Ligger an til at Norcem selv må ta regningen for overskridelser på CO2-fangst

Tidligere i år ble det klart at Norcems CO₂-fangstprosjekt på sementfabrikken i Brevik har blitt totalt 1,3 milliarder kroner dyrere enn opprinnelig planlagt.

Norcem og eier Heidelberg Materials har forhandlet med norske myndigheter om hvordan regningen skal fordeles. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett skriver Olje- og energidepartementet nå at de har kommet frem til et forslag til løsning med sementprodusenten.

Den innebærer at Norcem dekker overskridelsene i prosjektet, mot at staten gir et oppstartstilskudd på 150 millioner kroner. I tillegg får Norcem beholde en større del av et eventuelt overskudd.

Per Brevik, bærekraftsdirektør i Norcem, sier til TU at de er fornøyde med resultatet av forhandlingene.

– Dette er en løsning vi kan leve med. Vi har diskutert mye og brukt tid på å komme frem til dette, men det er en løsning begge parter er fornøyde med, sier han til TU.

– Stor sum

Brevik poengterer at det er en forutsetning at avtalen godkjennes både i Stortinget og i Heidelberg-systemet.

– Så tror jeg jo at det blir ja fra begge kanter, men det er noe som må på plass, understreker han.

Han påpeker at det har vært god dialog hele tiden og at de har hatt gode diskusjoner med departementet.

Brevik viser også til at de forholder seg til økningen i maksimalbudsjettet, og at denne ikke er like stor som økningen kvalitetssikrerne legger til grunn, med 800 millioner, i stedet for 1,3 milliarder kroner.

– Det er fortsatt en stor sum, men så får vi se hvor vi til slutt lander. Og Heidelberg har sagt at det er ok, sier Brevik.

Økningen kommer som følge av prosjektendringer, endrede funn i grunnen og ved riving av gamle bygg – i tillegg til virkningene av pandemien og krigen i Ukraina. Det er i tillegg ventet at prosjektet blir forsinket med omkring seks måneder, med ny planlagt oppstart i mars 2025.

Får beholde mer av overskuddet

I tillegg til et oppstartstilskudd på 150 millioner, vil Norcem også få beholde en større del av et eventuelt overskudd.

Overskuddet det her er snakk om kommer fra kvotene de har fått, på de volumene som blir fanget.

– Det er dette du kan se på som inntekten vår i prosjektet. Kvoteprisen har hele tiden vært det store usikkerhetsmomentet. Da vi laget avtalen med staten lå CO₂-prisen på rundt 30 euro. I dag er den på 80-90 euro. Det gir et annerledes regnestykke, og vi får nå beholde en større del av dette, siden vi også tar en større del av regningen, forklarer Brevik.

Tre milliarder kroner dyrere

CO₂-fangstprosjektet er en del av Langskip, det norske fullskalaprosjektet for CO₂-fangst, -transport og -lagring.

I mars ble det klart at også det andre CO₂-fangstprosjektet her sliter med økte kostnader, og viste til at oppdaterte estimat viser en så kraftig prisøkning på utstyrsleveranser at det vil føre til at prosjektet overstiger investeringsrammen. Blant årsakene er inflasjon, geopolitisk instabilitet og redusert kronekurs.

Hafslund Oslo Celsio skal etter planen fange CO₂ fra avfallsforbrenning på Klemetsrud i Oslo, men har nå sett seg nødt til å sette hele prosjektet på vent, mens de forsøker å få ned kostnadene.

I revidert nasjonalbudsjett kommer det frem at kostnadsestimatet nå er om lag tre milliarder kroner høyere enn da investeringsbeslutningen ble tatt i fjor sommer.

Til TU har selskapet tidligere fortalt at problemene har stått i kø for prosjektet siden oppstarten.

Prosjektleder måtte erstattes, mellomlageret må ha ny plassering på havna, innkjøringen til anlegget må flyttes, sprengladningene må reduseres i styrke og det må bygges ny trafostasjon, som ikke blir klar til oppstart av CCS-anlegget – for å nevne noe.

– Ingen drahjelp

Det er ikke lagt opp til noen økte tilskudd til prosjektet i revidert nasjonalbudsjett, men OED skriver at forskyvningen av prosjektet vil føre til mindre behov for bevilgninger i 2023.

Det møter reaksjoner blant andre fra Zero, som peker på at det ikke er funnet midler til en rekke viktige klimatiltak og klimaprosjekter og viser spesielt til CO₂-fangst på Klemetsrud.

– De opplever nå at store kostnadsøkninger og svak krone truer gjennomføring. De får ingen drahjelp i revidert budsjett. Nå har finansministeren funnet plass til saker som kanskje kan mobilisere velgere i lokalvalg, men som gjør lite for å sikre grønt skifte og dermed gode liv i kommunene i framtida, sier Zero-leder Sigrun Aasland i en melding.