvesteringer vet at utformingen av den statlige grunnrenteskatten hindrer gjennomføring av lønnsomme tiltak. Utvalget har hoppet bukk over hovedproblemet og i stedet gått løs på de kommunale skatteordningene. Det er feil medisin, sier administrerende direktør i Energi Norge, Knut Kroepelien i en pressemelding.

Han sier at bransjen ikke vil fjerne grunnrenteskatten, men endre den så den ikke rammer prosjekter med lav eller normal avkastning.

Dette avvises av Per Sanderud:

– Jeg er uenig med bransjen i at grunnrenteskatten gir feil incentiver. Det er en god skatteform som drar inn overskudd på en effektiv og nøytral måte, sier han.

Minus 3 milliarder - ingen stor dramatikk

Selv om utvalgets oppdrag har vært å se på hvordan Norge kan produsere mer vannkraft, kan ikke Sanderud gi noe anslag på hvor mye mer strøm som kan komme ut av slike omfattende skatteendringer.

Derimot anslår han at inntektene til kommunene samlet vil gå ned med omtrent 3 milliarder kroner.

– Veldig mange kommuner får kraftinntekter, og noen få får mye. Kommunene får totalt 400 milliarder kroner i overføringer fra staten. Kraftinntektene utgjør 14 milliarder, og her snakker vi om minus 3 milliarder. Hvor dramatisk er det? Det er ingen stor dramatikk, sier Sanderud.