energi
Leverer du mer enn 100 kW fra egne solceller utløser det avgifter
De som leverer mer må betale en avgift avgift på 1,35 øre for hver kWh som mates inn på det ordinære nettet.
Flere politiske partier sier til TU at regelverket rundt solceller må bli enklere. Fra RME, Reguleringsmyndigheten for energi, har Teknisk Ukeblad fått tilsendt en kortversjon av dagens regler.
Grensene som er satt opp under gjelder for kunder som har installert i solceller og som ikke har høyspenningsanlegg eller omsetter kraft til andre kunder.
Under 100 kW levert inn på nett
Kunden er plusskunde. Trenger ingen form for konsesjon og er fritatt fra å betale fastledd for innmating. 100 kW tilsvarer mer enn 500 m2 med solcellepaneler.
Over 100 kW levert inn på nett
Trenger ikke konsesjon. Må betale fastledd for innmating. Satsen er på 1,35 øre/kWh basert på overskuddet som kunden mater inn på nettselskapets nett.
Over 100 000 kWh (1 GWh) midlere årsproduksjon pr. organisasjonsnummer
Kraftprodusenter med under 1 GWh i midlere årsproduksjon behøver ikke søke om omsetningskonsesjon for konsesjonsperioden 2021-2024. Grensen gjelder for kraftproduksjon som er samlet i ett organisasjonsnummer. Dersom det er flere kraftverk i et organisasjonsnummer, må summen av midlere årsproduksjon for disse kraftverkene være under 1 GWh for at virksomheten skal slippe å søke om konsesjon.
Omsetningskonsesjonen er en tillatelse til å selge strøm. Man søker om omsetningskonsesjon ved å sende inn et kortfattet skjema i Altinn.
Individuell måling av bygninger
Det er i utgangspunktet krav til (anleggs)konsesjon for alt fordelingsnett. Dersom det er bygg med registrerte boenheter skal disse boenhetene måles og avregnes av nettselskapet. Det må derfor være det lokale nettselskapet (områdekonsesjonær) som eier og bygger nettet frem til de enkelte byggene med boenheter.
Lavspenningsnett som eies og brukes av kunden selv – dvs. går mellom bygg som har samme eier og bruker og som ikke passerer over andres eiendommer kan etableres uten at det er krav til anleggskonsesjon. Slike nett kalles kundespesifikke lavspenningsnett. Et eksempel er enebolig og garasje og gårdsbruk med flere uthus.
NVE gir normalt ikke konsesjon til andre enn eksisterende nettselskap med mindre det er tekniske begrunnelser for å tildele slik konsesjon. Bakgrunnen for denne praksisen er at vi mener at det blir en mest effektiv utvikling av nettet dersom det er områdekonsesjonær som bygger frem til den enkelte kunde. Det er også slik at ved å koble sammen flere kunder bak felles tilknytningspunkt mot nettselskapet, så reduseres kundens nettleie selv om det ikke gjenspeiles i reduserte kostnader for nettselskapet. Besparelsen som kunden oppnår, vil da bli dekket av nettselskapets øvrige kunder.