Mattilsynet om solkraftverk: – Fornuftig å legge et føre-var-prinsipp til grunn

I sommer har byggingen av sju solkraftverk vært på høring. Det største av disse er Kværnesmoa solkraftverk i Rendalen i Innlandet. Hafslund Magnora Sol er søkeren, og den søkte effekten til anlegget på 126 MW.

Kværnesmoa solkraftverk er på høring fram til 22. august, men Mattilsynet har allerede sendt inn en fem sider lang uttalelse til NVE.

Der skriver tilsynet at det er stor pågang av søknader om solkraftverk i Norge. De mener at kunnskapsgrunnlaget er for lite til å vite hvordan solkraftutbygginger kan påvirke deres sektorområder, altså drikkevann, dyre-, fiske- og plantehelse, i visse tilfeller.

– Vi mener at det er viktig at konsesjoner gis på et korrekt og godt nok kunnskapsgrunnlag. Det er fornuftig å legge et føre-var-prinsipp til grunn i disse sakene. Samtidig er det viktig å være klar over at det bygges solkraft i vidt forskjellige biotoper, fra relativt kystnære områder til høyfjell. Alle saker må vurderes individuelt, skriver spesialinspektør Helge Heimstad i en e-post til TU.

Seksjonssjef Anette Ødegård i NVE kommenterer dette i en e-post:

– NVE jobber kontinuerlig med å utvikle veiledningen for konsesjonssøknader for bakkemontert sol. Det er en målsetting å sikre god avveining mellom alle hensyn som gjør seg gjeldende i disse sakene.

Endrer biotop

Kværnesmoa solkraftverk er planlagt bygget i en skog. I uttalelsen skriver Mattilsynet at utbyggingen ville ført til endring fra skog «til åpne enger med gress/blomster».

– Rent praktisk vil bygging av solkraftverk i skogbrukslandskap medføre to umiddelbare konsekvenser. Det etableres et større gressbevokst område der det før var skog, og det samme området må gjerdes inn. Det medfører en radikal biotopendring i planområdet, samt at beitemuligheten for hjortevilt forsvinner i det samme området, skriver Heimstad.

Han legger til at selv om denne endringen er en ulempe for noen arter, kan andre få nytte av den.

– Endringen behøver ikke nødvendigvis å være negativ, da den gir fordel for noen arter og ulemper for andre. Uavhengig av det er det viktig å etablere et kunnskapsgrunnlag for fremtidige avgjørelser, skriver Heimstad.

Han mener at de etablerer dette kunnskapsgrunnlaget gjennom erfaringer de får av å delta i høringsrunder.

– En eventuell forurensing kan akkumuleres over tid. Skade på biotop/endring av biotop forsterkes over tid. Å etablere en hogstflate skaper en stor endring i biotop, men denne vil gro til naturlig. En solkraftverk vil være i drift ca 25-30 år, og konsesjonen kan muligens forlenges. Biotopendring kan nesten regnes som permanent.

Aluminium til vannkilder

En annen bekymring Mattilsynet har skrevet om i uttalelsen, er knyttet til drikkevann. De skriver at «økt avrenning av aluminium til vannkilder» har blitt dokumentert etter grunnarbeider for bygging av solkraftverk.

Ved siden av stedet der Kværnesmoa solkraftverk er planlagt, renner elven Mistra, som er kjent for storørret.

– NVE har gitt konsesjon til uttak av vann til oppdrettsanlegg i Mistra. Vanninntaket ligger i nedre del av avrenningsområdet til solkraftverket. Aluminium i vann kan ha negative effekter på fiskehelsen. Det er derfor en aktuell problemstilling for Kværnesmoa solkraftanlegg, skriver Heimdal i e-posten.

Ønsker en «grundig vurdering»

TU har tidligere skrevet at Mattilsynet klaget på konsesjonen til et solkraftverk på Grasmo i Eidskog kommune på grunn av fare for at fugler skal forveksle solcellepaneler med vann og kollidere.

Konsesjonen til Magnormoen solkraftverk, som ligger i samme kommune, har også fått en klage fra Mattilsynet. Klagen var basert på faren inngjerdingen av solkraftverket utgjør for viltet, da deres retningsmønster kan bli påvirket. Da er sjansen større for at de krysser en bilvei eller jernbanen, noe som kan føre til flere påkjørsler.

–I begge disse sakene ble Mattilsynets innspill i stor grad sett vekk fra. Det positive er at vi ser at NVE har endret veileder for utredning av solkraftsaker så den dekker Mattilsynets sektorområder bedre, skriver Heimstad i e-posten.

I uttalelsen til Kværnesmoa solkraftverk skriver Mattilsynet: «Som sektormyndighet vil vi presisere at det er viktig at det gjennomføres en grundig vurdering av våre innspill og kommentarer som er sporbar ved høring».

Dette svarer seksjonssjef Ødegård fra NVE om Mattilsynets uttalelser:

– I konsesjonssaker får vi høringsinnspill om en rekke ulike temaer. Innspillene er en viktig del av konsesjonsbehandlingen, og vurderes grundig. Når det gjelder de to solkraftverkene i Eidskog kommune, har Mattilsynet bedt NVE sette krav om overvåkning av fuglekollisjoner og utredninger av påkjørsler av hjortevilt.

– Vi har vurdert at solkraftverkene ikke vil medføre stor risiko for hjortevilt eller fugl, og har derfor ikke stilt krav om en slik oppfølging. Mattilsynet har klaget på vedtaket, og neste steg i prosessen er at vi vil gå gjennom klagepunktene og vurdere om det er grunnlag for å endre vedtakene.