Martin Linge-prosjektet har nesten doblet i pris

I oktober i fjor ble det kjent at Martin Linge-feltet sprekker med 85 prosent. Operatør Equinor kunne legge til 7,9 milliarder kroner på totalprisen for nordsjøutbyggingen – som da var oppe i 56 milliarder kroner.

Det gjorde det til den tredje største overskridelsen på norsk sokkel de siste 20 årene.

Med en rekke utsettelser og problemer det siste året, blant annet må Equinor bruke 2 milliarder kroner på å bore tre brønner på nytt, var det ventet at kostnadene i prosjektet ville øke, når nye, oppdaterte tall ble presentert i dag.

Nå er det klart at prosjektet er blitt nesten dobbelt så dyrt som det som ble forespeilet i utbyggingsplanen. Med en 96 prosent økning i kostnader, ligger totalsummen nå på hele 60 milliarder kroner.

Også Njord Future og Johan Castberg-prosjektene er blitt betydelig dyrere det siste året.

Se oversikten over kostnadene i alle pågående oljeutbygginger på norsk sokkel nederst i artikkelen.

3,6 milliarder mer

I en pressemelding skriver Equinor at prosjektet nå er utsatt til sommeren 2021.

– Siden PUD i 2012 har kostnadene for Martin Linge økt med nær 30 milliarder 2020-kroner, en kostnadsøkning på 96 prosent. Prosjektet skulle etter planen fra daværende operatør Total startet opp i 2016. Equinor overtok operatøransvaret og Totals 51 prosent eierandel i 2018. Oppstart er utsatt til sommer 2021, skriver selskapet.

Equinor opplyser videre at Martin Linge i mars måtte demobilisere all bemanning på grunn av covid-19, og senere remobilisere med begrenset bemanning i henhold til nye smitteverntiltak.

– Siden i fjor har kostnadsestimatet økt med 3,6 milliarder kroner. Det er estimert at halvparten skyldes covid-19 smitteverntiltak, i tillegg kommer økt arbeidsomfang på plattformen og boring av opptil 3 nye brønner som Equinor meldte om tidligere i høst, skriver oljeselskapet.

I statsbudsjettet opplyses det at økningen i investeringsanslaget i hovedsak skyldes vekst i anslagene for ferdigstilling av plattformen, styrking av prosjektorganisasjonen, endring i boreprogram og valutaeffekter. Tre nye gassbrønner som må bores og effekter forårsaket av Covid-19 er også inkludert i de økte kostnadene det siste året.

– Et krevende felt

I fjor ble det klart at Martin Linge-sprekken, målt i absolutte tall, havner på tredjeplass over overskridelser på norsk sokkel siden år 2000, bak Ormen Lange og Snøhvit LNG. Med nye overskridelser i år er prosjektet nå på andreplass, kun slått av Ormen Lange, som ble 43,5 milliarder dyrere enn planlagt (i 2019-kroner).

Equinor vil ikke oppgi hva balanseprisen på oljefeltet nå ligger på.

– Det er et krevende felt. Fremtidig oljepris og levetid vil være med på å definere lønnsomheten i det. Men det som er vårt fokus nå, er å gjøre prosjektet så godt og sikkert som mulig, slik at vi kan få til en sikker oppstart neste sommer, sier pressetalsperson Fredrik Jebsen Bråten til Teknisk Ukeblad.

2020: Korona, brønntrøbbel og tennkilder

Bare det siste året har feltet hatt store problemer. I mars 2020 ble det meldt om koronasmitte på Martin Linge-feltet, og aktiviteten måtte reduseres til smittesituasjonen er avklart.

I april i år kunne Energi24 fortelle at Equinor har problemer med en injeksjonsbrønn på feltet. Den kan ikke brukes som planlagt på grunn av integritetsproblemer, og Equinor må søke Miljødirektoratet om å få slippe ut produsert vann, noe de får tillatelse til.

Så i begynnelsen av september kom meldingen om at Equinor må bruke 2 milliarder kroner på å bore nye brønner for gassproduksjon. Fire gassbrønner som ble forboret på Martin Linge, før Equinor overtok i som operatør i 2018, har påviste mangler ved brønnbarrierene som gjør at de vurderes som ikke egnet for sikker produksjon.

Som om ikke det var nok, er det i oktober avdekket nye avvik på plattformen. Petroleumstilsynet har i et tilsyn oppdaget feil med tennkilder på Martin Linge.

– Vi fant flere avvik knyttet til tennkilder. Det er per definisjon ikke bra med brudd på regelverket når det gjelder kontroll med tennkilder, sa Øyvind Midttun, pressekontakt i Ptil, til TU.

Problemer fra start

Det siste årets problemer er likevel bare toppen av isfjellet. Allerede et par år etter at utbyggingsplanen ble levert i 2012, kom de første meldingene om problemer. Siden har det vært meldt om nye overskridelser i prosjektet hvert år, i tillegg til en rekke utsettelser.

Dyrere undervannsanlegg, engineeringproblemer med plattformdekket, svekket kronekurs, store avvik i prosjektet, manglende vedlikehold og renhold av utstyr, varmekabler uten isolasjon, produksjonsbrønner uten godkjente barrierer. Dette er bare noe av det som har gjort at byggingen av plattformen har tatt lenger tid og at regningen på prosjektet har økt.

I 2017 var det også en dødsulykke på verftet i Sør-Korea, hvor en kran veltet over en av modulene på Martin Linge. Seks personer mistet livet i ulykken.

Her kan du leser hele historien om alt som har gått galt i Martin Linge-utbyggingen.

Castberg-problemer

Også Johan Castberg-utbyggingen har støtt på store problemer det siste året. Prisen på prosjektet har økt med 3,4 milliarder kroner.

Byggingen er utsatt på grunn av koronatiltak, og i juli ble det kjent at Equinor hadde oppdaget store problemer med kvaliteten på sveisingen i skroget.

På toppen av det er det oppdaget feil i analyseprogrammet fra DNV GL, som brukes til utmattingsberegninger for skroget.

I begynnelsen av september besluttet Petroleumstilsynet å starte en gransking av prosjektet, for å finne årsakene til at prosjektorganisasjonen på Johan Castberg ikke har avdekket sveise- og analysefeilene på et tidligere tidspunkt.

Likevel sprekker bare Johan Castberg med 6 prosent sammenliknet med utbyggingsplanen. Den totale prislappen er nå på 53,4 milliarder kroner – en økning på hele 2,8 milliarder kroner fra utbyggingsplanen (i 2020-kroner). Opprinnelig var kostnadsanslaget på 50,5 milliarder kroner i PUDen (utbyggingsplanen) som ble godkjent i 2018.

Utsetter Castberg-start til 2023

OED skriver i budsjettdokumentet at det har vært en positiv kostnadsutvikling siden PUDen for Johan Castberg. Årsaken er forbedringer på undervannsanlegg, marine operasjoner samt boring og komplettering, ifølge departementet.

Totalt er investeringsanslaget i prosjektet redusert med over 1,5 milliarder, dersom man ser bort fra valutaeffekter. Men det estimerte valutatapet er på omtrent 4,4 milliarder som følge av svekket krone.

Det forklarer at investeringsanslaget likevel har økt med 2,8 milliarder kroner.

Utbyggingen er også rammet av lavere aktivitet på verftene som følge av nødvendige smitteverntiltak på grunn av Covid-19-pandemien, skriver departementet. Pandemien har ført til at kostnadene har økt med omtrent 2,5 milliarder kroner.

Equinor utdyper problemene i en melding: «Leveransen av skroget er ett år forsinket. Verftet i Singapore har vært helt stengt ned og har fortsatt kraftig redusert bemanning. Arbeidet med å utbedre sveiser på skroget pågår», skriver selskapet.

Departementet omtaler også problemene med sveisearbeid på skroget. «Det er også andre endringer inkludert økning i kostnader knyttet til lavere produktivitet på prosessmodulene og utbedring av sveisearbeidet på skroget til produksjonsskipet. Det pågår fortsatt arbeid for nødvendig utbedring av sveisearbeid», heter det i budsjettforslaget.

Planlagt oppstart av produksjonen er nå utsatt til mot slutten av 2023, i første rekke på grunn av Covid-19, kommer det frem.

I meldingen fra Equinor heter det at Johan Castberg fremdeles er et prosjekt med god lønnsomhet.

Sprekker med 53 prosent

Det er likevel Njord Future som står for den største økningen i kostnader fra i fjor, med nærmere 4 milliarder kroner.

Det er en økning på 53 prosent fra utbyggingsplanen, som ble levert i 2017. Prosjektet skulle opprinnelig ha en prislapp på 16,1 milliarder kroner, men har totalt økt med 8,5 milliarder – til 24,7 milliarder kroner.

Økningen skyldes, ifølge Equinor, i hovedsak at arbeidet med levetidsforlengelse av Njord A-plattformen er mer omfattende enn antatt, og oppgraderings- og tie-in-arbeidene på Njord Bravo har økt i omfang.

– Siden i fjor har investeringsestimatet økt med nærmere 4 milliarder kroner. Omtrent halvparten av dette knyttes til forsinkelser i forbindelse med covid-19-tiltak og forlenget prosjektgjennomføringsperiode, skriver selskapet.

Njord future-prosjektet skal hente ut forventede gjenværende ressurser på 175 millioner fat oljeekvivalenter på Njord- og Hyme-feltene.

Her er tallene

Rystad-analytiker Emil Varre Sandøy mener tallene som ble lagt frem i dag var som ventet.

– Selv om det er sprekker, så er det ikke så mange overraskelser, sier Sandøy om investeringsanslagene som ble lagt frem.

– Alle økte anslag siden i fjor skyldes først og fremst Corona. Det er utenfor selskapenes kontroll. Sånn sett var det som kom veldig forventet, forteller han.

Figuren under viser hvilke pågående utbyggingsprosjekter som sprekker mest og minst sammenliknet med opprinnelig estimat. Målt i prosent.

Tabellen under viser investeringsanslagene for alle prosjekter under utbygging på norske sokkel.

(Alle absolutte tall i milliarder 2020-kroner)