Må varme opp oljen ved stans: Nå har Fenja-feltet startet produksjonen

Nå har Fenja-feltet i Norskehavet startet produksjonen. Det melder operatør på feltet, Neptune Energy. Feltet inneholder mellom 50 og 75 millioner fat olje og gass, hvorav 75 prosent er olje.

Det er et havbunnsfelt knyttet til den Equinor-opererte Njord A-plattformen. En 36 km elektrisk rør-i-rør-produksjonsledning transporterer oljen fra Fenja-feltet til plattformen for prosessering og transport. Det er verdens lengste oppvarmede produksjonsrør.

Denne teknologien er helt nødvendig for at et felt som Fenja skal bygges ut, fordi oljen har et høyt innhold av voks, og blir géléaktig i konsistensen dersom den kommer under en viss temperatur.

Å få til dette har krevd mye teknologiutvikling og spesialdesignede løsninger.

– Det er godt å komme i gang, få åpnet opp den første brønnen og se at ting fungerer. Selv om feltet har gått gjennom en nøye uttesting på Njord før oppstart, så er det en lettelse for alle som har drevet med dette prosjektet i mange år å se at teknologien fungerer som planlagt, sier Neptune Energys administrerende direktør i Norge og Storbritannia, Odin Estensen, til TU.

Flere rekorder

Teknologien kalles electrically trace-heated pipe-in-pipe solution (ETH), og er kort forklart et produksjonsrør med varmekabler. Teknologien er utviklet i samarbeid med Technip FMC.

I normal produksjon holder oljen på Fenja en høy nok temperatur til at den forblir flytende, men ved stans blir den kaldere og blir som en gélé som plugger igjen rørene. I tillegg har de problemer med det som kalles hydrater, en blanding av is og gass, som kan gi isdannelser om oljen blir for kald.

Uten denne teknologien hadde de med andre ord ikke kunnet bygge ut Fenja-feltet.

De spesielle produksjonsrørene er tunge og veier hele 431 kilo per meter, og det måtte brukes et kraftig installasjonsfartøy for å legge rørene. Og siden varmekablene ligger inne i ringrommet på et rør-i-rør, kan de heller ikke byttes ut eller repareres. Dermed må de fungere til feltet er ferdig å produsere om omkring 15 år.

– Det er en risiko ved å benytte seg av en helt nyutviklet teknologi som dette. Det viktige har vært at vi har nok backup-løsninger inkludert i designet, dersom noe skulle feile. Mange av disse er fortsatt intakte, og det er nyttig, når vi ser for oss en femten års levetid, sier Estensen.

Han påpeker at det har vært fokus på detaljdesign, og de har jobbet tett på leverandører og underleverandører, når løsningene har blitt skrudd sammen, for å være sikre på at det skulle fungere.

Det rekordlange oppvarmede produksjonsrøret er for øvrig ikke den eneste verdensrekorden til Fenja-utbyggingen. I 2020 gjennomførte Neptune Energy og Seadrill den aller første dobbeltboringen fra en havbunnsramme noensinne på Fenja-feltet. Med riggen West Phoenix boret de to brønner samtidig – som førte til en halvering av borekostnadene.

To år forsinket

Det er funnet Pil fra 2014 som utgjør Fenja-feltet. Det er bygget ut med to havbunnsrammer, med en vanninjektor og en gassinjektor som trykkstøtte.

På topp er det forventet at Fenja vil produsere 35.000 fat olje og gass per dag. Feltet har en balansepris på 45 dollar per fat.

Sluttsummen på utbyggingen skal ifølge Neptune ligge på 10,6 milliarder kroner, omtrent det som ble estimert i utbyggingsplanen. Utbyggingen har tatt en del lenger tid enn opprinnelig planlagt, blant annet på grunn av pandemien, med en forsinket oppstart på to år.

– Vi har hatt noen forsinkelser, ved at det tok lenger tid før Njord-plattformen ble klar for oppstart. Dette var under pandemien, og da vi så hvordan bildet utviklet seg, så parkerte vi boringen midtveis og gjorde det mulig å justere på utbyggingsløsningen. Det gjorde at vi klarte å holde kostnadene nede, forklarer Estensen.

Neptune har blant annet redusert utbyggingen med to brønner og endret plasseringen på de opprinnelige brønnene.

Bue-funnet like ved var opprinnelig planlagt som en del av utbyggingen, men det ble etter hvert klart at det ikke har ressursgrunnlaget som trengs. Det ble gjort en avgrensingsboring av Bue i 2020 som er til analysering, men for å fullt ut forstå reservoaret, må Pil ha produsert i minst seks måneder. Først da vil de kunne ta stilling til om Bue også kan bygges ut.

Oljeselskapet ser også muligheter i et annet prospekt i området, som ligger nært nok til at et funn her vil kunne være mulig å bygge ut. Prospektet heter Vidsyn, og selskapet planlegger å bore en letebrønn her, trolig i 2025.

Vår Energi, Sval Energi og DNO er partnere i feltet.