Liten tro på Equinors hydrogeneventyr: Urealistisk, mener eksperter

– Å herregud, det er vanskelig å holde på den positive stemningen.

Det er reaksjonen fra ingeniør og professor Brian Vad Mathiesen når han blir presentert for Equinors planer om å bruke CO₂-rensing for å erstatte gass med hydrogen i et gasskraftverk i Nederland.

– Det er prisverdig om man vil forske på dette i noen små prosjekter, men la oss andre se på de realiserbare løsningene som kan innføres i 2050, sier Mathiesen.

Økonomisk urealistisk

Han forsker på energisystemer ved Aalborgs Universitet. Det er særlig økonomien i prosjektene han ser på som lite realiserbar.

– Storbritannia sier at de skal bruke hydrogen i gassnettet. Det er en dypt uansvarlig tilnærming, sier Mathiesen.

Equinor deltar også i dette prosjektet. Det heter North of England og er foreløpig bare er på tegnebrettet.

Mathiesen mener det er en dyr og tungvint løsning på et energibehov som heller bør fylles med fjernvarme, varmepumper og andre mer lavthengende løsninger.

– Elektrolysesporet ser lovende ut

Torjus F. Bolkesjø, professor innen miljøvitenskap ved NMBU, tenker i samme baner.

– Jeg er litt usikker på om gass med CCS er i framtida, da må det i så fall bli billigere enn sol og vind, sier Bolkesjø.

Han legger til at gass uten CO2-fangst og lagring trolig vil ha en rolle en god stund ennå, mens hydrogen kan bli aktuelt på lengre sikt:

– Men når Europa kommer til fornybarandeler på 70–80 prosent, vil behovet for lagring over lengre tidsrom være så stort at hydrogen kan bli en del av løsningen. Det vil også være etterspørsel etter «rent» hydrogen til industrielle prosesser. Fallende kostnader for vind- og solkraft og batterier gjør at elektrolysesporet ser lovende ut. Men man skal være forsiktig med kåre teknologivinnere 20 år frem i tid, sier Bolkesjø.

– Bruker hydrogen som unnskyldning

Per Espen Stoknes, økonom og førsteamanuensis ved BI og politiker for MDG, tror ikke hydrogen fra gass har noen sjanse i priskonkurransen:

– Det er jo komisk når disse gutta betviler lønnsomheten i havvind, men tror på lønnsomhet i CO₂-fritt hydrogen fra gass. Dette skal altså hentes opp fra Nordsjøen, dampreformeres, renses for CO₂ – som så komprimeres og pumpes ned under bakken, sukker Stoknes.

Han peker på at hydrogen vil kreve mye ny infrastruktur fordi mye hydrogen gjør stålet i vanlige gassrør sprøtt.

– Hydrogen må dessuten kjøles ned til -250 grader eller gjøres om til ammoniakk for å fraktes på skip, og så dekomprimeres og forgassers i nye havneanlegg. Equinor er glade i å snakke om hydrogen med CCS, men når det kommer til stykket skal staten betale, sier Stoknes.

Tror hydrogen fra sol og vind vil vinne

Han mener Equinor bruker hydrogenplanene som unnskyldning for å produsere gass som før

– Equinor og Norsk Olje og Gass skryter av at norsk gass har reddet Storbritannia fra kullet, men det er først og fremst energisparing og fornybar energi som står bak. Gass utgjør under en tredel. Gassforbruket i England har gått ned 25 prosent de siste femten årene.

Også Anders Bjartnes, redaktør i Energi og Klima, tror lokalprodusert, grønt hydrogen vil vinne.

– Å gjøre dette med billig vind og sol der hydrogenet skal brukes er langt enklere, og man får ingen CO₂ man må lagre. Heller det enn å hente gass tusenvis av meter under havbunnen oppe ved Nordpolen, frakte den i rør, gjennomføre en industriell prosess, og få masse CO₂ som skal fraktes tilbake til Vestlandet, sier Bjartnes.

– Ikke den nye oljen

Han spørs seg om norske politikere har et realistisk syn på mulighetene for en norsk hydrogenindustri.

– Eller overselger olje- og gassbransjen dette potensialet? Å finne ny gass som er så billig at den kan konkurrere med annen hydrogenproduksjon i verden, til tross for at den trenger mye prosessering og nye rør til Europa. Det har mange usikkerhetsmomenter ved seg, for å si det forsiktig.

I fjor kom en Sintef-rapport skrevet på oppdrag fra NHO, LO, Fellesforbundet, Norsk Industri, Norsk olje og gass, og Industri Energi. Den skisserer opptil 40.000 arbeidsplasser knyttet til hydrogenproduksjon og CO₂-lagring i Norge i 2050.

– Jeg har lest rapporten grundig, og det er ikke realistisk i det hele tatt. Aktørene bak rapporten hadde stått seg på å være mer edruelige både på volum og skala. Dette er ikke den nye oljen, men kan under gitte forutsetninger være et supplement i omstillingen vi holder på med, sier Bjartnes.

Elektrolyse-prisen på vei ned

Bloomberg New Energy Finance la i juni fram sin årlige rapport om verdens energifremtid. Hovedtrenden er at sol og vind tar over elektrisitetsproduksjonen, særlig i Europa. Men på grunn av store vær-variasjoner i produksjonen, kan man ikke fylle systemet 100 prosent med sol og vind. Resten må fylles med kjernekraft, biogass og grønt hydrogen, ifølge rapporten.

Sjefanalytiker bak rapporten, Seb Henbest, er i utgangspunktet positiv til Equinors løsning med å CO₂-rense gass for å lage hydrogen.

– Men det utfordrende hvis man ikke har riktig geologi. Og som en bred, universell løsning er det mer tvilsomt om det blir kostnadseffektivt, sier Henbest til Teknisk Ukeblad.

Han mener det er mer sannsynlig at elektrolyseanlegg blir billigere.

– Det er enklere å både bygge og skalere, og prisen har allerede falt – mer enn vi trodde. Om noen år ser man for seg at grønt hydrogen fra elektrolyse blir kostnadseffektivt, til formålet. Det blir ikke billigere enn vindkraft, men billigere enn alternativene man har for eksempel i industrien, sier Henbest.

Equinor: Skjer ikke raskt

Så hva med Equinor selv – tror de at hydrogen fra gass med CCS kan bli konkurransedyktig på pris?

– Den muligheten finnes. Man må satse i alle retninger, og hydrogen er en del av bildet. Hydrogen fra fornybar energi er også en mulighet, men det er dyrt og ineffektivt. Da kan hydrogen fra gass bli aktuelt. Skal det bli lønnsomt må vi ha nok gass og en betalingsvilje for karbon som gjør CCS mulig. Og man må ha verdikjeden på plass. Men det er ingen grunn til å tro at dette vil vokse veldig fort på veldig kort tid, sier Equinors sjeføkonom Eirik Wærness.

Han beskriver det globale energisystemet som «en supertanker som blir stadig større og vanskeligere å snu».

– Hvert driftsmiddel har lang økonomisk levetid. Et fly som settes i trafikk nå, vil fly til 2050. Det samme gjelder skipsflåten og mye mer, så rask endring er en utfordring. Dette blir ikke en gratis omstilling, men vi kan få høyere vekst etterpå, sier Wærness.

Både Equinor og Bloomberg New Energy Finance anslår at gass-etterspørselen i 2050 blir omtrent like stor som i dag, fordi man vil trenge gass som backup i perioder hvor vinden ikke blåser og sola ikke skinner.

– Skulle vi finne mye ny gass på norsk sokkel, kan muligheten til å selge den etter hvert bli påvirket av å gjøre den til hydrogen. Men det forutsetter betalingsvilje, og det må være billigere enn å ha stor overkapasitet på vind- og solenergi, sier Wærness.